Torshovteatret skal ikke legges ned.
Håkon Mosvold Larsen / NTB
Torshovteatret blir ikke lagt ned
Flere har kjempet mot nedleggelse, og det har lenge pågått en dragkamp om Nationaltheatrets biscener.
De to biscenene Torshovteatret og Kanonhallen på Løren har blitt holdt i drift på grunn av usikkerhet rundt rehabiliteringen av hovedbygningen i sentrum.
Nå er det klart at teateret ikke har ressurser til å drive begge videre. Det har å gjøre med at rehabiliteringen er satt på vent. Etter all sannsynlighet skal det spilles teater der i nærmere ti år til.
Teatrets ledelse har derfor utredet hva som skal skje med scenene. Nå har de landet på at Torshovteatret skal bevares, og at Kanonhallen skal være en slags midlertidig reserve-scene. Det skriver Aftenposten.
– Vi er usikre på bruken av Kanonhallen. Den vil være overflødig når vi er ferdig med nødvendig sikringsarbeid på Amfiscenen, sier teatersjef Kristian Seltun til avisa.
Andre teater som hovedscene?
Det er over 10 år siden vedtaket om en total rehabilitering av Nationaltheatret ble fattet. Planene ble lagt fram i 2015. Når kostnadene etter hvert kom på bordet, ble det klart at det ble for dyrt å bygge en amfiscene i et tilbygg under bakken på plassen foran hovedbygningen.
Løsningen ble å lete etter en amfiscene et annet sted i byen. Bygninger som egner seg for teaterframføring, er det ikke mange av. De fant ingen bygninger i Oslo som kunne dekke teatrets behov.
Egil Mikkelsen, professor emeritus, tidligere direktør ved Kulturhistorisk museum, har i et innlegg i Aftenposten pekt på at Nationaltheatret ikke er avhengig av at det bygges en ny scene for at de skal kunne gå i gang med rehabiliteringen.
Han mener de i perioder kan få benytte andre teater, men Seltun har avvist denne løsningen. Han peker på at hovedscenen står for 70 prosent av aktiviteten og at de trenger en hovedscene 365 dager i året.
– Situasjonen virker låst. Det har i alle fall ikke så langt vært mulig å finne en scene som rommer flere hundre og som kan stå til Nationaltheatrets disposisjon i flere år, skrev redaktør Magne Lerø i en kommentar i Samtiden i forrige uke.