Savner klarhet i ordningene for dansefeltet

Da kulturminister Abid Raja (V) la frem forslag til Statsbudsjettet 2021 sist onsdag, var det med store lovord om at regjeringen nå skal ta dansefeltet på alvor.

– Norge er en dansenasjon i verdensklasse, sa Raja fra scenen i Bærum kulturhus, der pressekonferansen ble holdt.

I budsjettforslaget er det satt av 7,3 millioner til regionale kompetansesentre for dans. To scenekunstkompanier, Jo Strømgren kompani og Verdensteatret, er dessuten løftet ut av Kulturfondet og inn på kulturbudsjettet, hvor det foreslås at de får en direkte støtte på tre millioner kroner hver.

Men endringene i finansiering kan virke mot sin hensikt, frykter daglig leder Sigrid Øvreås Svendal i Danseinformasjonen, det nasjonale kompetansesenteret for dans.

Foto

Sigrid Øvreås Svendal er daglig leder i Danseinformasjonen. Foto: Danseinformasjonen

– Flere anerkjente dansekompanier står allerede i fare for å bli lagt ned, sier hun.

Virker som en nødløsning

Det ble blant annet tydeliggjort i høst, da syv frie scenekunstkompanier med lang fartstid fikk avslag på søknadene sine om kunstnerskapsstøtte fra Kulturrådet. Blant dem var nettopp Jo Strømgren Kompani.

– Det er mange kunstnere i det frie feltet som får avslag, så det i seg selv er ikke uventet. Det som er en utfordring er at det mangler en helhet i støtteordningene, som ikke legger til rette for livslange kunstnerskap, sier Svendal.

Hun mener derfor at endringene i budsjettforslaget ikke løser dansefeltets strukturelle utfordringer, men heller virker som en slags nødløsning.

– Det er uheldig at kun to kompanier har fått plass på budsjettet til Kulturdepartementet. Det oppleves som en ad hoc-løsning for de to kompaniene og løser ikke de strukturelle utfordringene i det frie scenekunstfeltet, understreker hun.

Må avklare kriterier

Jo Strømgren Kompani har blitt «reddet» i flere runder, og var selve årsaken til at daværende kulturminister Trond Giske opprettet tilskuddsordningen basisstøtte gjennom Kulturrådet i 2007. Kompaniet fikk da støtte i 12 år, og falt ut av ordningen i 2018. Samme år varslet kompaniet nok en gang om at de stod på randen til konkurs, etter at Kulturrådet hadde avslått alle nye søknader om støtte.

Men i år har altså både Jo Strømgren Kompani og scenekunstkompaniet Verdensteatret fått sine respektive plasser på kulturbudsjettet.

– Men hvilke kriterier som ligger til grunn for utvelgelsen må avklares og en kvalitetsvurdering må på plass, påpeker Svendal.

Sist helg gikk Kulturrådets rådsleder Lars Petter Hagen hardt ut i Klassekampen og kritiserte at flere kulturinstitusjoner, som Jo Strømgren kompani, nå er flyttet ut av Kulturrådet og over til statsbudsjettet. Mens Kulturrådet opererer med fagfellevurdering og kunstneriske kriterier når de tildeler kunstnerskapsstøtte, er ikke dette tilfellet når kulturinstitusjoner får støtte over budsjettet. Prinsippet om en «armlengdes avstand» fra politikken, har siden kulturfondet ble opprettet i 1965 vært et viktig argument for å sikre fri kunst som ikke skal dikteres av politikken.

– At kulturministeren på sett og vis velger ut to kompanier som skal få plass på statsbudsjettet, bryter med prinsippet om armlengdes avstand. En slik ordning må være demokratisk og ikke legge opp til at kulturministeren kan håndplukke kunstneriske kompanier, sier Svendal.

Kan være starten på en enorm endring

Rundt 90 prosent av forestillingene i dansefeltet er skapt av kunstnere som jobber i det frie feltet, som i hovedsak har blitt finansiert av støtte gjennom Kulturrådets kulturfond. Det er derfor trist at prosjektmidlene i kulturfondet ikke er foreslått økt i dette budsjettet, da det er den støtteordningen som treffer flest kunstnere, mener Svendal.

Samtidig påpeker hun at det er positivt at Kulturdepartementet signaliserer en anerkjennelse av at dansefeltet trenger «flere ben å stå på» og at det frie feltet har behov for driftsmidler. Det er også svært positivt av de regionale kompetansesentrene for dans er foreslått med en økning, legger hun til.

– Det er kjempebra at man kan få flere finansieringskilder. Men at det skjer ved at to kompanier kommer på plass på kulturbudsjettet og at det bryter med prinsippet med armlengdes avstand, gjør det jo ganske komplisert. Men dersom man utvider ordningen slik at flere kompanier blir inkludert og at utvelgelsen skjer gjennom en kvalitetsvurdering, kan det bli kjempebra og en start på en enorm endring for dansefeltet, sier Svendal.