Motstandsbevegelsen mot Marte Michelet

Magne Lerø er sjefredaktør i Dagens Perspektiv og KulturPlot.

Advokat John Christian Elden har varslet Gyldendal om at han vil gå rettens vei på vegne av etterkommer av motstandsfolk, om ikke forlaget sørger for å rette feil i Marte Michelets bok om de norske jødenes skjebne under krigen.

Elden sier til NRK at det er grunnlag for et injuriesøksmål om ikke boka i nåværende form blir trukket tilbake.

Jens Christian Hauge Jr,  sønn av Jens Christian Hauge som ledet Milorg under krigen og ble senere statsråd, hevder at Michelet feilaktig har hengt ut faren.

– Dette er dypt urettferdig. Foreldrene mine var jødevenner, hos oss var det «jews could do no wrong», sier han. Han mener Michelet har utelatt vesentlig informasjon og vinklet boken i en bestemt retning.

Barnebarnet til Gunnar «Kjakan» Sønsteby, barnebarn av biskop Eivind Berggrav og sønnen til Ragnar Ulstein møttes torsdag og ble enige om å be Elden forberede rettslige skritt.  

Etterkommerne av motstandsfolk under krigen får leve med at det er delte meninger om den innsatsen dere foreldre eller besteforeldre gjorde

– Boka er full av grove feil, og dette er ei bok som blir stående både på bibliotek og pensumliste. Vi kan ikke ha det slik at bildet vi har av krigen blir snudd på hodet, sier Anders Ulstein, sønn av Ragnar Ulstein som var en kjent motstandsmann under krigen, til NRK.

Boken «Hva visste hjemmefronten?» kom ut i 2018 og vakte stor debatt. I år har tre historikere gitt ut en bok der de peker på en rekke faktafeil som finnes i Michelets bok.

773 jøder ble deportert fra Norge under andre verdskrig. Bare 38 overlevde.

Michelet hevder hjemmefronten sviktet jødene og at antisemittiske holdninger var utbredd før og under krigen.

Gyldendal forlag sier at det gjør inntrykk at de etterlatte vurderer å gå rettens vei. De peker på at forfatter og forlag har arbeidet mange år med boken og at de selvsagt vil rette feil om det blir påvist.

Hva som skjedde under krigen, er ikke en sak som domstolene bør beskjeftige seg med.

Det vil være et misbruk av rettssystemet å kreve at dommere avgjør hva som skjedde for mer enn 70 år siden.

Etterkommerne av motstandsfolk under krigen får leve med at det er delte meninger om den innsatsen deres foreldre eller besteforeldre gjorde.

Domstolene er ikke til for å drive historieforskning. De skal behandle saker der det er begått grov urett eller noen har lidd økonomisk tap.

Det hører inn under ytringsfriheten å kunne framsette meninger og vurderinger som kan være belastende for noens rykte.

Det vil ramme den frie forskning om domstolene skal blande seg inn i det historikere strides om.

Flere av de som deltok under krigen, har engasjert seg i å skrive krigshistorien. Det har gitt oss en nasjonalt orientert historieskriving

Historisk sannhet er et resultat av en prosess. Noen av tolkningene og hypotesene som framsettes, blir stående. Andre blir forkastet.

Det er i forskere og forlags interesse at det som blir stående, skal være sant.

Noen faktiske forhold blir det ikke enighet om, i alle fall ikke på kort sikt. Da får en leve med det.

Flere av de som deltok under krigen har engasjert seg i å skrive krigshistorien. Det har gitt oss en nasjonalt orientert historieskriving.

Historiker Eirinn Larsen sier til Klassekampen at dette har stått i veien for en nyansert fremstilling av det som skjedde med jødene. D

et har Marte Michelet bidratt til.

Hun har ryddet ny mark,  tolket hendelser og opptegnelser på en alternativ måte.

Det er nok en del feil i boken hun har skrevet. Hvor mye rett hun har i sine påstander og antydninger, får den videre debatten vise.

Den må foregå i akademia og i offentligheten. Forsøkene på å føre den inn i domstolene, er en avsporing.