Den uheldige norgesturist

Esben Hoff er tidligere redaktør i Kultmag og i partner og daglig leder i konsulent- og rådgivningsfirmaet Hoff&Raanes.

Foto

Tidligere redaktør Esben Hoff i Kultmag deler sine synspunkter i KulturPlot. Foto: Ragnhild Elnes

 

SYNSPUNKT. Regulering av cruisetrafikken, eierskap til Nordkapplatået, utvikling av infrastrukturen rundt Prekestolen, køkjøring av bobiler ut til Lofoten, verdensarv på Bryggen i Bergen som kneler under tyngden av skuelystne turister.

Er norske kommuner klare for kampen om det nye gullet – turister på jakt etter genuine opplevelser?

300.000 besøker Preikestolen

«Vi skal lage en langsiktig plan for utvikling av Preikestol-området. Ikke tivoli. Målet vårt er ikke at turisttrafikken skal doble seg, eller at det skal komme mye mer folk. Vårt fokus er å spre trafikken, både gjennom døgnet og utover året. Vi ønsker derfor å utvikle vintertilbudet», sier Helge Kjellevold, daglig leder i Stiftelsen Preikestolen til Stavanger Aftenblad.

I 2018 passerte Rogalands kanskje mest kjente turistattraksjon 300.000 besøkende, en økning på 7 prosent fra 2017. I 2018 tjente de 3,6 millioner kroner på parkering etter en omsetning på 12 millioner.

Omstridt platå på Nordkapp

Kampen om Nordkapplatået tidligere i år viser hvilke store inntekter det her er snakk om.

I fjor bidro de omkring 250.000 besøkende med millioner av kroner til Rica Eiendom og den svenske hotellkjeden Scandic, som frem til i sommer hadde en gullkantet leieavtale ned grunneieren, Finnmarkseiendommen, til 75.0000 kroner i året.

I dag koster det 285 kroner per person for å slippe inn på Nordkapp, og turistmengden ventes ikke å minke de kommende årene, snarere tvert imot.

Er en villet politikk det samme som at norske kommuner viser vilje til handling?

Monopolavtalen med Scandic har satt sinnene i kok hos mange politikere, men også private reiselivsaktører som Hurtigruta.

Astrid Bergmål, leder av Virke Reiseliv, sier til Dagens Næringsliv at regjeringen bør lage en plan for utvikling av naturbasert reiseliv som sikrer god utvikling av reiselivsdestinasjonene og bærekraftig bruk av naturressurser.

Bergstaden Røros og Circumferensen, som ble opptatt på UNESCOs verdensarvliste i henholdsvis 1980 og 2010, har nå årlig rundt en million turister og har klart å håndtere dette på en utmerket måte.   

Om man legger til de føringene i den ferske Strategi for kultur og reiseliv – Norge som attraktiv kulturdestinasjon (KKD og NFD), er det neppe noen tvil om at hele denne pakken av natur, kultur, mat og opplevelsesturisme vil kunne bli et vesentlig bidrag til mange norske kommuner i årene som kommer.

Vil kommunene?

Flere betalingsvillige turister til Norge er en villet politikk. Men er en villet politikk det samme som at norske kommuner viser vilje til handling?

Utviklingen av Preikestolen som opplevelsesprodukt, strømmen av bobiler ut til Lofoten og flere cruiseanløp – for å ta noen eksempler – viser at dette er noe som har kommet litt som julekvelden på kjerringa. Først nå viser nasjonale myndigheter en viss interesse for de utfordringene som har oppstått. 

Flere av de meste kjente stedene på UNESCOs verdensarvliste – som Giza, Akropolis, Machu Picchu og norske steder som Bryggen i Bergen og Urnes stavkirke – opplever nå en betydelig og til dels svært skadelig slitasje.

Mange steder er infrastrukturen en alvorlig utfordring. Samtidig vokser kulturturismen nå med mellom 10 og 15 prosent årlig, og er det raskest voksende segmentet i internasjonal turistindustri.

Unik, autentisk og rå norsk natur vil ganske enkelt øke i verdi.

«Overturisme»

Norske kommuners rolle som profesjonell tilrettelegger kommer derfor til å bli kraftig utfordret i årene fremover. På den ene siden vil de ta styring over turiststrømmen, på den andre siden ønske de flere arbeidsplasser – og investorer til å realisere disse ambisjonene rundt kapitalkrevende investeringer som infrastruktur.

Begrepet «overturisme» er knyttet til en bekymring for turismens negative effekt på natur, kultur og samfunn. Utvikling av reiselivsprodukter er dermed et tveegget sverd, med både børs og katedral.

De må begge ta et felles ansvar for en bærekraftig reiselivsutvikling.

Krangelen om Nordkapplatået og millioninntektene fra en steinklippe på 71 grader nord er derfor bare forsmaken på noen av de dilemmaene flere aktører i reiselivet vil møte fremover.

Unik, autentisk og rå norsk natur vil ganske enkelt øke i verdi. Da gjelder det at norske kommuner har en plan.