Krisepakken redder dessverre ikke alle museene

Liv Ramskjær er generalsekretær i Norges museumsforbund.

SYNSPUNKT. Krisepakken som ble lagt frem rett før pinse bidro til å spre lettelse i de 62 museene under Kulturdepartementet med mer enn 60 prosent offentlig støtte som det foreslås å øke driftstilskuddet for. Forslaget kommer som en følge av at Kulturdepartementet hentet inn tall for inntektene museene hadde knyttet til billetter, butikk og kafe i 2019 i midten av mai. Museumsforbundet ga positive tilbakemeldinger på forslaget i innspillet til høringen i Finanskomiteen.  

Om forslaget vedtas, kan mange museumsdirektører senke skuldrene litt. Det vil hjelpe dem en del i den vanskelige situasjonen, selv om de fleste museene taper inntekter på flere områder enn det som kompenseres for.

Mange håper nok også nå at muligheten til å åpne for besøk og flere inntektsgivende aktiviteter etter hvert vil gi noen inntekter som kan bidra til å dempe effekten av krisen. For svært mange er frykten at åpningen vil føre til så mange utgifter at det ikke er økonomisk gunstig. Ønsket om å gi gode, fysiske tilbud til publikum så langt man kan, i tillegg til digitale opplevelser, gjør at man strekker seg langt.

De fremlagte forslagene til krisepakker bommer dessverre på flere museumsgrupper

Flere utfordringer er ennå ikke løst

De fremlagte forslagene til krisepakker bommer dessverre på flere museumsgrupper. Dette gjelder museene og sentrene under Kunnskapsdepartementet, som helt eller delvis faller utenfor de etablerte ordningene. Blant disse er universitetsmuseene, Falstadsenteret, Narviksenteret og Holocaustsenteret. Forskerforum har nylig omtalt konsekvenser dette får for Vikingskipsmuseet og de øvrige universitetsmuseene.

I tillegg faller alle museene under Sametinget utenfor regjeringens krisepakker. Det gjør også museene som forvaltes av Oslo kommune; som Munchmuseet, Vigelandmuseet og Popsenteret.

Det er positivt at Oslo kommune nå planlegger krisepakke for Oslo-institusjoner, men Museumsforbundet mener regjeringen må se på hele museumsfeltet og sikre at det ikke er noen som faller utenfor. Museumssektoren er kompleks og involverer mange departementer og kommuner, så det er svært krevende å holde oversikten og få med alle.

Det er betryggende at det foreslås at de museene som har under 60 prosent offentlig støtte fortsatt skal søke på de etablerte kompensasjonspakkene, og at de både foreslås utvidet i tid og for flere typer inntektstap. De skal også justeres for uheldige konsekvenser av krav om skatteplikt. Dette er etter Museumsforbundets mening svært positivt.

Museumssektoren er kompleks, men regjeringen må se på hele museumsfeltet og sikre at det ikke er noen som faller utenfor

Positive signaler

De tydelige signalene om at man vil følge med videre, og foreslå ytterligere utvidelser dersom dette fortsatt slår skjevt ut, er også en veldig positiv utvikling i hvordan regjeringen nå snakker om museene og kulturen under koronakrisen.

Slik Museumsforbundet tolker det, er både statsministeren og kulturministerens uttalelser, samt teksten i proposisjonen, erkjennelser av at denne sesongen vil bli krevende for museene – til tross for at de nå kan åpne igjen.

Derfor ser vi det som selvsagt at museene som har under 60 prosent offentlig støtte fortsatt skal kunne søke om dekning for tap selv om de åpner igjen, og får noen inntekter, fordi det for mange vil bli svært kostbart å åpne - og vanskelig å gå med overskudd i forhold til kostnadene. En av medlemsinstitusjonene til Museumsforbundet har for eksempel regnet med at tapet i forbindelse med korona- og smittevernrestriksjonene vil bli om lag tre ganger så store om de åpner.

Museumsforbundet anbefaler derfor medlemmene å vurdere hva som er mulig å åpne på en forsvarlig måte, både for å sikre trygge fysiske tilbud til publikum og museets økonomi. Vi skal imidlertid følge med på utviklingen utover sommeren for å se hvordan sesongen utvikler seg. Mange museer har mistet kjernepublikummet sitt knyttet til turisme og arbeider nå for å nå det norske publikummet i større grad.