– Etter korona er folk blitt sulteforet på teater

– Mange av teatrene kan nok slite nå, men det kommer bedre tider, mener frilansskuespilleren Nordin, som sa opp sin siste faste jobb på Oslo Nye i 1992, og siden ikke har hatt problemer med å få hovedroller på institusjonsteatre, kommersielle teatre, film og TV.

– Folk vil være sultefôret når det igjen blir lov å samles i store grupper og teatrene åpner igjen – og det tror jeg vil skje fortere enn de verste pessimistene mener. Kanskje vil det ikke sitte fullt så mange i salen den første tiden. Men så blir folk vant til et normalt dagligliv igjen, og vi får igjen fulle hus. Dette gjelder i hvert fall de tre store i Oslo, og jeg tror også de fleste regionteatrene vil klare seg bra, sier Nordin.

Abid Rajas hode

– Du tror ikke at myndighetene kan bruke salamitaktikk og sakte og diskret kutte tilskuddene fordi det blir mindre i statskassen post-korona?

– Nei, for det vil komme et krav om teater fra publikum. Teatret er ikke for de få, men for de mange.

Jeg vet ikke hva som er inne i hodet på Abid Raja, men kan ikke tenke meg annet enn at han lytter til dette kravet

Publikumstallene de senere årene har vært svært gode. Jeg vet ikke hva som er inne i hodet på Abid Raja, men kan ikke tenke meg annet enn at han lytter til dette kravet. De eneste jeg kan se at kan komme dårlig ut av dette, er noen av de frie gruppene som har dårlig likviditet, og som kan ha for lite å gå på til å holde seg flytende til teatrene åpner igjen.

Foto

Kim Rognmo

– Kan teatersjefene blir fristet til å skjære ned på de faste ensemblene?

– Det har de gjort i så stor grad allerede, over mange år, at jeg ikke kan tro at det er noe å spare mer der. Da jeg var ansatt på Oslo Nye, var vi cirka 30 fast ansatte skuespillere. Nå tror jeg de har fire eller fem. Det er færre unge skuespillere som bli ansatt fast uansett. De fleste går på åremål. Men jeg håper og tror at ikke teatrene vil kutte ned på eldre skuespillere som har fast stilling. De har tjent teatret sitt trofast hele yrkeslivet, så noe sånt fortjener de ikke.

Prosjektteater

Trenden har gått mot prosjektteater i flere år, med innleide skuespillere i mange roller og ofte innleid instruktør. Og den trenden vi fortsette – uten at det har med korona å gjøre – og uten at det betyr at teatrene får mindre tilskudd, understreker Nordin.

– Vi lever i et samfunn hvor staten sponser kulturen, og sånn skal det være. Dette er ikke oljebransjen, oppsummerer skuespilleren.

– Og nå har det kommet nett-teater også?

– Ja, og jeg holder også på med et slikt prosjekt, for Oslo Nye. Et fint tiltak i koronatiden. Det er et nyskrevet dansk stykke om ting vi ikke må glemme i denne ventetiden, på dansk heter det «Til eftertiden».

Om jeg får betalt? Nei, dette er noe vi skuespillere driver med fordi vi har behov for å kommunisere med publikum - også når vi ikke kan spille på scenen.

Digitalt

Også avtroppende teatersjef på Riksteatret Tom Remlov, som hadde sin siste arbeidsdag 1. april, er optimistisk på teatrets vegne.

– Vi har et veldig behov for å møtes for å oppleve noe sammen. Det ligger i menneskets natur, sier Remlov. Men han tror at koronaen kan ha fremskyndet at teatrene mister noe av sin berøringsangst overfor digitale uttrykk.

Foto

Tidligere Riksteateret-sjef, Tom Remlov. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix.

– Det er opplagt at strømming av teaterbegivenheter kommer til å bli alminneliggjort, sier Remlov.

Men ikke til fortrengsel for the real thing, kun som et supplement som vil kunne styrke interessen for scenekunst hos grupper som sjeldent finner veien til et fysisk teater.

– Ingen frykt for nedskjæringer i institusjonsteatrenes budsjetter etter krisen?

– Jeg tror ingen regjering tør det! Teatret kan heller bli oppfattet som enda mer nødvendig og få mer av fellesskapets midler, sier han.