Stor uenighet: – Inkludering for den ene her er invadering for den andre

Temaet i Samtiden 3-2023 er «kjønn – identitet og biologi». Alle artiklene om temaet kan leses her.

PST rapporterte om en voldsom økning i antallet trusler mot det skeive miljøet i forkant av årets Pride-markering.

Bengt Sigvardsson skriver i Samtiden om hvordan situasjonen er i Georgia. Der holder LHBTQI-bevegelsen en lav profil under feiringene denne måneden. Underholdning og kulturaktiviteter holdes i lukkede miljøer. En Pride-parade har ikke vært på agendaen siden angrepet i 2021.

– Myndighetene sier at de ikke kan garantere sikkerheten vår, sier 27 år gamle Miko Shakhdinarian, som var den første personen som kom til Pride Tbilisi-kontoret etter at det ble angrepet av høyreekstreme under Pride 2021.

I Oslo markerte hundrevis av mennesker 25. juni at det var ett år siden terroren under Pride i fjor.

Oppslutningen om årets Pride i Norge er større enn noensinne. Men det er også motstanden.

Vanskelig offentlig debatt

Blant annet er forståelsen av kjønn og hvilken samfunnsmessig betydning det skal ha, noe som både splitter og polariserer, både i Norge og ellers i verden.

Kjønn er tema i det siste nummeret av Samtiden. Noe av bakteppet er nettopp dette, at debatten om kjønn ofte fremstår uforsonlig og vanskelig, og at den kjennetegnes av steile fronter og heftig meningsutveksling.

– Nå om dagen melder mange av våre klienter at de syns det er ekstra tungt å være trans på grunn av et forenklende og negativt fokus i samfunnsdebatten, har Ingun Wik, avdelingsleder ved Helsestasjonen for kjønn og seksualitet (HKS) i Oslo, tidligere sagt til Samtiden.

Kritisk til endringene i samfunnet

Denne måneden flagges det fra bygninger, balkonger og i gatene. 1. juli arrangeres årets Pride-parade, som er forventet å samle titusenvis av mennesker.

FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold er en landsomfattende organisasjon som «arbeider politisk og sosialt for at mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet skal kunne leve åpent uten frykt for å bli sosialt utstøtt, diskriminert eller trakassert».

FRI og fagavdelingen Rosa Kompetanse, som blant annet tilbyr faglig bistand og undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold til skole- og barnehagesektoren, har etter hvert fått mer plass i samfunnet.

Da Samtiden lanserte utgaven om kjønn, var Margrethe Voll Storaas blant dem som deltok i debatten som panelist.

Hun jobber på Norges idrettshøgskole, der hun er filosofistipendiat ved Institutt for idrett og samfunnsvitenskap. Hun forsker  på en biosemiotisk forståelse av språk og den bevegende, biologiske kroppen.

Hun mener at om folk hadde kjent til hva som står på nettsidene til FRI og kroppssynet til Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI), ville ikke disse organisasjonene blitt brukt til utvikling av nasjonale retningslinjer eller undervisning.

– FRI er i dag en radikalpolitisk lobbyorganisasjon, ikke en nøytral kunnskapsformidler, hevder hun.

FRI er blitt forelagt kritikken, men har ikke kommet med en kommentar. Vi oppdaterer saken om FRI svarer.

Forståelsen av kjønn

Hun mener det hun omtaler som «politisk talentfulle transaktivister» har brukt «tabufisering» av debatten som politisk virkemiddel for å nå et mål:

– Nemlig snu opp-ned på språket om og derav forståelsen av kjønn i lovtekster, skolepensum, helsevesen, media, arbeidslivet og samfunnet generelt, fra at kjønnet vårt er objektivt gitt ved kroppens reproduktive anatomi til plutselig at det er subjektivt gitt ved en tanke «bevist» ved en talehandling.

– En radikal redefinisjon der «du bestemmer ditt eget kjønn, og alle som sier imot deg er transfober som ikke lar ‘deg være deg selv’», sier hun.

– Kjønn er basisen for alles identitet, ikke bare transpersoners, og våre mest intime relasjoner som far, mor, søster, bror, sønn og datter, osv. Det er inngangsbilletten til egne fysiske rom i offentligheten, men også til kunnskapsutveksling i ens identitetsutvikling i viktige kulturelle fellesskap rundt kjønn. Unge homofile eller likekjønnstiltrekkede kvinner og menn har rett til egne slike fellesskap uten heterofile som har redefinert «kjønn» til en uinteressant mentaltilstand til stede, sier hun.

Hun viser til at den lesbiske australske gründeren Sall Grover venter på dommen i et menneskerettssøksmål fra en transperson, som vil være med i appen hennes for lesbiske.

– Inkludering for den ene er her invadering for den andre, sier Storaas, som ikke har noe til overs for mannlige transpersonenes deltakelse i kvinneidretten internasjonalt, og viser til Lia Thomas (svømming), Laurel Hubbard (vektløfting) og Rachel McKinnon (sykling).

Språkets makt

I fjor sendte 23 forskere og samfunnsdebattanter en åpen klage til Store Norske Leksikon (SNL) på grunn av leksikonets artikler om kjønn og seksualitet som de mente var preget av en «ikke-faglig slagside», der de advarte mot at SNL ble «assosiert med pseudovitenskap, metafysikk, propaganda og politisk aktivisme».

Artikkelen de protesterte mot var blant andre skrevet av professor emeritus Esben Esther Pirelli Benestad som har stått fremst i kampen for transpersoners rettigheter i en årrekke.

Dette førte til at flere artikler ble endret.

– Benestad selv la til noe, og så fikk vi inn andre fagfolk som utvidet perspektivet. Jeg syns de hadde rett i noe av kritikken, selv om noen av disse debattantene anklaget oss for å være kuppet av «transmafiaen». Sånne påstander blir det veldig sjelden gode debatter ut av. Det er lite konstruktivt å debattere på høyeste aggresjonsnivå. Men flere av de artiklene var ikke utdypende nok, de burde vært lengre, og det er de blitt nå, sa daglig leder og sjefsredaktør i SNL, Erik Bolstad, til tidsskriftet Prosa.

Storaas reagerer også på hvordan vi snakker om kjønn. Hun er ikke uten videre villig til å legge om språket og bruke de nye terminologiene som er sosialt akseptable i dag.

– Sannhet betinges av språk. Hvis jeg redefinerer ordet «flat» til å referere til den geometriske formen du kaller rund, så er det plutselig sant å si at jorden er flat. Den som styrer språket styrer slik sannheten i praksis.

– Radikal kjønnsideologi redefinerer «kjønn» til å referere til en tanke i hodet «med kroppslige komponenter og deler du kan ta av og på» istedenfor til den helhetlige kroppen som alltid er enten hun- eller hankjønn (også ved de sjeldne interkjønnstilstandene). Krav derifra om andres underkastelse til den enkeltes indre overbevisning rammes inn som minoritetens rettferdighetskamp og en slags skakkjørt frigjøringsbevegelse, sier hun.

Uenighet mellom fagfolk

Debatten forsterkes også av at det også er sterk uenighet mellom fagfolk i Norge om hvilken helsehjelp mennesker med kjønnsinkongruens skal tilbys.

Ingun Wik ved HKS i Oslo har kritisert legene ved Rikshospitalet for å «sykeliggjøre unge med kjønnsinkongruens» og mener de er «uforsvarlig restriktive».

Andre vil ha strammere retningslinjer. 

– Norge skal være veldig stolte av, mener jeg, at vår spesialisthelsetjeneste ved Rikshospitalet later til å ha holdt hodet både kaldt og hevet i møte med et aktivistisk forskningsfelt og uredelige transaktivisters svertekampanjer av deres kompetanse og stramme linje opp igjennom, mener hun.