Musikkdrama om skeivhet på 1920-tallet: ­Premiere under Arctic Pride

«Eg er ikkje forelska i Martin» er laget og produsert i Tromsø, og utforsker kjærligheten mellom to unge kvinner på 1920-tallet, og kontrasten til samfunnet i dag.

­– Vi har hørt en del historier om kvinner som levde hele livet sammen tidlig på 1900-tallet, der historikere hele veien har tolket det som at de var bestevenninner. Om man ser litt nærmere på historien, ser man at kvinnene skrev kjærlighetsbrev til hverandre og tilbrakte hele livet sammen, sier Marte Fillan, som har manus og regi for forestillingen.

– Det har irritert oss litt at man alltid har tenkt; «nei, sikkert ikke», i stedet for; «ja, kanskje», på om kvinnene kan ha hatt et romantisk forhold. Dette var noe av inspirasjonen til å lage forestillingen, sier hun.

Dilemmaer rundt hva som kan stå på trykk

Forestillingen «Eg er ikkje forelska i Martin» handler om Dortea som lurer på om det er noe galt med henne, fordi hun ikke klarer å se seg selv med mann og barn slik alle jentene rundt henne gjør. Gjennom brevveksling med bestevenninnen Astrid, oppdager hun sin egen legning, og innser at det hun kjenner for Astrid er mer enn vennskap. Men hva skal hun gjøre med disse følelsene? Hvor mye kan hun røpe i brevene? Og hvordan vet hun hva Astrid føler?

– Det meste av handlingen foregår gjennom monolog, der vi følger den ene siden av brevvekslingen. Vi får bare høre Dortea sine brev, så man må gjette seg til hva Astrid har skrevet i sine brev, sier Fillan.

Forestillingen er med én skuespiller og sanger på scenen, to dansere som representerer nåtiden og det litt mer åpne samfunnet vi lever i 100 år senere, og en musiker.

Forestillingen «Eg er ikkje forelska i Martin», har premiere i Tromsø torsdag. Foto: Marte Fillan

Sentralt i handlingen er dilemmaene hovedkarakteren står i, med tanke på hva hun kan skrive i brevene til Astrid. 

– I forestillingen leker vi oss med at vi ser hva Dortea har lyst til å skrive, men at hun begrenser seg selv, trekker tilbake og endrer på setninger. Der bidrar musikeren og danserne til å formidle hva som føles greit og ikke, sier Fillan.

Noe av inspirasjonen har de fått etter å ha lest boken om Sigrid Undset «Tause kilders tale», som kom ut i 2020.

– Boka tar for seg muligheten for om brevvenninnen til Sigrid Unset kan ha vært noe mer enn bare en brevvenninne, ut fra de brevene som er skrevet og også brevene som ikke er skrevet. For det er mye som ikke kan stå på trykk. Vi vet jo ikke om det var sånn, det vil vi aldri få vite. Men kanskje nettopp fordi kildene sier så lite, sier dem mye, sier Fillan.

En forestilling de skulle ønske de hadde hatt selv

– Alle som er med i «Dortea-kompaniet», som vi kaller oss, er selv skeive. Vi skulle ønske vi hadde hatt en slik forestilling da vi var ungdommer, der vi fikk se at denne type kjærlighetshistorie også blir satt pris på i kunsten. At det ikke bare er den klassiske Romeo og Julie med mann og kvinne som gjelder, men at det går an å lage spennende kjærlighetshistorier med folk av samme kjønn også, sier Fillan.

Hun håper ungdommene som ser forestillingen sitter igjen med en følelse av at temaer som seksualitet er noe det går an å snakke om, og at forestillingen bidrar til å fjerne litt tabuer. Gjennom å legge handlingen til 1920-tallet vil de også vise at det er mange temaer som er universelle på tvers av både landegrenser og tidsgrenser. Usikkerhet, utforsking og det å føle på at man skiller seg ut, tror Fillan er noe publikum kan kjenne seg igjen i dag.

– Samfunnet vi lever i nå er på den ene siden noe helt annet enn det Dortea lever i, fordi man på 1920-tallet ikke hadde den åpenheten og de rettighetene vi har i dag. Men også i dag er det mange som er usikre rundt egen legning og synes det er krevende. Mange ting har forandret seg, men fortsatt er det en del ting som er ganske likt, sier Fillan.

«Bygde-pride»

Forestillingen settes opp gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS) i Tromsø, og som åpen forestilling i Arctic Pride programmet. Videre skal kompaniet på turné i mindre kommuner i Nord-Troms.

– Dortea-karakteren flytter fra bygda til byen. Med det mener vi ikke å si at homofile ikke kan leve lykkelig på bygda, men siden mange i dette kompaniet er fra mindre plasser selv, har vi en mistanke om at det er flere som synes dette temaet er vanskelig på bygda enn i byen. Vi vil derfor prioritere å reise på litt «bygde-pride» med forestillingen rundt omkring i Norge, sier Fillan.

Kompaniet har selv skrevet manus, musikk og sanger til forestillingen. Fillan beskriver det som en stor jobb som har vært veldig gøy.

– Vi begynte for cirka ett år siden. Det har tatt litt tid å få alt på plass med tanke på økonomi og aktørene som skal være med. Vi har fått støtte fra Kulturrådet og fritt ord, og samarbeider med Tromsø kommune og Arctic Pride som sørger for lokaler blant annet, sier hun.

I løpet av to dager vil forestillingen bli vist for rundt 800 elever i 10. klasse.