– Jeg tror det er et menneskelig primærbehov for slike kollektive opplevelser

Denne uken ruller teatrenes høstsesong i gang, og den nye teatersjefen Larsson – med bakgrunn fra Dramaten – fastslår overfor NTB:

– Jeg kan bare spille kammerdrama. Jeg kan ikke ta sjansen på store produksjoner, men kun bruke ansatte som er på huset på grunn av både smittevern og den økonomiske risikoen om det blir lockdown igjen. Det er brutalt, det ser ikke bra ut for teatrene nå. Og stakkars frilansere, det er sørgelig, sier Larsson.

Tror ut året

Han var «forsiktig optimist» fram til juli, og trodde det ville komme nye, mer liberale regler mot høsten. Men så kom Hurtigruten og flere andre smitteutbrudd i stedet. Etter på vårparten å ha tilpasset seg den nye måten å lage teater på – med få skuespillere på scenen foran et lite antall publikummere, belager Larsson seg nå på at dette vil vedvare.

– Jeg er redd dette vil pågå ut året, sier teatersjefen.

Som imidlertid kan by på litt av en kammerdramapremiere i andre uke av Bergens-teatrets høstsesong: «De urolige» av Linn Ullmann – som egentlig skulle hatt premiere åtte dager etter at Norge stengte ned i mars.

Regissør Annika Silkeberg gjør den første iscenesettelsen av Ullmanns kritikerroste oppvekstroman her til lands – ifølge omtalen en gripende beretning, gjort med poetisk kraft og brutal realisme. De er bare tre skuespillere på scenen: Susann Bugge Kambestad i hovedrollen som datteren, mens Gerald Pettersen og Marianne Nielsen spiller kunstnerforeldrene.

De lengtet

«De urolige» spilles i Teaterkjelleren, foran 69 publikummere. På teatrets hovedscene rykker urpremieren på «Alle tiders Bergen» inn, skrevet av Knut Nærum og Morten Lorentzen, inn på den store scenen 15. september.

– Der får jeg inn 134 publikummere ut fra smittevernreglene.

På de norske teatrene er det tillatt å samle 200 personer – i motsetning til i Bergens-teatersjefens hjemland Sverige, der grensen er 50. Men så må riktig avstand kunne holdes på bankeradene, med samme én metersregel målt fra skulder til skulder som på kinoene. Da synker publikumsantallet.

Men teatergjengerne viste seg ikke å være så engstelige som Stefan Larsson hadde fryktet da teatret hadde en forsiktig gjenåpning i mai.

– De hadde lengtet etter å se teater sammen med andre. Jeg tror det er et menneskelig primærbehov for slike kollektive opplevelser. For oss på teatret var det en sterk opplevelse å se. Jeg tror det blir fint til slutt.

– Uvanlig stort billettsalg

På Nationaltheatret i Oslo forteller direktør Marta Færevaag Hjelle om et «uvanlig stort» billettsalg gjennom sommeren – til høstens forestillinger. Som vil være færre enn normalt.

– Jeg tror folk vil sikre seg plass, at de har savnet teateret. Kanskje føler de på det samme som jeg selv – en viss fatigue etter mye skjermbruk.

Mens skuespillerne på scenen er fritatt fra én metersregelen, vil teknisk personale som jobber tett på dem bruke munnbind. Direktøren sier at skuespillerne må senke sin egen ellers høye terskel for å melde seg syke i en tid som dette. Hver forestilling risikovurderes, og det brukes mye tid på smitteverntiltak.

I salen gjelder regelen, hvilket innebærer to seter imellom. Det gjør at Nationaltheatret kan selge 200 billetter til hovedsalens 734 plasser, 55 billetter til Amfis 200, og 50 seter kan brukes av Torshovteatrets 200.

– Det blir eksklusive forestillinger, sier direktør Færevaag Hjelle.

Litt mindre Antibac

Først ut i Nationaltheatrets høstsesong er den kritikerroste oppsetningen «Reform 97», kalt en hylende morsom tragedie om den norske skolen i dag. Den åpner høstballet fredag 7. august. Stykket hadde urpremiere i januar og ble spilt etter gjenåpningen i mai. Da måtte regissør Tyra Tønnesen oppdatere handlingen.

– Det ble knapt en scene uten koronahenvisning og Antibac, ler Tønnessen, som fordi det var hjemmeskole la handlingen til en høst hvor elevene var tilbake i klasserommet.

Men nå – hvor vi er fremme ved denne høsten – har hun måttet ta nye grep igjen.

– Den første koronatiden var vi et helt annet sted, det var nærmest en unntakstilstand. Nå må jeg reversere handlingen på ny – og plukke vekk en del Antibac. Å diskutere skolepolitikk føltes ikke helt relevant under nedstengningen, men nå er det annerledes igjen og stykket er tilbake til god, gammeldags kritikk igjen! lover «Reform 97»-regissøren.

Det Norske trår til

Ifølge Morgenbladets gjennomgang av hva norske teatre byr på denne annerledeshøsten, er store, påkostede hovedsceneproduksjoner mange steder lagt på is.

Men det finnes unntak, som på Det Norske Teatret som blant annet trår til med musikalen «Tolvskillingsoperaen» – med et band på seks musikere og åtte skuespillere på scenen. Den skulle vært teatrets store vårsatsing på musikalfronten, men får i stedet premiere i november – som en av tre musikkforestillinger på Det Norske denne høsten:

De andre to er «Vikla inn i blått – Dylan på nynorsk», der ti skuespillere aksler Tom Roger Aadlands gjendiktninger fra 3. oktober, mens «Bienes historie» – bygget på Maja Lundes roman – blir å se fra 5. september med et ensemble på 19, hvorav sju er dansere fra Nasjonalballetten.

– Det er mer komplisert å ønske velkommen enn vi skulle ønske. Smittevern, avstandsgrense, forsamlingsgrense. Vi har kjapt lært oss ei rekke begrep som vi tidligere hadde et ikke-forhold til. Nå må vi ta alt dette på stort alvor, heter det fra teatersjef Erik Ulfsby på teatrets hjemmeside.

De får inn 200 publikummere på hovedscenen, som egentlig rommer 749, og teatergjengerne kjøper billetter i grupper av to eller tre, med noen få singelplasser.