Kommersialisering truer samholdet

Magne Lerø er sjefredaktør i Dagens Perspektiv og KulturPlot.

I idrettsgrener der det er mange millioner å tjene hvert år for de beste idrettsutøverne, dukker det med jevne mellomrom opp utbrytere som vil gå sin egen vei.

De begrunner det gjerne med at de sportslig sett ser seg bedre tjent med et eget opplegg enn å innordne seg Olympiatoppens modell for toppidrettsutøverne.

Det virkelige motivet ligger nok nærmere ønsket om å hente maksimalt ut fra egne sponsorer.

Petter Northug var eneren som vil ha størst mulig styring med egen karriere fordi det er mest lønnsomt for ham.

Magnus Carlsen har i praksis brutt med Norges Sjakkforbund og har full styring med sin egen karriere og den voksende pengestrømmen den gir.

Politikerne kan ikke foreta seg noe som helst for at alle toppidrettsutøvere skal se seg tjent med å være med på det solidariske opplegget som forbundene og Olympiatoppen legger opp til.

Idrettsutøverne må se nytten av det. Systemet faller sammen om ikke ledelsen setter foten ned når enerne forsøker å ville ha både i pose og sekk.

En bransje som i økende grad preges av enerne mot resten, er bokbransjen. Her har politikeren større mulighet for å gripe inn, om de vil.

Uten fritak for merverdiavgift og innkjøpsordningene ville norsk bokbransje vært en blek skygge av hva den er i dag

Bokbransjen mottar i likhet med mediebransjen milliarder i støtte fra skattebetalerne hvert år. Fritaket fra moms utgjør det meste av støtten. Det må regnes som støtte, selv om det ikke er en kontantutbetaling.

Bokbransjen nyter godt av flere støtteordninger i tillegg. Den mest omfattende er innkjøpsordningen for skjønnlitteratur til bibliotekene. Etter hvert har en også fått en innkjøpsordning for sakprosa.

Uten fritak for merverdiavgift og innkjøpsordningene ville norsk bokbransje vært en blek skygge av hva den er i dag.

Fordi bransjen nyter godt av støtten fra politikerne, var bransjen for 30 år siden sterkt regulert.

Det var fast pris og faste rabatter på bøker, og alle forfattere fikk samme royalty per solgte bok. 

Så satte kommersialiseringen inn. Butikkene organiserte seg i kjeder, og kjedene forlangte høyere rabatter, og de tre største forlagene skaffet seg hver sin bokhandlerkjede.

Kampen om bokkrona førte til vertikal integrasjon i bransjen.

Konkurransetilsynet har sett på utviklingen i bransjen med økende uro. De mener bokbransjen er så tvers igjennom kommersialisert at det bør ryddes opp ved at det innføres fri pris på bøker.

De argumenterer med at dagens fastpris gir dyrere bøker fordi konkurransen begrenses og ineffektive strukturer og ordninger opprettholdes.

Høyresiden har sans for Konkurransetilsynets tenkning.

De rødgrønne vil gå motsatt vei og innføre en boklov som sikrer at bransjen leverer det mangfold av kvalitetslitteratur som politikerne er opptatt av.

Hverken forfattere eller forlag vil ha fri pris. Det er heller ingen stor entusiasme for en boklov. Det er en gryende uenighet innad både blant forfattere og forlag om hva en er mest tjent med når kommersialiseringen ruller inn over en bransje.

Vi ser det tydelig i diskusjonen om hvordan bransjen skal møte de digitale utfordringene.

Papirboken står fortsatt sterkt. De er få som leser bøker digitalt. Interessen for lydbøker har imidlertid eksplodert.

Her gjør stømmetjenestene sitt inntok. Storytel som drives av Cappelen Damm er den største, Fabel som Aschehoug og Gyldendal via Lydbokforlaget står bak, er den nest største, og Ebok brevet av Vigmostad & Bjørke er en tredje aktør.

For et par uker siden protesterte Jørn Lier Horst, Unni Lindell, Vetle Lid Larsen, Anne B. Ragde, Tom Kristensen, Tom Egeland og Tomas Enger, de må alle regnes som bestselgende forfattere, mot at det ikke er mulig å høre deres bøker i alle strømmetjenestene.

De godtar ikke at forlaget som gir ut deres bøker, kun tilbyr lydbokutgaven i egen strømmetjeneste.

Forfatterne argumenterer med at det er skaffeplikt og leveringsplikt i bokbransjen. Det må også gjelde for lydutgaver, argumenterer de med.

For å vise at de mener alvor, har de sagt opp eldre avtaler med Lydbokforlaget og sørget for at 82 titler er lest inn på nytt. De har tilbudt dem til Storytel, men de har svart nei med den begrunnelse av rettighetene ikke er avklart. Ebok har svart ja.

Disse forfatterne har også meldt overgang til Strawberry som vil jobbe for å få deres bøker inn i alle strømmetjenestene. Petter Stordalen er den dominerende eieren i Strawberry.

Er det noen forlag som er klar for fri pris, så er det Strawberry.  

For tiden følger de alle bransjens regler. Skulle de finne på å bryte ut, vil dagens bransjeordning falle sammen. Dette kan en boklov forhindre.

Blir bokbransjen enda mer børs og mindre katedral, må heller politikerne droppe bestselgerne og fordele støtten på en annen måte

Strawberry har skaffet en en stall av bestselgende forfattere. Utviklingen bekymrer Forfatterforeningen. De har i årevis kjempet for at alle forfattere må få plass i alle strømmetjenestene.

Nå har de snudd. Foreningens leder, Anne Oterholm, sier til Klassekampen at det er et blindspor at alle forfattere skal kunne høres i en strømmetjeneste.

Det er de bestselgende forfatterene som vil bli mest lyttet til. De vil da stikke av med en større del av kaka. Det er annerledes når en bok kjøpes i en butikk. Da får en forfatter royalty av hver solgte bok. Omsetningen øker. Slik er det ikke i strømmetjenesten. Det koster det samme uansett hvor mange bøker en lytter til.

Professor Karine Nyborg hevder i en kronikk i VG at plattformøkonomien ofte gir monopoler som får svært stor makt.

Hvis det ender opp med at alle bøker kan høres i alle strømmetjenestene, er det en fare for at vi til slutt ender opp med en tjeneste. Det vil neppe verken forfattere eller leserne være tjent med.

Det kan være Konkurransetilsynet kommer på banen også i denne saken. Da må de holde tungen rett i munnen. Konkurranse er ikke et universalmiddel.

Hvis et økende antall forfattere kjemper for en utvikling i bransjen som er til fordel for dem selv og en ulempe for forfattere flest, utfordres både momsfritaket og dagens støtteordninger.

Dagens ordninger baserer seg på en bransjemessig solidaritet.

Politikerne trenger ikke være opptatt av bestselgere. De klarer seg utmerket på egen kjøl, selv med moms og uten støtteordninger.

Det er bredden i litteratur som holder høy kvalitet, politikerne må sikre. Blir bokbransjen enda mer børs og mindre katedral, må heller politikerne droppe bestselgerne og fordele støtten på en anne måte.