Lanserer maratonforestilling av Sigrid Undsets storverk på 8 timer

I årenes løp har over 350 000 kommet til Det Norske Teater for å se dramatiseringen av Sigrid Undsets berømte romanverk. Ingen annen forestilling har hatt så mange publikummere.

I august er det duket for maratonforestillinger på til sammen 8 timer for de tre bøkene som utgjør triologien.

I år er det 100 år siden det første bindet av Sigrid Undsets triologi om Kristin Lavransdatter, «Kransen», ble gitt ut. «Husfrue» fulgte i 1921 og «Korset» i 1922. Trilogien fikk raskt nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. I 1928 fikk Undset Nobelprisen i litteratur «spesielt for sine mektige beskrivelser av livet i Norden i middelalderen», som det heter i begrunnelsen.

Hun var den tredje kvinnen som fikk Nobelprisen i litteratur som første gang ble delt ut i 1901. Før henne hadde Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun fått prisen. Siden har ingen norske forfattere nådd opp.

På Jørungard i Sel i Gudbrandsdalen bygges det hvert år bro fra middelalderens livsanskuelse til de eksistensielle spørsmål som vår tids mennesker tumler med. Her er det Sel teaterlag som bærer forestillingen med titalls frivillige på scenen, supplert med profesjonelle i hovedrollene.

Seinest høsten 2019 satte Trøndelag Teater opp «Kristin Lavransdatter». Nye oppsetninger er på gang.

Kristin Lavransdatter skal også spilles på Karpedammen scene på Akershus festning 20. til 25. august.

Det var trange tiden for teatrene etter den andre verdenskrig. Tormod Skagestad, som var kunstnerisk rådgiver for teatersjefen ved Det Norske Teatret, anbefalte at de satset på Sigrid Unsets romantrilogi om Kristin Lavransdatter. Skagestad hadde regien og Rut Tellefsen fikk hovedrollen.

Det ble en suksess uten like. Publikum strømmet til teateret.

Da Skagestad ble teatersjef satte han opp forestillinger av alle de tre romanene. Kritikken var middels, men publikum var begeistret.

Til sammen ble det 652 oppsetningene av Kransen, Husfrue og Korset.

Denne gangen er det Kjersti Horn som har regien med bistand til dramatisering fra Kristian Lykkeslet Strømskag og Sven Haraldsson er scenograf.

Kristin og Erlend spilles av Sara Khorami og Preben Hodneland.

Det blir en oppsetning for hver av de tre bøkene.

Kransen

Handlingen i Kristin Lavransdatter utspiller seg i første del av 1300-tallet. Kristin er datter til storbonden Lavrans på Jørundgård i Sel i Gudbrandsdalen. Hun har et nært forhold til sin far, og han vil gjøre alt for at han datter skal bli godt gift og lykkelig. Femten år gammel ble Kristin lovet bort til en mann foreldrene hadde valgt ut for henne, Simon Darre.

En periode bor hun i et kloster i Oslo. Det møter hun Erlend som redder henne fra å bli overfalt av røvere. Hun blir forelsket, og innleder et forhold til ham. Erlend har alt to barn med en kvinne han ikke er gift med.

Et temmelig håpløst prosjekt ut fra datidens moralkodeks og kirkens regler. Men Kristin hadde bestemt seg. Det er Erlend hun vil ha. Koste hva det koste vil.

Det fører henne inn i en voldsom konflikt med sin far. Det går så langt at foreldrene frykter at hun kan ta sitt eget liv om hun tvinges til å gifte seg med Simon Darre.

Kristins stahet og opprør fører til at foreldrenes problemer kommer til overflaten. Kristin mor, Ragnhild, advarer Lavrans mot å gå for langt i sine forsøk på å tvinge Kristin. Hun ser klarere enn ham at Kristin ikke vil la seg diktere.

Lavrans må bøye seg for sin gjenstridige dater. Han kan ikke tvinge igjennom den retten han har til å godkjenne hvem datteren skal gifte seg med.

Simon Darre forstår at han ikke kan tvinge Kristin. Han gifter seg heller med hennes søster, Ramborg. Senere anklager Ramborg ham for at han ikke klarer å glemme Kristin. Det var hun han ville ha. Ramborg opplever at Simons kjærlighet til hennes søster, kaster mørke skygger over deres ekteskap.

Høydepunktet i første bok er at Kristin og Erlend gifter seg. Det Lavrans høyt hadde ropt ut aldri skulle skje, skjedde likevel. Kristin var ubøyelig.

Husfrue

Husfrue handler om at livet med Erlend blir ikke slik Kristin hadde sett for seg. Han er lettsindig og bekymringsløs, holder på med sitt mens hun får ansvar for gård og barn. Han krenker henne ved flere anledninger, men hun tilgir ham.

Hun hadde trodd Erlend ville forandre seg. Men etter hvert innser hun at hun ikke kan tvinge Erlend til å bli den mannen hun ønsker seg. Hun må forsone seg med det valg hun en gang foretok.

Kristin sliter med skyldfølelse overfor foreldrene. Troen på Gud er sterk og levende, men hun føler hun har svikte Gud. Hun legger ut på pilegrimsvandring til Nidaros med sin førstefødte, Nåkkve, for å få tilgivelse for sine synder.

Korset

I «Korset» slår den voksende konflikten mellom Kristin og Erlend ut i full blomst. En dag sier hun rett ut hva hun mener om hans væremåte. Det ender med at han drar fra gården og slår seg ned i ei hytte på fjellet.

Konflikten mellom foreldrene plager sønnene. Familien holder på å gå i oppløsning. Igjen må Kristin ta ansvar – og velge.

Hun innser at det ikke en noen løsning å bli værende i skuffelsen, stoltheten og retthaveriet sitt. Hun drar for å forsone seg med Erlend. Han forteller at han alltid har elsket henne. Deres kjærlighet har bestått prøven. De får oppleve lykken igjen, men kort tid etter dør Erlend.

Kristin kastes ut i en bunnløs sorg og fortvilelse over at så mye i hennes liv er blitt så annerledes enn hun hadde drømt om og sett for seg. Hun bekymrer seg for at sønnene skal begynne å se like lettsindig på livet som faren.

Kristin klarer ikke å slå seg til ro med et liv som enke i 40 årene. Barna er blitt så store at de kan klare seg selv. Hun velger å gå i kloster for så søke fred med seg selv og sin Gud. Når Svartedauden melder sin ankomst, gjør hun alt hun kan for å hjelpe mennesker, nærmest som en bot for det hun angrer på i sitt liv. Hun blir selv smittet og dør 49 år gammel.