Få visningsarenaer: – Det er et stort problem

Scenekunstfeltet var en av bransjene som ble hardest rammet under pandemien. Kulturrådets rapport Kunst i tall 2020 viste omsetningsnedgang for scenekunst på hele 53 prosent. Om man bare la tall fra utenlandsinntekter til grunn, var nedgangen på hele 69 prosent.

Rapporten for 2021 viste at de samlede inntektene i scenekunstbransjen generert i Norge og inntekter i utlandet falt ytterligere med 40 % fra 2020 til 2021.

Tallene ble omtalt som dramatiske for norsk scenekunst. Det var mye fokus på hvordan feltet skulle greie å gjenreise seg etter pandemien.

Flere utfordringer

Det er nå ett år siden de siste koronarestriksjonene forsvant. Tallene for hele 2022 er ikke klare ennå, men direktør i Danse- og teatersentrum, Hege Knarvik Sande, sier at det er mye som tyder på at tallene ser bedre ut nå.

– Selv om institusjonsteatrene uttrykker at de har slitt med å få publikum tilbake, legger hun til.

Hege Knarvik Sande er direktør i Danse- og teatersentrum.

Foto

Kristoffer Eliassen

Hun bekrefter at det har vært store utfordringer for scenekunstnere de siste årene, og spesielt for det frie feltet.

– Bransjen har nærmest stått stille. Det er mange scenekunstnere fra det frie feltet som har forestillinger som er produsert i pandemien, som ikke har blitt visst i særlig stor grad, forteller hun.

– Det er generelt et stort problem at det er få visningsarenaer for fri scenekunst rundt omkring i Norge, og etter pandemien varsler flere til Danse- og teatersentrum at det har blitt enda vanskeligere å få vist forestillingene sine – da det har vært stort etterslep på oppbookede forestillinger som følge av pandemien.

Kompetanseflukt som følge av lange perioder med et nedstengt kulturliv har vært mye omtalt, og det er veldokumentert at det har vært, og fortsatt er, stor mangel på sceneteknikere.

Sande forteller at det generelt er for lite forskning på kompetanseflukt som følge av pandemien på scenekunstfeltet, men at de opplever at det er mange nye mennesker i bransjen uten at de kan forklare årsaken.

– Det virker også som at produsentleddet i det frie scenekunstfeltet er en mangelvare for kompaniene. Dette er et ledd som i utgangspunktet er svakt i vår bransje og som definitivt burde styrkes. 

Noen gode signaler

Den internasjonale arenaen er en viktig del av det frie feltet sin visningsarena, forteller hun.

– Det har vært dystre tall for eksportinntekten de siste årene, da det har vært en årlig endring fra 2019 til 2021 på 39%.

Danse- og teatersentrum forvalter reisestøtteordning på vegne av Utenriksdepartementet.

I 2022 mottok de cirka 41% færre søknader enn i 2019, noe som kan bety at det er liten etterspørsel etter norsk scenekunst internasjonalt, ifølge Sande.

– Samtidig så må vi også si at vi har nettopp nå lukket første søknadsrunde i reisestøtteordningen i 2023, og vi har fått inn 47 søknader mot 24 søknader på samme tidspunkt i fjor. Det er for tidlig å si om dette er bevis på at den internasjonale aktiviteten begynner å ta seg opp igjen, men det er gode signaler å starte året med.

­