Ledelsen ved Humanistisk Fakultet ved Universitetet i Bergen har foreslått å kutte to av tre vitenskapelige stillinger ved teatervitenskap. Det skaper sterke reaksjoner.
Marit Hommedal / NTB
Frykter at faget forsvinner: – Tar ikke sitt samfunnsansvar på alvor
– Økonomiske hensyn kan ikke være førende for om helt vesentlige fagmiljøer i humaniora skal beholde sin eksistens.
Det skrev blant annet Hege Knarvik Sande, direktør for scenekunstorganisasjonen Danse- og teatersentrum, i en kommentar med overskriften «Stopp nedleggelsen av teatervitenskap ved UiB» i Samtiden fredag.
Bakgrunnen er at ledelsen ved Universitetet i Bergen foreslår i «Faglig bemanningsplan for 2023–2025» at to av tre vitenskapelige stillinger i teatervitenskap fjernes.
Kun én vitenskapelig stilling knyttet til teatervitenskap gjenstår. Det innebærer mer eller mindre en nedleggelse av faget, skriver Sande.
Forslaget skal behandles på fakultetsstyremøtet 21. mars.
LES OGSÅ: En epoke på vei ut av universitetenes humaniora- og samfunnsfag?
Frykter miljøet forsvinner
Hun får støtte fra flere, blant andre teaterprofessor Jon Refsdal Moe.
– At et land som bruker så mye penger på scenekunst som Norge gjør, samtidig utarmer og ødelegger den offentlige samtalen på feltet, er ikke bare paradoksalt. Det er helt krise, sier Moe i dagens Klassekampen.
Han frykter at det norske teatervitenskapelige miljøet nærmest forsvinner hvis de to stillingene fjernes.
Da faget teatervitenskap ble nedlagt ved Universitetet i Oslo i 2012, til store protester fra fagmiljøet, var ett argument at miljøet ville styrkes om ett universitet fikk nasjonalt ansvar.
– Det endte med at Bergen fikk ansvar for faget og for at det skulle styrkes. Det har åpenbart ikke skjedd, sier Moe.
– Tar ikke sitt samfunnsansvar på alvor
Ifølge Moe vil det gå hardt utover den faglige samtalen på feltet om kuttet vedtas. Han viser til at teatervitenskapsfaget utdanner kritikere, dramaturger og folk som har som funksjon å være en offentlig samtalepartner for teaterbransjen.
Hege Knarvik Sande, direktør i Danse- og teatersentrum.
Lillian Hjellum
– Når det ikke finnes noen andre til å ivareta samtalen enn dem som selv er aktører, kan man innvende at de bare forsvarer sin egen arbeidsplass, sier han.
Å ha et levende akademisk fagmiljø knyttet til kunstfagene er helt avgjørende, mener Sande, både for å forstå kunsten selv og se dens rolle i samfunnet, men også for å sette kunsten og kunsthistorien i et historisk og samfunnsmessig perspektiv.
– Gjennom kunsten kan vi oppleve det uopplevde, vi kan lære å sette oss inn i andres livserfaringer. Sterke akademiske kunstfaglige miljøer bidrar til å utvikle kunstfeltet, og skaper i neste rekke en livskraftig bransje. Dette må også gjelde for scenekunstfeltet.
Hun understreker at det trengs et sterkt og bærekraftig fagmiljø rundt denne kunstformen.
– Universitetet i Bergen tar ikke sitt samfunnsansvar på alvor, hvis de med økonomi som beveggrunn beslutter å legge ned dette lille, men helt vesentlige fagmiljøet for en hel kunstart i Norge.
«Fryktelig vanskelig»
– Det hele bunner i at vi må kutte kostnader på grunn av en vanskelig økonomisk situasjon, sier Camilla Brautaset, dekan ved Humanistisk Fakultet ved UiB, til Klassekampen.
Hun omtaler saken som «fryktelig vanskelig» og understreker at kuttene er foreslått «med tungt hjerte».