Mistet broren sin. Startet prosjekt for forebygging av selvmord

­Temaet i Samtiden 2-2023 er selvmord. Alle artiklene om temaet kan leses her.

­Da broren tok sitt eget liv, bestemte Nina Mosling Evensen at hun ville gjøre noe. Hun og familien ville bidra på en eller annen måte til å skape mer bevissthet rundt psykisk helse hos unge, særlig unge gutter.

– Lillebror var alene da han døde. Ingen skal noen gang være nødt til å føle at de er alene, forteller Evensen.

Innsamlingsaksjon

Christian Mosling Evensen var bare 23 år da han tok livet sitt. Han hadde egentlig oppnådd mye av det han ville i livet. Søsteren forteller at han elsket jobben sin som fisker. Han var kjempepositiv, arbeidsom og en godt likt person. Men de siste årene hadde broren flere utfordringer. Han havnet litt på skråplan, ble sykemeldt og mistet til slutt jobben.

– Da følte han gjerne at han ikke hadde så mye lenger. Til slutt følte hans seg kanskje som en byrde, uten at vi noen gang skjønte det. Han var fortsatt et stort smil og et lys. Og hadde god støtte av familien rundt seg. Den dagen det skjedde, kom derfor som et stort sjokk.

Brorens selvmord utløste et engasjement hos Nina Mosling Evensens familie. Det startet med en innsamling. Evensen forteller at hele familien var enige om sette i gang en innsamlingsaksjon som skulle gå til et eller annet innen psykisk helse og kunne være til hjelp for andre.

Det var hennes samboer sammen med kolleger på jobben hans, som organiserte aksjonen. Christian hadde vært i arbeidspraksis der de siste årene, noe han trivdes godt med. Målet var å samle inn 20.000 kroner, men det endte med over 70.000 kroner som ble gitt til Mental helses avdeling for ungdom på Sotra.

– Vi så da at det var mange som ville være med å støtte og bidra. Det var tydelig at dette er viktig for flere, forteller Evensen.

Må tørre å åpne opp

Til tross for suksessen med innsamlingen så hun og familien at pengene ikke nådde ut til så mange som de hadde ønsket. Litt tilfeldig fikk Evensen kontakt med Ruth Stensland Donovan i nabolaget. Hun ble kjempeinteressert og ble den som etter hvert fikk styrt Evensens engasjement mot det som i dag er prosjektet «Aldri Alene». Donovan ble den første prosjektlederen.

– Det var Ruths stemme som nådde dem som har klart å realisere dette prosjektet videre sammen med henne, og som virkelig fikk dratt det i gang.

Brorens selvmord utløste et engasjement hos Nina Mosling Evensen som førte til opprettelsen av prosjektet «Aldri Alene. Foto: Privat.

Selv var Evensen til å begynne med et ansikt utad på brorens vegne. I dag er hun ikke lenger aktiv i arbeidet, men hun håper at hennes initiativ har vært med til å sette mer fokus på psykisk helse og ungdom, og kanskje spesielt gutter og menn. Det handler om hva som skal til for at en skal kunne tørre å åpne seg opp og snakke.

– Jeg håper at dette temaet er blitt mer synlig og at det er blitt noen arenaer der ungdom kan samles, der de òg har noen å snakke med. Åpenhet har på en måte vært det viktigste, at man må tørre å åpne seg, at man tør å si at man kanskje ikke har det så godt som det ser ut som, forteller Evensen.

– Christian fortalte aldri om de helt mørke tankene han hadde.

Mytebelagt

«Aldri Alene» er i dag et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Øygarden, Bjørnafjorden, Alver, Askøy, Os og Bergen.

Kommunepsykolog Stian Sørheim Espevoll i Øygarden håper at prosjektet «Aldri Alene» kan skape positive ringvirkninger. Foto: Privat.

Therese Helgesen, enhetsleder for rus og psykisk helse i Øygarden kommune, er prosjekteier på vegne av kommunene som står bak «Aldri Alene». Hun understreker at det har vært av stor betydning for prosjektet at Evensen var så åpen om sin brors selvmord og at hun frontet tanken om at dette går ikke, at vi ikke kan miste ungdommer på denne måten.

– Nina ga det et ansikt her i kommunen. Det var veldig viktig for «Aldri Alene». Selvmord er noe som aktiverer noe i alle. Alle har hørt om noen, vet om noen og hvis ikke, så er de redd for noen.

– Vårt hovedfokus er å knuse myter om selvmord, forteller Helgesen.

Et annet sentralt element for prosjektet er å få den kompetansen som eksisterer om selvmord og psykisk helse ut i befolkningen. Helgesen peker på at RVTS-ene (regionale ressurssentre for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) lærer opp DPS-ene (distriktspsykiatriske sentre), Bufdir (barne-, ungdoms og familieetaten) og helsetjenestene i kommunene, men den kompetansen når ikke ut i befolkningen.

– Vi må nå ut til folk gjennom skole og foreldre. Mytene rundt selvmord har vært så sterke at det er ikke noe man skal snakke om; det er smittsomt og vil utløse et skred.

Målet med «Aldri Alene» er å knuse mytene som knyttes til selvmord, ifølge Therese Helgesen, enhetsleder for rus og psykisk helse i Øygarden kommune. Foto: Privat.

Helgesen peker på at disse mytene sitter sterkt i samfunnet. Også helsetjenestene har vært redd for å ta i problemet. Hun er klokkeklar på at det må mer bevissthet inn om selvmord.

– Kompetansen har vi, men den må ut til befolkningen.

Altfor mange

Stian Sørheim Espevoll er kommunepsykolog i Øygarden og en av dem som i dag jobber i «Aldri Alene».  Han forteller at drivkraften for prosjekter er en selvmordsstatistikk som lenge har ligget på et stabilt og for høyt nivå. Rundt 600 tar årlig livet sitt i Norge – og sannsynligvis er det snakk om en god del flere som ikke vises i statistikkene som selvmord.

– På både nasjonalt og regionalt nivå er det lite av tiltak som gjøres for å forebygge selvmord. Det kan være mange grunner for det, som at det kan være vanskelig å måle effekten av slikt arbeid, at det er kostnadskrevende eller at det er organisatorisk krevende, sier Espevoll.

– Og så er det kanskje mange som vegrer seg for å snakke om og jobbe med dette vanskelige temaet.

Han peker på at når en vet at mange går rundt med selvmordstanker og hvor normalt det er, samtidig med at det er mange flere som forsøker å ta livet sitt enn de som faktisk gjør det, så må det sees på som et stort problem.

– Tallene taler sitt tydelige språk. Dette er upløyd mark. Det er ikke gode nok intervensjoner til å skape endring.

Mangler målrettede tiltak

Ifølge Espevoll er noe av tanken bak «Aldri Alene» å utfordre og utforske det som går på selvmord, og se om det er mulig å skape endring gjennom målrettede tiltak. Om ikke annet så å kunne nå ut til noen som får hjelp. Eller skape oppmerksomhet og debatt rundt dette med selvmord.

Håpet er å kunne sette i gang noe som får ringvirkninger. Det gjelder både i måten å tenke om selvmord, måten å håndtere selvmordstanker og forstå dette sammensatte fenomenet, og ikke minst i større grad å tørre og snakke om selvmord.

– I «Aldri Alene» ønsker vi å formidle kunnskap. Vi har blant annet laget en podkast, som vi nå er i gang med en oppfølger til. Der tematiserer vi ikke bare selvmord i seg selv, men ser bredt på psykisk helse og snakker om emner som kan ha noe med selvmord å gjøre, forteller Espevoll.

– Vi har også prøvd å nå direkte ut til ungdommer fra 16 til noen og tjue år som driver med innesluttet eller lukket aktivitet, som gaming.

Samarbeid på tvers

«Aldri Alene» har kjørt gaming-arrangementer med innslag om psykisk helse og selvmord, og der det snakkes om det å være åpen og rekke ut en hånd hvis en trenger hjelp. Prosjektet har også besøkt andre kommuner og snakket om temaet, blant annet for å få flere med på laget. Det har videre vært gjennomført en kartleggingsundersøkelse blant elever, lærere og foresatte på en videregående skole i Øygarden kommune.

– Vi ønsker å gjøre dette til et årlig samarbeid der vi kjører undersøkelser, aktualiserer temaet, bistår inn mot lærerstaben i det å ta denne vanskelig samtalen om selvmord, og nå ut til foreldre som kanskje sitter på hver sin tue og føler seg utrygge og usikre på hvordan de skal håndtere disse spørsmålene.

Espevoll forteller at «Aldri Alene» har som mål å skape noe som kan videreføres til andre kommuner. Det må ikke være nødvendig å oppfinne hjulet hver gang bemerker han.

Nybrottsarbeid

– Det er behov for å kommunisere mer rundt selvmord blant unge. Vi må holde fokuset på denne målgruppen fordi de er i en sårbar fase i livet med mye forventninger, krav og press om å gjøre de riktige valgene, sier Espevoll.

– Det er mange spennende ting vi har lyst å gjennomføre. Noe får vi gjort, men det er slik med nybrottsarbeid at veien blir litt til mens man går. Det vil kreve tenking utenfor boksen, og at vi prøve og feile litt. Men det gjør det også spennende å holde på med.

I nærmeste fremtid planlegges det å kjøre arrangementer på et Sartor kjøpesenter i Øygarden kommune. Der vil ungdommer bli invitert til å delta med spørsmål og svar og paneldebatt. Også næringslivet vil bli invitert for å høre hvordan lokalmiljøet kan jobbe for å holde fokus på temaet og drive med forebyggende arbeid for å forhindre flere selvmord.

«Aldri Alene» har fått prosjektmidler fra Statsforvalteren i Vestland i tre år og er sikret finansiering ut året. Målet er deretter å kunne jobbe videre med prosjektet med eksisterende ressurser.