Oslo Fringe Festival: Satser på variasjon og de unge

Klovneshow, drag, burlesque, horrormusikal og eksperimentelt teater: Det står ikke på sjangerbredde når Oslo Fringe går av stabelen på SALT i Oslo neste uke.

Fjorårets Oslo Fringe gjorde det tydelig at byens scenekunstmiljø trenger flere visningsarenaer. I festivalens andre år har pågangen vært enda større: over 250 aktører fra Norge og utlandet har meldt seg på. Blant disse er over 50 forestillinger plukket ut og skal vises på SALT i Oslo gjennom hele uka.

– Forestillingene varierer veldig i uttrykk, sjanger og tema. Vi har klovneshow, horrormusikal, performance art, internasjonale aktører, mange nye unge skuespillere og mye mer, forteller festivalsjef Emilie Egebjerg.

Fringe-festivaler er såkalte «åpne» festivaler. Det betyr at at kunstnere innen alle kunstfelter kan opptre, enten det er med teater, stand-up, stepping, eller noe helt annet. 

Gir en sjanse til kunstnere utenfor institusjonene

Poenget med festivalen er blant annet å gi en sjanse til kunstnere som står utenfor institusjonene, forteller Egebjerg. Festivalen har en «open call» for norske artister. I utvelgelsen av kunstnerne har festivalen et kunstnerisk råd, med aktører fra kulturlivet. Det samarbeides også med Nordic Fringe Festivals.

– Dette samarbeidet gjør det mulig for artister å turnere i de ulike landene, forklarer festivalsjefen.

Foto

Festivalsjef i Oslo Fringe Festival, Emilie Egebjerg. Foto: Oslo Fringe Festival.

Nettopp nettverksbygging er viktig i årets festival. I fjor, da festivalen ble arrangert for første gang, umuliggjorde de strenge restriksjonene på grunn av pandemien dette.

– Selv om vi klarte å gjennomføre festivalen på en god måte i fjor, manglet aspektet med nettverksbygging. Å bygge nettverk ble vanskelig, da det ikke var lov å forlate bordene man hadde satt seg ved. Festivalen gikk greit, men ble ikke like sosial som den var ment å bli, sier Egebjerg.

Flere internasjonale aktører

Nytt av året er at festivalen har tatt inn flere forestillinger fra det internasjonale fringe-feltet. Det tror festivalsjefen vil være viktig for festivalen og for det norske scenekunstmiljøet.

– På fringe-festivaler verden rundt er det internasjonale aspektet viktig for å gi scenekunstnere og publikum nye impulser. En kunnskapsoverføring fra det norske til det internasjonale og vice versa kan skape mye god kunst, sier hun.

På den internasjonale delen av programmet finner man blant annet Penny Arcade – ofte omtalt som dronningen av New Yorks undergrunnscene. Hun har blant annet samarbeid med Andy Warhol og Patti Smith på cv-en.

En arena for nyutdannede

Da festivalen i fjor ble avholdt for første gang, opplevde arrangørene stor pågang fra unge scenekunstnere som hadde fått en vanskelig start på tiden etter studiene på grunn av pandemien som gjorde sceneshow og folkesamlinger ulovlig.

Hun forteller at festivalen prioriterer unge, engasjerte scenekunstnere, og at festivalen har en egen dag for nyutdannede, slik at disse kan snakke med andre aktører i bransjen.

I år finner man hele 15 grupper med nyutdannede scenekunstnere på festivalprogrammet. Disse presenteres primært på «nyutdanna-dagen» lørdag 27. august.

– Vi ønsker å gi alle som er ferske ut av studiene en arena hvor de kan vise hva de har jobbet med og kanskje få et trappetrinn å gå på ut i bransjen, sier Egebjerg.

– Kjærlighet på agendaen

Selv om programmet viser et stort spenn i sjanger, uttrykk og tematikk, aner Egebjerg noen trender i år:

– I år har vi veldig mange oppsetninger om kjærlighet; vi har tre forestillinger som er basert på Romeo og Julie, og vi har en del som tar opp skeiv tematikk og det å være i forhold. Det er jo fint at det er kjærlighet som står på agendaen.

Foto

Teaterforestillingen «Varm melk med honning» har allerede fått strålende anmeldelser, og blir å se på Oslo Fringe Festival. Foto: Andre Nesheim.

Blant disse er «Varm melk med honning». Teaterforestillingen har allerede fått strålende anmeldelser fra blant annet Natt og dag, Dagsavisen og Aftenposten, hvor sistnevnte blant annet skrev at det var «en livsnødvendig forestilling».

Spørsmål om hvordan de ligger an med billettsalget er ikke like lett å besvare i disse dager. Etter pandemien har nemlig folk lagt seg til en trend der de kjøper billetter tett opp mot forestillingene.

– Det er vanskelig å anslå hvor mange som kommer, men signalene vi har fått tyder på at vi ikke har mye å bekymre oss over. Artistene er dessuten flinke til å promotere selv, særlig de unge som selv er engasjerte i miljøet.

Festivalen utvider stille og rolig, ifølge Egebjerg. I år blir det mer for barn. Kompetansedelingen med miljøet i Norgen blir viktig.

– Det er også et lite internasjonalt miljø i Norge. Det er også viktig å skape en arena for dem, avslutter Egebjerg.