Birgit Helene Jevnaker og Johan Olaisen: Hva kan ledere lære av Munch?

­Birgit Helene Jevnaker og Johan Olaisen er begge professor em. ved Handelshøyskolen BI.

SYNSPUNKT: Verden er inne i kriser som krever endring og byr på nye muligheter. Hvordan skal organisasjoner jobbe for å fornye seg og møte fremtidens behov? Stilt overfor det ukjente, mener vi at ledere har mye å lære av Munchs fantasifulle virke.

Hvorfor Munchs arbeid er relevant

Edvard Munch var en svært produktiv kunstner som hele tiden prøvde ut nye tilnærminger i sitt arbeid. Hans bilder viser evnen til å re-imaginere, eller se motivet på nytt. Maleriet Det syke barn ble et gjennombruddsbilde som han stadig skapte mange versjoner av gjennom sin karriere. Det er eksempel på at han satte et nytt blikk på samtiden – som var preget av dødelig tuberkulose, datidens pandemi.

Vi mener Munch fortsatt er svært aktuell når vi skal utvikle bærekraftige organisasjoner, men på hvilke måter?

I vår nylig utgitte bok Reimagining Sustainable Organization forklarer vi viktigheten av å «se på nytt» og kombinere dette med evnen til å fornye noe eksisterende.

I boken trekker vi frem ulike sider av Munchs arbeidsmetoder og tilnærminger som er aktuell i organisasjonsprosesser i dag:

1. Mane frem ulike former for kunnskap
Ulike former for kunnskap er betydningsfulle når vi skal skape noe nytt og kommunisere det til andre. Vi kan skille mellom representert, ikke representert, og ikke-representerbar kunnskap. Dette første er kunnskap vi er bevisst, mens de to siste er ulike grader av ubevisst, såkalt taus kunnskap. Alle tre formene er relevante, ofte i samspill.

I «Det syke barn» formidler Munch alle sine tre former for kunnskap, inkludert hans underbevisste erfaring med å ha en døende søster. Bildet griper oss fordi vi oppfatter alle tre formene, bevisst og ubevisst.

Denne kunsten å uttrykke de tre formene for kunnskap på, er svært viktig, også for dagens fagfolk og organisasjoner. Nye ideer kan springe ut av en fornemmelse som etter hvert blir noe tydelig både for den enkelte og samfunnet.

Nye ideer møtes imidlertid gjerne først med skepsis. Aftenposten skrev, ifølge biografforfatter Næss, at maleren E. Munch er ‘best tjent med at man forbigår hans billeder i taushet’.

2. Gode utviklingsprosesser skjer på flere måter i ulike omgivelser
Utvikling av kunst og organisasjoner er en form for ikke-lineær eller interaktiv læringsprosess, som kan foregå både i kaotiske og strukturerte omgivelser.

Munch lærte i en periode ved å stå og male sammen med andre unge kunstnere ute i det fri, eller i et leid lokale i hovedstaden, kalt Pultosten, der de fikk råd fra den mer erfarne Christian Krohg. I andre faser valgte Munch å skjerme seg for å kunne vie dagliglivet sitt til omfattende kunstnerisk arbeid. Han malte i et utendørs ‘laboratorium’ i leid atelier i Kragerø og på eiendommen Ekely i Oslo.

På denne måten klarte Munch å fordype seg, prioritere egen prototyping og arbeide utholdende. Slike arbeidsprosesser er også avgjørende for å virkeliggjøre noen fokuserte kreative forslag i virksomheter.

3. Ha kontakt med ulike miljøer, og utforsk forskjellige perspektiver
Munch deltok i talentrike vennekretser med inspirerende skikkelser som dyrket diskusjoner på tvers av fag (forfattere, journalister, malere mv). Han leste mye og skrev poetiske tekster selv. Ikke minst fikk Munch også realisert og delt sitt eksperimentelle billedspråk gjennom utstillinger og salg gjennom å utvikle gode forbindelser slik som i Tyskland og Sverige.

Munch fikk mye igjen for å ha et bredt nettverk og stadig være mottakelig for nye impulser. Slik utstrakt dialog og bred sosialisering er også verdifull for virksomheter. Å følge tett på endringskrefter i samtiden, og ha fagfolk som aktivt deltar i fremvekst av de nye tendenser, men unngå som Munch å følge moter slavisk, vil være viktig for organisasjoner som vil ligge i front.

Kunsten å fornye eksisterende organisasjoner

Vi mener at vi kan lære mye fra kunstens verden. Edvard Munch er et eksempel på nyskaping i en brytningstid som har inspirerende kraft også for vår tid.

Gleden og det utholdende strevet med utviklingen av kunst og de sammensatte formene for viten er overførbar til utviklingsarbeidet av fremtidens organisasjoner. Ledere må mestre å ha øyet på endringer og samtidig jobbe i det daglige med medskaping i organisasjonsutvikling for å frembringe mer bærekraftige virksomheter.

I boken Reimagining Sustainable Organization argumenterer vi for langt mer kreativ, praktisk handling for å fornye en virksomhet. Boken er prosessorientert og gir et mangfold av faglige innfallsvinkler. Boken er utgitt på forlaget Palgrave, Springer Nature og ligger åpent tilgjengelig på internett.

Jevnaker, B.H. & Olaisen, J. (2022). Reimagining Sustainable Organization. Perspectives on Arts, Design, Leadership, Knowledge and Project Management. Palgrave Macmillan.