Kunstnerskapstøtten vekker sterke reaksjoner

– Man bør heller lage flere bedre og flerårige ordninger for å spre pengene litt utover. Kanskje vil de totale støttebeløpene bli lavere, men man vil kunne få mer langsiktighet for de etablerte og sikre rekruttering, sier Julie Rongved Amundsen, redaktør for Scenekunst og teaterkritiker om kunstnerskapstøtteordningen til Klassekampen.

Hun mener dagens ordning er tveegget: Den muliggjør å bygge opp en organisasjon når man får den, men sikkerhetsnettet rives bort når man mister den etter flere år.

Må kutte i kostnader og avslutte samarbeid

Scenekunstkompaniet Traavik.info fikk i år avslag på sin søknad om kunsterskapstøtte for første gang siden 2014, skrev KulturPlot forrige uke, etter at Kulturrådet delte ut årets kunstnerskapstøtte til seks kompanier. Traavik mener avslaget er en avstraffelse fra fagutvalget og Kulturrådet. 

Den prisbelønte scenegruppa Susie Wang, er også blant dem som fikk avslag i år etter å ha hatt kunstnerskapstøtte de tre siste årene. Scenograf Bo Krister Wallström reagerer på at ordningen vektlegger fremtidsplaner, og ikke tar ansvar for hvordan tidligere midler er blitt brukt. Susie Wang må fremover kutte i kostnader og avslutte samarbeid innenfor et lite handlingsrom. 

Vedtak om langsiktig driftsstøtteordning er enda ikke innført

I 2017 vedtok Stortinget å lage en langsiktig driftsstøtteordning for etablerte kompanier. Den er enda ikke innført.

På spørsmål om hvorfor, svarer kulturminister Anette Trettebergstuen Klassekampen at de ikke kan ta ansvar for at forrige regjering ikke fikk ut fingeren på fire år, selv i oppgangstider:

– Vi jobber med en mulig innretning på en sånn ordning, men vi har ikke økonomisk rom for å innføre den i 2023. Så den kommer ikke neste år, sier Trettebergstuen.

Hun vektlegger at den økonomiske situasjonen med krigen i Ukraina, gjør at alle felt vil merke at det ikke er rom for store økninger eller satsninger i 2023.

­