Creo-leder Hans Ole Rian liker dårlig forslaget om å flytte musikk- og kulturskolene ut av opplæringsloven og inn i kulturloven. 

 
Foto

Frank May / NTB scanpix

 

Uklokt å flytte kulturskolen ut av opplæringsloven

Publisert: 19. desember 2019 kl 11.52
Oppdatert: 2. januar 2020 kl 14.07

Hans Ole Rian er leder i Creo, forbundet for kunst og kultur.

SYNSPUNKT. I forslaget til ny opplæringslov – NOU 2019:23 – som ble levert fredag 13. desember (!) foreslås det å flytte bestemmelsen om musikk- og kulturskole ut av opplæringsloven og inn i kulturloven. Det er et forslag vi i Creo mener er særdeles lite gjennomtenkt og svært uklokt.

Garantisten borte

Kulturskolen har alltid vært tett knyttet til skoleverket.

I dag er det slik at ifølge opplæringsloven § 13-6 skal alle kommuner ha et musikk- og kulturskoletilbud, enten alene eller i samarbeid med andre kommuner. Dette ble vedtatt den 5. juni 1997, gjennom et konkret forslag fra KrF:

«Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles.»

Denne paragrafen har siden den gang vært garantisten for at det er en kulturskole i alle våre kommuner. Det kan i den forbindelse nevnes at det i 1997 var om lag 80 kommuner uten et slikt tilbud, og at det da ble etablert kulturskoler veldig raskt på slutten av 90-tallet også i disse kommunene.

Kulturskolen har alltid vært tett knyttet til skoleverket. Det har derfor vært naturlig at den har vært en integrert del av opplæringsloven.

Flere kulturskolelærere jobber i dag i kombinerte stillinger i grunnskolen parallelt med arbeidet i kulturskolen. Dette er positivt både for den enkelte lærer som kan jobbe i større stillingsprosent og for elevene som opplever større sammenheng mellom kunstfagene i skolen og undervisningen i kulturskolen. Dette samarbeidet er også viktig for grunnskolen, da de får lærere med mye større kompetanse i de estetiske fagene.

Opplæringslovens kunnskapspolitiske forankring til kulturskolene bidrar til å styrke samarbeidet med skoleverket. At kulturskolelærerne også har vært omfattet av loven gjør det enklere for den enkelte kommune å utarbeide gode samarbeidsformer. I dag er det også slik at kulturskolens arbeidstidsbestemmelser er knyttet opp mot arbeidstidsbestemmelsene i skoleverket ellers.

Undervisningstallet i kulturskolen er inntil 741 timer i året, som det er for grunnskolens trinn 1 til 7. Dette er en tilsiktet og logisk sammenheng som vi som fagforening er redd for vil svekkes om kulturskolen flyttes ut av sin naturlige kontekst.

Mange organisasjoner arbeider for en forskrift knyttet til § 13-6 i opplæringsloven, en forskrift som skal si noe om egenbetaling, ventelister, styring og kompetanse blant rektorer og lærere.

Mangler viktige krav

I dagens kulturlov er det ikke gitt rom for at departementet kan utforme forskrifter til kulturloven. Det vil si at i en framtidig kulturlov etter samme mal vil det ikke være mulig å utarbeide forskrifter.

Ved å være i opplæringsloven knyttes også det krav til politiattest, også for kulturskolens lærere. Dette håper jeg er et ønskelig krav. I kulturloven er det ingen slike krav til eventuelle arbeidstakere.

Dagens læreplanverk for grunnskolen appellerer til et samarbeid mellom grunnskolene og kulturskolen i fagene musikk og kunst og håndverk. Kulturskolens lærere kan være en viktig ressurs for grunnskolens undervisning gjennom f. eks. felles prosjekter og bidra til å styrke kunst- og kulturopplæringen i grunnskolen. Å fjerne kulturskoleparagrafen fra opplæringsloven vil svekke dette samarbeidet.

Kultur er kunnskapspolitikk

Vi i Creo mener at kulturskolene både er et viktig kulturpolitisk prosjekt, men samtidig et minst like viktig kunnskapspolitisk prosjekt. Derfor må kulturskolene fremdeles være forankret i opplæringsloven, og det må også knyttes en forskrift til denne paragrafen.

Slik kan vi ytterligere styrke kulturskolene, men vi kan også fortsatt utvikle det gode og tette samarbeidet med grunnskolen.