Teater i 2023: Det trygge og populære vil dominere

­Det er ut til å bli mye lett salgbart i de forestillingene som ligger ute allerede (ofte kun de som spilles frem til sommeren) på noen av de større institusjonsteatrene.

Kjente boktitler, vanligvis romaner, vekker lett oppmerksomheten, har en viss gjenkjenningseffekt og medfører trolig økt billettsalg.

Kjente romaner

På Nationaltheatret skal vi etter suksesser som «Jane Eyre» etter romanen av Charlotte Brontë, «Blikktrommen» etter romanen av Günter Grass og «Brannen» etter romanen av Tarjei Vesaas, fortsatt kunne se kjente bøker i dramatisk utgave.

I 2023 kommer sceneversjonen av Primo Lévys selvbiografiske Holocaust-memoar «Hvis dette er et menneske», Saint-Exupéry´s barneklassiker «Den lille prinsen» (som også blir satt opp på Den Nationale Scene i Bergen) samt «Ro Ro mitt hav» bygget på tekster av Jon Fosse.

«Døden på Oslo S» er en musikal bygget på Ingvar Ambjørnsens etter hvert klassiske ungdomsroman. Den skal Nationaltheatret sette opp i et nedlagt kjøpesenter på Økern. Selv Torshovsteatret kommende forestilling «Billy the Kid samla verk» om den legendariske «revolvermannen, soldaten, tyven og morderen», er en dramatisering av en verseroman av Michael Ondaatje.

På Centralteatret blir en dramaversjon av Mary Shelleys klassiker «Frankenstein» å se fra sent i 2023, mens en dramatisering av Joseph Hellers debutroman «Catch 22», om krigens grusomheter, settes opp på Rogaland Teater. Riksteateret skal vise teaterversjoner av både Emily Brontës 1800-talls roman «Stormfulle høyder» og Nina Lykkes en del nyere «Nei og atter nei».

«Jordbærstedet» med Sverre Aker Ousdal er basert på Ingvar Bergmans filmklassiker. Oppsetningen skal ifølge Nationaltheatrets teatersjef Kristian Seltun lodde «ned til kjernen av livets forskjellige faser, fra barndom til alderdom». Mens «De ti bud» på Trøndelag Teater er basert på Krzysztof Kieślowskis sagnomsuste TV-serie fra slutten av 80-tallet. Oslo Nye teater fortsetter å vise publikumssuksessen «Så som i himmelen», som er en musikalversjon av den svenske filmen fra 2004, og på Centralteatret kommer «Riket», basert på Lars von Triers kritikerroste TV-serie.

Publikumsfavoritten Louis

Kjente bøker omgjort til teater er en trend også på Det Norske Teatret. Undsets «Kristin Lavransdatter» fortsetter på Det Norske (alle tre bøkene, syv timer lang). Og «Ei kvinnes kampar og forvandlingar» av Edouard Louis, som har besøkt Norge tre ganger og har blitt stor publikumsfavoritt, har funnet sin vei fra roman (da med tittelen «En kvinnes frigjøring») til scene. En-kvinne-oppsetningen av Garborgs diktsyklus «Haugtussa» med Ane Dahl Torp har gått i snart ti år og står fremdeles på programmet neste år.

«Så som i himmelen» går videre på Oslo Nye Teater i 2023. Foto: Lars Opstad.

Nord-Trøndelag teater viser «Juvikfolket», bygget på Olav Duuns romansyklus, og har dessuten sin egen Jon Fosse-oppsetning, igjen basert på en fortelling og opprinnelig ikke skrevet for scenen. Den heter «Og så skal hunden komme» – og her er vi i kjent Fosse-land: «Eg trur vi må vere opptatt av noko, vente på noko, på Hunden, på Gud, på Kjærasten, på Godot.»

Teatret Innlandet har valgt en av de mindre kjente romanene av Sigrid Undset, «Fortellingen om Viga-Ljot og Vigdis», dramatisert av Nina Wester, «en sagathriller full av vrinskende hester, sverdslag, mordbrann, religionsstrid og blodig hevn». Mens Rogaland teater setter opp en teaterversjon av Goethes Sturm und Drang-roman «Den unge Werthers lidelser» fra 1774 om den store lidenskapen, denne gang plassert blant norske ungdommer av 2023.

Identitet

Nyskrevne teatertekster som ikke er basert på romaner, filmer og iblant TV, er det klart mindre av. Teater Innlandet har valgt britiske Zinnie Harris´ «Møt meg ved morgengry», som er beskrevet som «en poetisk fortelling om kjærlighet og det å miste».

Mange av de nyskrevne, altså som ikke startet livet som roman, ser imidlertid ut til å ha et tydelig politisk tilsnitt.

«De må føde oss eller pule oss for å elske oss» av Nationaltheatrets husdramatiker Camara Lundestad Joof ble først vist i 2021, og blir satt opp igjen neste år. Den Nationale Scene skal også vise sin egen, utvidede versjon. Stykket dreier seg om rasisme og identitet – i likhet med i Joofs siste, «Samtaler med bror», som nettopp gikk på Torshovteatret, men som i hvert fall ut fra teatrets hjemmeside ikke ser ut til å bli satt opp til nyåret.

På Det Norske Teatret kommer Mimmi Tambas «Semper Eadema», som ifølge teatrets forhåndsomtale skal handle om både det å balansere to kulturer og om kjønnsidentitet – altså to temaer som stadig debatteres også utenfor teateret. Tamba, som er oppvokst i Tromsø med røtter i Senegal, er artist, låtskriver og samtidig ansatt på teatret som skuespiller.

Rasisme

Vi kan kanskje vente oss en lignende tematikk i «Abdul Hkeem» av Hannah Wozene Kvam og Abdulhakim Hassane, som skal settes opp på samme teater. Det skal være selvbiografisk og omhandle sistnevntes oppvekst i Groruddalen, «presset frå heimen, frå omverda og forventingane til seg sjølv». «Tante Ulrikkes vei» av Zeshan Shakar, også om oppvekst i Groruddalen, ble først vist som teater i 2019, er blitt superpopulær og går fremdeles på Det Norske i 2023.

På Trøndelag Teater kommer dessuten «Medea og Moralen» av Athena Farrokhzad, som er født i Teheran og oppvokst i Gøteborg, og som tidligere har skrevet om vold, hvithet og dekolonialisering. Dette stykket tar ifølge teatersjef Elisabeth Hansen opp tråden etter Euripides. Det er en dialog mellom Euripides´ skikkelse Medea, denne gang «en flyktningkvinne som tar den mest brutale hevn når mannen svikter henne», og «Moralen».

Mens Oslo Nye i samarbeid med Antiteatret setter opp en nyskrevet forestilling av Even Torgan, kalt «Rasisten», og den ser ut til å bli adskillig lettere. Det er «en komedie om seks skuespillere og en regissør som prøver å lage viktig teater om rasisme. Karakterene har utelukkende gode intensjoner: de diskuterer, drømmer, intellektualiserer, elsker, gråter og jobber beinhardt for å rekke premieredatoen. Vi følger dem mot kanten av stupet, i det som skal bli en aktuell, selvironisk fest av en forestilling», lover teatret.

Klasser, homofobi og voldtekt

Nationaltheatret kaller «Et stykke plastikk» av Marius von Mayenburg en situasjonskomedie om den liberale kulturmiddelklassen, som ifølge teatret «selv ikke går på teater for å le».

Og det er jo ganske morsomt sagt. Den handler i hvert fall om et vellykket middelklassepar som får seg en vaskehjelp, og dermed får samvittighetskvaler. Dette er en oppfølger etter Mayenburgs «Eks», som teatret satte opp 1 2022, og som var en morsom og poengtert oppsetning, også om den liberale kultureliten – skjønt ikke voldsomt nyskapende i budskap eller form var den kanskje ikke. «Eks» kommer for øvrig på Rogaland Teater i 2023.

Det Norske Teatret ser ut til å ha en noe mer politisk repertoarprofil enn de fleste teatrene. I «Det såkalla heisstykket» på Det Norske, skal vi oppleve kapitalismekritikk iblandet eksistensiell angst, ifølge teatret, som presenterer det som «ein sylskarp samtidskommentar som med sarkasme og ein god porsjon humor viser kapitalismens vonde ansikt».

«Det Sara skjuler» av samisk-norske Katrine Nedrejord, igjen på samme teater, beskrives som en voldtekt som «set alle relasjonar i eit lite miljø på prøve». Mens Den Nationale Scene har urpremiere på «Sytten Somrar» av Stig Amdam, om en såkalt tyskerjente under andre verdenskrig. Åarjelhsaemien Teatere og turneteatret i Trøndelag viser ulike steder «Allaq – ildens stemme», som spilles på sørsamisk og norsk og tar opp samenes livsvilkår under klimaendringer.

«Berre verdas undergang», om AIDS og homofobi (skrevet på 80-tallet), hadde premiere på Det Norske sent i 2022 og settes fremdeles opp i 2023. Adskillig lysere, skjønt med et litt beslektet tema, er nok «Adam setter skapet på plass», en enmanns forstilling av og med Adam Schølberg i Teaterkjelleren på Centralteatret om homofil 40-årskrise. «Den ene siden av meg har løpetights som hverdagsantrekk og startet med yoga for å finne meg selv. Mens den mandige delen kjenner på trangen til å gjennomføre Birken, være singel og sniffe kokain på utesteder med 25-åringer», skriver forfatteren.

Sverre Anker Ousdal gjør comeback i «Jordbærstedet» på Nationaltheatret i 2023. Foto: Pernille Sandberg.

En positiv vri på temaet møter mellom kulturer kan vi vente oss på Den Nationale Scene med musikal-oppsetningen «Come From Away», som skildrer hvordan det lille stedet Gander i Newfoundland greide å ta imot 777 mennesker med varme og gjestfrihet da 38 fly fra ulike land måtte tvangslande på flyplassen.

«Utvik senior», om et forlis i 1978, som vises på Nordland teater, er derimot en mørk og tragisk «dokumentarisk fiksjon» av Nina Wester.

Litt klassikere

Noen klassikere er det også plass til – på flere teatre. På Den Nationale Scene kommer «En handelsreisendes død» av Arthur Miller, det samme stykket settes opp på Hålogaland teater. På Nationaltheatret kan vi se frem til Holbergs «Jeppe på Bjerget», en ny oppsetning som er regissert av danske Christian Lollike, og som beskrives av teatret som «utemmet og satirisk». Strindbergs «Dødsdansen» med Pia Tjelta fortsetter på Nationaltheatret på nyåret, og samme oppsetning skal også vises i London.

Nationaltheatret opplyser dessuten at den strålende «Hamlet»-oppsetningen med Herbert Nordrum i tittelrollen skal fortsette, selv om dette ikke vises på hjemmesiden.

Lars Norén er jo blitt en moderne klassiker, og hans «Stillheten», oversatt av Arne Lygre, får norgespremiere på Den Nationale Scene.

Det Norske Teatret følger opp med klassikerne Becketts «Sluttspel» og «Romeo og Julie». Sistnevnte settes også opp på Den Nationale Scene. På Trøndelag teater kan vi oppleve «Misantropen» av Molière, mens Rogaland teater setter opp «Kirsebærhagen» av Tsjekhov, og Centralteatret viser «Hvem er Earnest», Oscar Wildes mest kjente komedie.

Samme teater viser for øvrig moro-utgaven av Ibsen i kjelleren i serien «Tipsy Ibsen», som er basert på at en tilfeldig utvalgt skuespiller drikke seg full før teppet går opp. Slik får Ibsens klassiske tekster en ny original vri hver kveld, skriver teatret, «da alkoholens tåke byr på diverse utfordringer». De har hatt en utradisjonell utgave av Hedda Gabler på plakaten i år, og i 2023 kommer tipsy-utgaven av «En folkefiende»

Hyggelig og humoristisk

Linn Skaåbers «Mens vi venter på no´ godt» på Nationaltheatret, som ikke akkurat er Beckett, fortsetter på nyåret. Oppsetningen kan trolig plasseres innen hyggelige og humoristiske kategorien – med litt feminisme attåt. «Are Kalvø topper VG-lista er» på Det Norske teatret, også hyggelig og humoristisk, er heller ikke utspilt ennå og fortsetter i 2023.

Folkelige publikumspleasere, gjerne basert på hverdagsliv, og gjerne med lokal vri, har lenge vært gjengangere på scener utover landet. Så også i 2023-oppsetningene. Her er noen smakebiter:

• Mødrevarisasjoner av Lene Therese Teigen skal på plakaten på Teater Vestland (tidligere Sogn og Fjordane teater), og da skal det dreie seg om «variasjonar over det å vere mor, med vestlandsblikk. Publikum får assosiasjonar til sine eigne liv og erfaringar, utan at det blir for krevjande.»
• Mens Det Vestnorske Teatret skal vise «Heimatt», som presenteres som en fortsettelse av «Heim», som kom for fem år siden. «Eit utvalg av våre kjære vestlandsforfattarar» presenterer oss for «utferdslengt og heimenostalgi. Om røter i heimbygda og om verda der ute som kom nærare og nærare,» skriver teatret
• På samme teater kan du fortsatt se «Steg for steg» av britiske Peter Quilter litt utover i nyåret. Det er ifølge teatret «eit feelgood-stykke» om «kor vanskeleg det er å komme seg vidare, det er ein komedie om vennskap og sakn»
• Det er kanskje tvilsomt å plassere Caryl Churchills «Ensom flukt» i hverdags-kategorien, skjønt Teater Ibsen gjør det nesten selv – det britiske stykket det presenteres som fire kvinner som drikker te i hagen mens de fører «hverdagslige samtaler» og utveksler «sladder», og så glir det over til mer «alvorlige betroelser om frykt og traume»

Musikk

En underkategori av gjenkjennbart og iblant humoristisk «hverdagsteater» er oppsetninger basert på kjente musikeres liv og produksjon. Her kan nevnes «Hello, I´m Johnny Cash», som vi kan vente oss på Trøndelag teater.

Det Norske Teatret har lang tradisjon for å produsere teater basert på låter fra gamle og nye artister, som Bob Dylan-stykket «Vikla inn i blått», og «Blokk til blokk». Den siste er basert på ræpp-tekster av tre norske ræppere som vokste opp i blokkene i Groruddalen hvor «musikk og personlege songtekstar om identitet fødde». Begge oppsetningene går fremdeles i 2023.