Kyle William Urban / Unsplash.
Kjønnsinkongruens: Mangfold og motstandsdyktighet
Temaet i Samtiden 3-2023 er «kjønn – identitet og biologi». Alle artiklene om temaet kan leses her.
Martin Rosmo Hansen er spesialist i klinisk voksenpsykologi og teamkoordinator på Regionalt senter for kjønnsinkongruens (RSKi) i Vestfold – Voksen.
Privat
Kjønnsinkongruens er et relativt nytt begrep i den offentlige samtalen. De senere årene har det vært i fokus på flere områder som helsetjenester, rettigheter, idrett og pedagogikk. Hva er egentlig kjønnsinkongruens, hvor mange opplever kjønnsinkongruens og hvilke behandlingstilbud eksisterer?
Kjønnsinkongruens er vedvarende opplevelse av manglende samsvar mellom tildelt kjønn ved fødsel og opplevd kjønnsidentitet.
Kjønnsinkongruens er vedvarende opplevelse av manglende samsvar mellom tildelt kjønn ved fødsel og opplevd kjønnsidentitet. Kjønnsidentitet er opplevelsen av å være for eksempel mann, kvinne eller noe annet. Personer med kjønnsinkongruens kalles ofte også for transpersoner. I januar 2020 ble kjønnsinkongruens en diagnose for kontakt med helsetjenesten i den norske versjonen av Verdens helseorganisasjons diagnosemanual ICD-10 som erstattet den tidligere sykdomsdiagnosen transseksualisme.
Det eksisterer lite kunnskap om forekomsten av kjønnsinkongruens i befolkningen både nasjonalt og internasjonalt.
Diagnoseendringen fikk hovedsakelig to konsekvenser: 1) Manglende samsvar mellom tildelt kjønn ved fødsel og opplevd kjønnsidentitet ble ikke lengre ansett som en psykisk lidelse. 2) Opplevelser av kjønnsidentitet utenfor tokjønnsmodellens mann og kvinne (deriblant ikke-binær kjønnsidentitet) ble inkludert. Et viktig steg i riktig retning for økt forståelse av kjønnsmangfold.
Mangelfull kunnskap
Det eksisterer lite kunnskap om forekomsten av kjønnsinkongruens i befolkningen både nasjonalt og internasjonalt. En gjennomgang av flere studier fra ulike land hvor kjønnsinkongruens ble definert som identifikasjon med et annet kjønn enn tildelt kjønn ved fødsel, anslo forekomsten til mellom 0,1 prosent og 2,7 prosent. Forekomsten varierer derimot avhengig av hvilken definisjon av kjønnsinkongruens som legges til grunn. Her er det avgjørende om de som ønsker kjønnsbekreftende behandling regnes med.
Vi har etter hvert en del kunnskap om sammenhengen mellom kjønnsinkongruens og psykisk helse. Personer med kjønnsinkongruens skårer generelt sett lavere på livskvalitet enn befolkningen generelt. Samtidig forekomst av angst og depresjon, nevropsykiatriske tilstander som ADHD, autismespekterlidelser og selvmordsatferd er også vanligere hos personer med kjønnsinkongruens sammenliknet med befolkningen for øvrig.
Minoritetsstress er spesifikke psykologiske og fysiologiske belastninger hos minoritetsgrupper i befolkningen som følge av stigma og diskriminering.
Årsakssammenhengene er uklare, men opplevelse av minoritetsstress forklarer sannsynligvis noe av den økte forekomsten av angst og depresjon samt selvmordsatferd. Minoritetsstress er et annet relativt nytt begrep i den offentlige samtalen. Her dreier det seg om spesifikke psykologiske og fysiologiske belastninger hos minoritetsgrupper i befolkningen som følge av stigma og diskriminering. For personer med kjønnsinkongruens er noen av disse spesifikke belastningene manglende bekreftelse av kjønnsidentitet fra omgivelsene og internalisering av samfunnets fordommer.
Behov for forståelse
Å fremme årsaksforklaringer til kjønnsinkongruens i den offentlige samtalen kan bidra til uønsket videreføring av sykeliggjøring, økt stigma og diskriminering. Historisk sett har utviklingen av synet på kjønnsinkongruens mange likheter med utvikling av synet på homoseksualitet som også var en sykdomsdiagnose frem til 1982. Forståelsen av kjønnsinkongruens har gått fra skillet mellom naturlig biologisk variasjon versus resultat av læring og oppvekstforhold, til en enighet i fagfeltet om kjønnsinkongruens som resultat av en kompleks sammenheng mellom flere faktorer deriblant biologiske, sosiale og kulturelle. Med dette oppsto også behovet for en forståelse av kjønnsinkongruens som forklarte hvilken betydning dette kan ha for personers helse- og levekår.
Det eksisterer i dag flere tilbydere av behandling for personer med kjønnsinkongruens. Tilbudene er plassert i både det offentlige og private og tilbyr ulike former for behandling.
Et tredje relativt nytt begrep i den offentlige samtalen er kjønnsdysfori. Kjønnsdysfori er ubehaget som kan være forbundet med kjønnsinkongruens. Kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori kan medføre ønske om kjønnsbekreftende behandling. Det eksisterer i dag flere tilbydere av kjønnsbekreftende behandling for voksne personer med kjønnsinkongruens. Tilbudene er plassert både i det offentlige og private og tilbyr ulike former for behandling.
Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved Rikshospitalet er et høyspesialisert behandlingstilbud i offentlig sektor for personer med kjønnsinkongruens og opplevelse av såkalt binær kjønnsidentitet som enten mann eller kvinne. Det tilbys ikke behandling til personer med kjønnsinkongruens og opplevelse av ikke-binær kjønnsidentitet med begrunnelse om at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag eller evidens for at hormonell og / eller kirurgisk behandling er effektiv behandling for denne befolkningsgruppen. Målet for kjønnsbekreftende behandling, ifølge NBTK, er at «pasientene opplever større samsvar mellom identitet og kropp, økt livsmestring og helserelatert livskvalitet».
Norges første regionale senter for kjønnsinkongruens (RSKI) ble etablert ved Sykehuset i Vestfold i oktober 2020.
Et gjennomsnittlig utredningsforløp ved NBTK tar cirka 1,5 – 2 år med forlenget varighet ved samtidig forekomst av alvorlige utfordringer hos pasienten, deriblant samtidig psykisk lidelse, autismespekterlidelse med mer. Konklusjon om diagnose og rett til behandling fattes tverrfaglig. Diagnostiserte pasienter som ønsker kjønnsbekreftende hormonell og kirurgisk behandling går på hormoner minimum ett år før kirurgi. Etter kirurgi får pasientene postoperativ oppfølging i opptil fem år. Fastlege og lokal behandler er ofte viktige støttespillere for pasientene i denne prosessen og kan tilby oppfølging og støttesamtaler. Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) i Oslo er et annet behandlingstilbud til personer med kjønnsinkongruens i offentlig sektor til innbyggere i Oslo opp til 30 år. HKS har spesialkompetanse på området, og tilbyr både individuell og gruppebehandling, deriblant kjønnsbekreftende hormonell behandling.
Etterspørsel
Spørsmål som har skapt en del oppmerksomhet og debatt i den offentlige samtalen de siste årene har vært økningen i antallet henviste pasienter til NBTK, de såkalte «angrerne» og den liberale praksisen med utskrivning av hormoner ved HKS. NBTKs egne tall for voksenavdelingen i 2022 viser en 14 prosents økning av henviste pasienter i 2022 sammenliknet med 2021. Årsakene til økningen av henviste pasienter er uklare. Én mulig årsak er økt bevissthet om tilgjengeligheten av behandling for kjønnsinkongruens i befolkningen. Pågående prosjekter ved Folkehelseinstituttet og NBTK har som mål å skaffe mer kunnskap generelt om kjønnsinkongruens i Norge, og vil muligens kunne forklare økningen når resultatene foreligger.
Når det gjelder de som angrer gjennomført hormonell og kirurgisk behandling – der noen velger å gå tilbake til å leve som tildelt kjønn ved fødsel etter gjennomført medisinsk kjønnsbekreftende behandling – eksisterer det lite forskning både nasjonalt og internasjonalt. Ifølge NBTK er det totalt fem pasienter (mindre enn én prosent) som hadde gjennomgått hormonell og kirurgisk behandling de siste 15 årene som ønsket detransisjonering av ulike årsaker. Internasjonale studier viser et estimat på detransisjonering på mellom 0,5 – 4 prosent. Det er ikke usannsynlig at det eksisterer mørketall blant «angrere» som ikke fanges opp av systemet. Statsforvalteren i Oslo og Viken åpnet i april 2022 tilsynssak mot HKS grunnet mistanke om brudd på helselovgivningen i praksis med hormonbehandling av personer med kjønnsinkongruens under 18 år. Statsforvalteren konkluderte etter tilsynet at helselovgivningen ikke var brutt.
Et bredere behandlingstilbud
Nasjonal faglig retningslinje for helsetilbud til personer med kjønnsinkongruens ble utgitt av Helsedirektoratet samme år som diagnoseendringen. Bakgrunnen for utarbeiding av retningslinjen var at det eksisterende tilbudet til pasienter med kjønnsinkongruens ble vurdert å være mangelfullt av både fagpersoner på området og med uttrykt bekymring fra pasient- og interesseorganisasjoner. Retningslinjene anbefalte et bredere og mer desentralisert behandlingstilbud på laveste mulig omsorgsnivå i helsetjenesten, økt kompetanse om kjønnsinkongruens i alle deler av helsetjenesten og etablering av regionale sentre for kjønnsinkongruens.
Kyle William Urban / Unsplash.
Norges første regionale senter for kjønnsinkongruens (RSKi) ble etablert ved Sykehuset i Vestfold i oktober 2020. RSKi består av én seksjon for voksne og én for barn og ungdom. Det er et lavterskeltilbud for personer med kjønnsinkongruens som tilbyr både individuell behandling og gruppebehandling i tråd med nasjonale og internasjonale retningslinjer. På voksenavdelingen gis tilbud om bistand til å søke hjelpemidler som hårfjerning og proteser for reduksjon av kjønnsdysfori som er et ikke-inngripende tiltak sterkt anbefalt av retningslinjene. De fleste, men ikke alle, pasienter på voksenavdelingen ved RSKi ønsker henvisning til NBTK for hormonell og / eller kirurgisk kjønnsbekreftende behandling. Noen velger også å ta kontakt med HKS og / eller privat klinikk grunnet opplevelse av lang vente- og utredningstid ved NBTK. Det arbeides også for tiden med løsninger for å kunne tilby hormonell behandling regionalt.
En viktig ledestjerne i arbeidet på RSKi er å hjelpe personer med kjønnsinkongruens til å styrke motstandsdyktighet mot negativ påvirkning av minoritetsstress på psykisk helse. Dette innebærer å bli møtt og anerkjent på opplevd kjønnsidentitet i form av foretrukket navn og pronomen, møte helsepersonell med relevant kompetanse samt dele erfaringer med likesinnede og føle stolthet over sin kjønnsidentitet. Mange personer med kjønnsinkongruens strever med skam og ensomhet. Etter to og et halvt år med drift av voksenavdelingen i Vestfold opplever vi svært positive tilbakemeldinger fra våre pasienter.
Personer med kjønnsinkongruens er en mangfoldig gruppe. Den består av personer med binær kjønnsidentitet, ikke-binær kjønnsidentitet samt forskjeller i psykisk helse og behandlingsbehov. Erfaringer viser samtidig at personer med kjønnsinkongruens har mye til felles, som opplevelse av minoritetsstress, behov for motstandsdyktighet og mangel på tilgang til kompetente helsetjenester som har innvirkning på helse- og levekår. Vi trenger en opplyst og kunnskapsbasert offentlig samtale for å finne gode løsninger på disse utfordringene.