Hedda-nominasjonene er klare: «Raskolnikov» tar storeslem

Teaterverdenen har vært nedstengt som følge av koronaepidemien, og Heddaprisen 2020 er utsatt – og deles ut søndag 13. september på Det Norske Teatret.

Men nå er uansett nominasjonene klare – og Kjersti Horn kan virkelig feire. Hun har hatt regi for «Raskolnikov» som fikk premiere på Scene 3 på Det Norske Teatret i august i fjor, et stykket som nå har fått seks nominasjoner. Preben Hodneland, som har fått mye anmelderros for hovedrolleinnsatsen, er blant annet nominert i klassen for beste mannlige skuespiller. Kjersti Horn selv er nominert for regi-innsatsen.

Stykket kom til etter kortere prøvetid, og med mindre ressurser enn normalt til rådighet, noe som bare inspirerte Kjersti Horn ytterligere.

– Vi har måttet tøye grensene for hva som er mulig, og skuespillerne måtte ut av komfortsonen og ta et stort ansvar, sier hun – og roser hele teamet.

– Det blir nok en telefon til hver og en av dem i dag. Det er skikkelig morsomt med så mange nominasjoner, sier regissøren videre til NTB.

– Stolt av hele gjengen

Preben Hodneland mottar nyheten om nominasjonen med et stort smil.

– Man blir kjempeglad og stolt av hele gjengen, ikke minst av Kjersti Horn som man lærer så utrolig mye av.

Selv har han følt på tomhet og savn i perioden med stengte teatre, så disse nominasjonene – som igjen setter norsk teaterliv på tapetet – kommer som bestilt, slår han fast.

På spørsmål om hva han tror er grunnen til at så mange har likt «Raskolnikov», sier han:

– For det første er det en udødelig klassiker vi har tatt for oss, «Forbrytelse og straff» har noe ved seg som aldri føles utdatert. Videre handler det ikke minst om menneskeverd, et tema som dessverre i disse dager er sørgelig aktuelt.

Han beskriver lagarbeidet som har ført fram til et ras av Hedda-nominasjoner som svært givende.

– Det har vært en enorm kapasitet i alle ledd, vi har jobbet kompromissløst – med hud og hår. Jeg ser tilbake på tiden med «Raskolnikov» som en tid med enormt mye læring.

– Hørtes helt umulig ut

Kjersti Horn synes det er ekstra hyggelig at et stykke som så til de grader er avhengig av godt lagarbeid får så mange nominasjoner.

– Dette er en gjeng som har stått på og tatt utfordringene på strak arm. Vi kan nesten kalle det et stunt, der vi hadde mye kortere prøvetid enn det som er vanlig – og der skuespillerne vær så god måtte ut av komfortsonen og bli fortrolig med kamera – på rekordtid.

– Vi snakker om en gigantisk roman og helt spesielle rammer for dramatiseringen, men det viste seg å være en uslåelig idé. Det ble et lystprosjekt, det å få til noe som hørtes helt umulig ut, fortsetter hun.

Både Emil Johnsen og Frode Winther fra «Raskolnikov»-skuespillerstaben har landet en nominasjon hver i klassen for beste mannlige medspiller.

Stykket er også med og kjemper om den gjeve prisen årets forestilling, samt om prisen for beste audiovisuelle design.

Kjente navn

«Raskolnikov» kan bli årets forestilling, men det kan også «03:08.38 – Tilstander av unntak», av Tore Vagn Lid. I samme kategori stiller også «Dødsdansen» av August Strindberg, med regi av Fredrik Longva – samt «Før vi dør» av Even Standal Vesterhus, Even Torgan, Fanny Vaager og Tine Skjold.

«Trilogien» av Jon Fosse, og med regi av Luk Perceval, er femte stykke ut til å kjempe om den gjeve årets forestilling-prisen.

I kategorien beste kvinnelige skuespiller/hovedrolle finner vi flere godt kjente navn på nominasjonslisten, nemlig Gjertrud Jynge, Anne Krigsvoll og Madeleine Brandtzæg Nielsen. Hodneland kniver mot Øyvind Brandtzæg og Even Stormoen om den mannlige skuespillerprisen.

Kjersti Horn er nominert i regikategorien sammen med Fredrik Longva og Luk Perceval.

Juryen skriver i sin oppsummering at «amputasjonen» til tross: Teateråret 2019–2020 har vært rikt og variert. Herfra heter det videre:

«Slik vi har opplevd det, og som det også vil fremgå av nominasjonene, har institusjonsteatrene preget dette året sterkere enn det foregående. Men også denne sesongen har vi kunnet glede oss over fine prestasjoner på andre arenaer. Det er altså fullt mulig å oppleve godt teater også utenfor de velkjente stier».