– Nationaltheatret opplever de samme utfordringene

Det Norske Teatret har lansert aksjonen «Tett gapet», en innsamlingsaksjon for å unngå nedbemanning og nedskjæringer. De omtaler den økonomiske situasjonen ved teateret som «svært alvorlig».

Aksjonen har en målsetning om å samle inn 25 millioner kroner. Dette er summen de ligger bak Nationaltheatret i statlig støtte, derav navnet «Tett gapet».

– Vi har forståelse for at Det Norske Teatret er bekymret for finansieringen av teatret, sier teatersjef ved Nationaltheatret, Kristian Seltun.

Vil tette gapet

Teatersjef ved DNT, Erik Ulfsby, peker på årsaker som ABE-kutt (avbyråkratisering- og effektivitetsreformen red.anm.), etterdønninger fra pandemien og høye strømpriser som årsaker til den økonomiske situasjonen.

Ifølge nettsiden til DNT ønsker teateret å oppnå to ting med aksjonen:

• Økonomisk likestilling. Staten bør følgje opp si eiga språklov med å likestille det nynorske nasjonalteateret/Det Norske Teatret med Nationaltheatret.
• Kompensere for tapt løns- og prisauke. Dei siste 30 åra har Det Norske Teatret mista nær ein million i året. Vi kan ikkje sitte stille og berre tilpasse oss kutt i løyvingane. Norsk språk og norsk kultur taper terreng i eit stadig meir globalisert underhaldningstilbod.

– Historisk begrunnet og tilpasset

Nationaltheatret opplever de samme økonomiske utfordringene som de Ulfsby forteller om.

– Nationaltheatret deler DNTs bekymring og ser mange av de samme utfordringene hos oss, forteller Seltun.

Det Norske Teatret har startet innsamlingsaksjon for å unngå nedskjæringer og nedbemanning.

Foto

Stian Lysberg Solum / NTB

Hva tenker dere om at de har startet innsamlingsaksjon for (blant annet) «økonomisk likestilling» – ønske om å tette gapet mellom DNT og Nationaltheatret?

– Når det gjelder tilskuddsrammen til det enkelte teater, er den historisk begrunnet og tilpasset det enkelte teaters driftssituasjon, sier han.

– DNT opererer hovedsakelig i forholdsvis moderne og samlede teaterlokaler i Oslo sentrum. Nationaltheatrets aktivitet er spredt mellom scenene i Oslo sentrum, en scene på Torshov, en scene på Løren og verksteder og prøvesal på Brobekk. Det har betydning for teatrets bemanningsbehov og driftsøkonomi. Nationaltheatret har heller ikke hatt mulighet for å drive utleie av lokaler slik DNT kan gjøre.

Opplever det samme

Samtiden har snakket med Den Nationale Scene, Rogaland teater, Hålogaland teater og Innlandet Teater. Samtlige forteller også at de opplever lignende utfordringer som de DNT snakker om.

Teatersjefen ved Innlandet Teater utdyper situasjonen deres slik:

­– Ni år med avkortning har gitt oss en samlet reduksjon på 5.8 millioner kroner. Tar du i tillegg høyde for at verdien av én million i 2016 er langt mindre nå, blir beløpet betydelig høyere.

­– Prisvekst, strømpriser, og store inntektstap på grunn av pandemien (som vil ta lang tid å bygge opp igjen), gjør situasjonen prekær for alle teatre, også i regionen. Vi blir ofte prioritert sist når det er kamp om midlene, og vi venter spent på at lovnadene fra Hurdalsplattformen skal følges opp. Her fremheves nettopp regionene, sier Bamle, og legger til:

­– For oss får det konsekvenser i rammene til hver enkelt produksjon, færre produksjoner – som betyr færre oppdrag for frilansere, og dårligere tilbud til vårt publikum i regionen, og kutt i vår svært omfattende turnéaktivitet. Vi forsøker selvsagt i det lengste å opprettholde både tilbud og bemanning, men på sikt er det ikke holdbart.

­– Det siste vi vil er å kutte i kunsten

Egill Pálsson, teatersjef ved Hålogaland Teater, har forståelse for at teaterinstitusjoner i disse dager jobber hardt med ulike tiltak for å få endene til å møtes.

Egill Pálsson er teatersjef ved Hålogaland Teater.

Foto

Hålogaland Teater

­– Det siste vi vil er å kutte i kunsten og tilbudet til publikum, men åtte år med akkumulert realkutt og økt krav til egeninntjening merkes godt. Det legger et press på billettpriser som gjør det vanskelig å sikre at vi har et tilbud som favner bredt i befolkningen og at vi er et hus for alle, i en tid der mange opplever økte levekostnader. Vi er også arbeidsgiver for over 70 årsverk og sysselsetter frilansere, som vi skal kunne tilby trygge, forutsigbare arbeidsrammer. 

­– Som stolt eier av eget, snart 20 år gammelt hus, har vi store vedlikeholdskostnader for å opprettholde den standarden som huset er ment å ha. Det er helt nødvendig med en gjenoppbygging av institusjonenes økonomiske rammevilkår.