Lesekoden må knekkes

Barn og unge, og spesielt gutter, leser mindre og dårligere enn tidligere. Tall fra forrige PISA-undersøkelse viser at i underkant av 30 prosent av guttene leser på kritisk dårlig nivå. Snart kommer en ny PISA-undersøkelse, men gitt tiden vi lever i vil denne neppe gi lystigere lesing. Det bør bekymre oss alle, som voksne, som samfunn og som nasjon. For manglende lesemotivasjon- og ferdigheter vil gi individuelle og samfunnsmessige utfordringer, på mange plan.  

Åpenbart bekymrer dette også regjeringen, for i Hurdalsplattformen er en nasjonal leselyststrategi en prioritet. Det er bra, men den lar vente på seg. Barn og unge vil selvsagt ikke lese mer av at regjeringen leverer en leselyststrategi, men en slik strategi kan være en felles marsjordre for hvordan utdanningssektoren, kultursektoren og litteraturbransjen kan jobbe sammen om å snu den negative utviklingen. Samfunnet og alle vi andre må koble oss på. 

Når det er sagt – vi er glade i litteratur i Norge. Vi leser og vi lytter. Likevel vet vi mye om både kjønnsforskjeller, aldersforskjeller og sosio-økonomiske forhold som har betydning for lesing. Og vi vet at lesing er viktig. Ikke bare for å få ny kunnskap og gode opplevelser. Lesing er viktigere enn som så. Lesing gir oss blant annet evne til konsentrasjon og kritisk tenking, til å fordype oss og utvikle egenskaper som empati og fantasi.  

Vi lever i en verden som går stadig raskere, med flere distraksjoner og mye annet som gir oss alle dårligere lesekondis

Vi vet at voksne leser mindre for barn og vi vet at tiden spises opp til så mye annet. Tid til lesing er kanskje den største konkurrenten til lesing. Da handler det om prioritering. Det er enkelt å si, men vanskelig å gjennomføre. Vi lever i en verden som går stadig raskere, med flere distraksjoner og mye annet som gir oss alle dårligere lesekondis. 

Det er også grunn til å anta at de som går i bokhandlere og de som besøker et bibliotek allerede har lyst å lese eller tas med dit av noen som er glade i bøker. Vi vet at færre har bokhyller hjemme og mange eksponeres sjeldnere for bøker. Dette kan regjeringen gjøre noe med, og med enkle grep kan de gi flere mulighet til å lese og lyst til å lese mer.   

Å gjøre elevers rett til skolebibliotek til en plikt for skoleeierne om å levere slike er et slikt grep. Mange skoler har ikke skolebibliotek, mange er av ganske dårlig kvalitet og mange har ikke nye bøker. Noen har fantastiske skolebiblioteker, og mange skolebibliotekarer gjør en uvurderlig jobb med å så leselysten blant barn og unge. En egen innkjøpsordning for skolebiblioteker vil sikre alle barn og unge i lesemoden alder nye bøker. Det vil koste om lag 150 kroner per elev. Det er en billig investering som vil gi stor effekt på kort og lang sikt. Og ikke minst vil det bety en forskjell for de 600.000 elevene som hver dag går inn skoleporten på en av landets grunnskoler. 

Og sist, men ikke minst, kan vi alle ta grep. Sett av litt tid, hver dag, til lesing for deg selv og høyt for noen andre. Gode leserutiner gjør godt for kropp og sjel.