Selve fotlenkeenheten er lik for alle, men reimene kommer i alle størrelser og tilpasses på grunnlag av leggens diameter
Arne Kongsnes
Fengslet i eget hjem
Selv husker han knapt noe fra ulykkesnatten sensommeren 2017. Han var 19 år og fersk sjåfør. Både farten og promillen var skyhøy. Bilen ble totalvrak og han selv slapp unna med skrubbsår, blåmerker og to-tre sting i bakhodet. «Etter rettens syn er det nærmest et under at tiltalte ikke ble påført alvorligere personskader etter ulykken, eller forårsaket skader hos andre», heter det i dommen fra tingretten, som falt først i januar i år.
Sendrektig politiarbeid ga strafferabatt: 36 dagers ubetinget fengsel, 13.000 kroner i bot og tap av førerkort i to og et halvt år. Tidlig i mai i år var soningen unnagjort – med fotlenke hjemme i foreldrenes enebolig.
Denne boksen plasseres i hjemmet til domfelte og brukes til kommunikasjon og overvåking. I forslaget til nytt regelverk får den sensor for fingeravtrykk for sikker identifikasjon.
Fotlenke er en elektronisk enhet som blir festet rundt ankelen til den som soner. Hvis fotlenken tas av, utløses det en alarm hos Kriminalomsorgen. På Kriminalomsorgens fagspråk kalles denne formen for soning for «straffegjennomføring med elektronisk kontroll». Når du ikke er på arbeid, studerer eller lignende, skal du være hjemme. Bevegelsesfriheten begrenses.
I 2018 ble 2.790 dommer sonet med elektronisk kontroll, altså fotlenke. I dagens regelverk er forutsetningen at den ubetingede straffen er maksimalt fire måneder, 120 dager. I tillegg kommer 326 såkalte delgjennomføringer, der domfelte starter soning i fengsel, men gjennomfører siste del av straffen med elektronisk kontroll i hjemmet.
Totalt ble 3.166 av 5.252 søknader iverksatt. Det betyr at rundt regnet seks av ti søkere får ja.
Kjøring i ruset tilstand, promille og narkotika, stod i 2018 for 41 prosent av lovbruddene. Deretter følger bedragerier/økonomisk utroskap, veitrafikk og narkotika. Mennene dominerer, her som i fengslene, bare 16 prosent av dem sonet med elektronisk kontroll i 2018 var kvinner.
I fremtiden kan imidlertid flere domfelte enn før få sone med fotlenke, i stedet for å måtte sitte inne.
Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk sone med fotlenke
Et lovforslag fra regjeringen om utvidelse av ordningen med fotlenkesoning ligger nå til behandling i justiskomiteen, og en avgjørelse fra Stortinget er ventet i løpet av høsten eller tidlig i 2020. All den tid regjeringen har flertall på Stortinget, tyder alt på at forslaget vil bli vedtatt. Hovedgrepet er å utvide målgruppen for elektronisk kontroll til domfelte med en strafferamme på inntil seks måneders ubetinget fengsel.
Dagens kapasitet på 500 fotlenker skal utvides, men nøyaktig antall er ikke fastsatt. Forslaget antyder rundt 90 ekstra fotlenker.
Promilledommen på 36 dagers ubetinget fengsel sonet den nå 21 år gamle mannen i foreldrenes enebolig med denne fotlenken rundt beinet. Foto: Privat
Glad for muligheten, dystert alternativ. Fyllekjøring er ikke noe du skryter av. 21-åringen fortalte kun den nærmeste familien og de nærmeste vennene at han var dømt. Derfor forteller han Plot om sin opplevelse av soningen anonymt.
– Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk sone med fotlenke. Å sone i fengsel er jeg redd ville økt sjansen for at jeg ble dratt inn i kriminelle miljøer. Ved å sone hjemme kunne jeg fortsette på skolen og beholde deltidsjobben min. Det er bra og viktig for samfunnet, sier han.
Fotlenken skjulte han så godt han kunne når han var utenfor huset: Ikke shorts, aldri bading og soling. Trening i joggebukse.
Han hadde fem timer fritid i uka, nøye avtalt med Kriminalomsorgen. Praktiske utfordringer dukket opp underveis: Du kan jo prøve å ta på deg en alpinstøvel med en fotlenke rundt leggen.
Fotlenken sitter på døgnet rundt.
– Hjemme var det greit. Fotlenken tåler vann, så dusj og vask var ikke noe problem, forklarer han.
Fotlenkesoning er et samfunnsmessig lønnsomt tiltak
Holdningene endrer seg. Forholdet mellom forbrytelse og straff er kriminalpolitikk. Det var Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering som i 2008 startet prøveprosjektet med fotlenkesoning. Da var det et prøveprosjekt i Oslo, Vestfold, Hedmark, Rogaland, Sogn og Fjordane og Troms. Etter flere utvidelser ble ordningen landsdekkende i 2014.
Knut Storberget (Ap) var justisminister:
– Jeg tror at hvis man setter seg inn i opplegget rundt dette, er det faktisk for mange en mye strengere reaksjon enn en ren passiv fengselsstraff, sa han til TV2.
Tidligere justisminister Odd Einar Dørum (V) advarte på sin side mot «å gjøre hjemmene våre til fengsler»:
– Vi ønsker ikke et samfunn hvor justismyndigheter skal være en fast gjest i folks hjem, uttalte Dørum.
Koordinator Rune Berntsen ved Oslo friomsorgskontor og seniorrådgiver Tony Rørbu i Kriminalomsorgsdirektoratet drar hjem til de domfelte som skal i gang med fotlenkesoning. Der må alle over 18 år gi sitt samtykke. Foto: Arne Kongsnes
Høyre og FrP var også motstandere, men nå er tonen en annen. Den 21. juni i år la regjeringen med Høyre, FrP, Venstre og KrF fram lovforslaget som vil utvide rammene for ordningen. Det har tatt tid, høringsrunden var avsluttet i februar 2018:
– Forslaget vil gi flere domfelte mulighet til å gjennomføre straff med fotlenke, som er et samfunnsmessig lønnsomt tiltak sammenlignet med fengsel, sier justisminister Jøran Kallmyr (FrP) i en pressemelding.
I lovforslaget ligger det ikke endringer for volds- og sedelighetsdømte.
– Offer for volds- eller sedelighetskriminalitet skal ikke risikere å møte gjerningsmannen på gata med en fotlenke. Det er et viktig prinsipp som ligger fast, understreker Kallmyr.
Historisk i 2018. Fjoråret ble et merkeår for straffegjennomføring i Norge. Dette fremhever Lise Sannerud, direktør for Kriminalomsorgsdirektoratet, i sin årsberetning for 2018: «2018 var det første året i historien hvor det ble iverksatt flere dommer ved friomsorgskontorene enn ved fengslene. Dette skyldes i stor grad bruk av elektronisk kontroll (EK) som straffegjennomføringsform.»
I dette IT-systemet kan Kriminalomsorgens medarbeidere følge med: om domfelte er hjemme eller ikke, og om utstyr er tilkoblet og i orden. Foto: Skjermdump fra Emsys Dashbord
Soning i fengsel er like fullt dominerende i statistikkene, dette fordi dommene er lengre. Dette er soningstallene for 2018:
Fengsel: 1.250.052 fengselsdøgn.
Utenfor fengsel: 172.590 fengselsdøgn. Tallet inkluderer EK-soning, men også soning i institusjon og på sykehus.
Grundige vurderinger. Hvem får lov å sone med fotlenke, hva kreves? Hvordan følges de opp, hvor streng er kontrollen?
I 2. etasje i Brøtergata 1 i Lillestrøm møter Plot EK-koordinator Rune Berntsen (44) ved Oslo friomsorgskontor og seniorrådgiver Tony Rørbu (60) i Kriminalomsorgsdirektoratet. «EK» står det på en liten klistrelapp ved siden av ringeklokka ved hovedinngangen på gateplan.
Berntsen og Rørbu forteller at dette er, kort oppsummert, gangen i prosessen:
Søknaden: Alle som har en rettskraftig dom på inntil 120 dagers ubetinget fengsel får brev fra Kriminalomsorgen. Omtrent åtte av ti søker om soning med elektronisk kontroll.
– Noen ønsker å sone i fengsel for å unngå å belaste hjemmet, forklarer Rune Berntsen.
I motsetning til mange andre land er det Kriminalomsorgen som avgjør søknaden, ikke domstolen, slik det er for eksempel i England.
Dagens teknologi viser kun om domfelte befinner seg innenfor et gitt område eller ikke. Nytt lovverk åpner for helt andre muligheter, blant annet GPS-sporing. Foto: Kriminalomsorgsdirektoratet
Mange samtaler: Den domfelte kalles inne til en såkalt egnethetssamtale ved Kriminalomsorgens nærmeste kontor. Bolig, familieforhold, sysselsetting/utdanning, økonomi, rusproblematikk og helse er blant forholdene som vurderes.
Deretter møter Kriminalomsorgen opp i hjemmet, der alle over 18 år må gi sitt samtykke.
– Jevnt over blir vi tatt godt imot. Mange blir glad for at en far, sønn, mor eller datter kan sone hjemme. Men unntakene finnes, noen blir sinte fordi domfelte har satt familien i denne situasjonen, forklarer Berntsen.
Arbeidsgiver og skole må også si ja og gjør som regel det. Omgivelsene kan imidlertid skape utfordringer; oljeplattformer og fiske er to eksempler.
Oppstart: Når formalitetene er på plass, kommer Kriminalomsorgen hjem til domfelte. Fotlenken klikkes på plass og kontrollenheten plasseres på egnet sted i leiligheten. Deretter «gås leiligheten opp», grensene for hvor du kan bevege deg markeres.
Posthenting og søppeltømming må du gjøre på vei til jobb eller skole. Hjemme må du være innendørs eller i beste fall på en balkong.
Forlater du området, går alarmen hos Kriminalomsorgens vaktsentral i Horten, som overvåker løsningen døgnet rundt. Det lokale friomsorgskontoret varsles for videre oppfølging. Friomsorgskontorene foretar også uanmeldte nattkontroller.
Detaljert aktivitetsplan: I tett samarbeid med den domfelte utarbeides en detaljert aktivitetsplan, dag for dag, time for time. Spørsmålet «hvor skal du være når» skal besvares klart og tydelig i planen. Maksimaltid utenfor hjemmet er 45 timer i uka. I tillegg kan du søke om inntil fem fritimer per uke. Domfelte må fysisk møte opp to ganger i uka for samtale med sin saksbehandler.
Barn ofte berørt av hjemmesoning. Derfor har Kriminalomsorgsdirektoratet gitt ut brosjyren «Martins pappa har fotlenke».
Ingen nåde, rett i fengsel. Kontrollregimet er strengt. Kriminalomsorgen kommer på uanmeldte kontrollbesøk både hjemme, på skolen og arbeidsplassen. For alkohol og rusbruk er det nulltoleranse. Bryter du det forbudet, overføres du direkte til fengsel for å sone resten av straffen der.
Dette hører heldigvis til sjeldenhetene. Under 5 prosent, 1 av 20, bryter reglene, Brudd på alkoholforbudet er hovedårsaken.
– Forskning og evaluering har vist at tilbakefall til kriminalitet er lavere blant domfelte som gjennomfører straff med fotlenke enn de som gjennomfører straff i fengsel, og at fotlenke er et samfunnsmessig lønnsomt tiltak, konstaterer justisminister Kallmyr i en pressemelding.
Rent økonomisk er det heller ikke tvil: Driftskostnadene for hjemmesoning med elektronisk kontroll koster rundt 300.000-350.000 i året, en vanlig fengselsplass 640.000 kroner og en plass i høyrisikofengsel nærmere 1,2 millioner kroner.
Oppleves som straff. Den ferdigsonede 21-åringen Plot har intervjuet beskriver samarbeidet med Kriminalomsorgen som godt.
– De var flinke til å forklare hvor alvorlig det var å bryte reglene. Jeg var også fornøyd med å ha en fast kontaktperson.
Han er klar på at å sone hjemme føles som en straff.
– Alltid hjemme fra 22-06, aldri overnatte et annet sted, ligge unna alkohol, alltid følge opp aktivitetsplanen. Dette er jo en mildere straff enn fengsel, men huset føltes som et fengsel etter hvert.
Han opplevde jevnlige kontroller på skolen, men de var diskrete.
– De kunne stå utenfor skolen, ringe meg opp på mobilen – så vinket jeg til dem.
Ny teknologi, nye muligheter. Seniorrådgiver Tony Rørbu i Kriminalomsorgsdirektoratet ser fram til å ta i bruk ny teknologi, som styrker sikkerheten. Her skal det skje mye.
– Noe av den nye teknologien er dekket opp i eksisterende avtaler, mens vi på andre områder må gjennomføre nye anbudsrunder, sier Rørbu.
Dette er noe av det som er foreslått:
Justisminister Jøran Kallmyr (FrP) venter på at Stortinget skal vedta det nye regelverket for soning i hjemmet. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
GPS-sporing: Dagens teknologi bruker ikke GPS, men enkel radiofrekvensteknologi. Den viser bare om den domfelte befinner seg innenfor det avtalte området i hjemmet eller ikke. I det nye lovforslaget legges det opp til situasjonsbestemt sporing med GPS, ikke generell overvåking. Det vil si at domfeltes posisjon vises først når vedkommende bryter vilkårene om oppholdssted, men kriminalomsorgen kan da foreta sporing av vedkommende geografiske posisjon frem til situasjonen er avklart.
Videosamtaler: Disse samtalene foreslås som supplement til fysiske oppmøter og hjemmebesøk der det anses som sikkerhetsmessig forsvarlig, for eksempel i tilfeller der domfelte som bor i et geografisk lite tilgjengelig område eller har lang og tidkrevende reisevei.
Biometri: Dette er en biologisk måling som tar utgangspunkt i at individer har unike kjennetegn.
– I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å bekrefte at den som svarer i telefonen faktisk er den rette domfelte. Her vil fingeravtrykk kunne bekrefte domfeltes tilstedeværelse i boligen umiddelbart, forklarer Rørbu.
Fjernalkoholtesting: Det finnes flere elektroniske systemer som kan kontrollere alkoholbruk. Dermed kan det kontrolleres om den domfelte overholder alkoholforbudet, uten at Kriminalomsorgens personell fysisk må oppsøke den domfelte.
Et liv i frihet. 21-åringen beskriver maidagen da Kriminalomsorgen kom hjem til ham for å avslutte soningen som et vendepunkt.
– De klippet av fotlenken, det ga meg litt av en frihetsfølelse, forteller han.
Nå er han heltidsstudent og en fri ung mann. Det har han tenkt å fortsette med. Fyllekjøringen og soningen ble en solid lærepenge.
Flere saker fra Magasinet Plot finner du her!
Regjeringens lovforslag om å utvide fotlenkesoningen: Uttalelser fra høringsrunden
- Barneombudet, fagsjef Camilla Kayed
«Denne typen straffegjennomføring gjør det mulig for barn å opprettholde et nærere forhold til foreldre. I mange tilfeller vil det at foreldre soner hjemme også kunne gjøre belastningen på familien mindre (unngår besøk i fengsel, en voksen hjemme som kan hjelpe til), noe som er viktig for barna.»
- For Fangers Pårørende (FFP), daglig leder Hanne Hamsund
«Dette er en soningsform som er langt mindre inngripende i familiens liv enn når den domfelte soner i fengsel. Det er av stor betydning at domfelte kan ivareta kontakten med familien, og få mulighet til å forsørge seg selv og eventuelt andre som domfelte har forsørgeransvar for.»
- Jussbuss, fengsels-gruppa
«Elektronisk kontroll er en straffegjennomføringsform som passer flere innsatte enn de som får det etter dagens ordning. Å sone med fotlenke er et vellykket alternativ til fengselsstraff, da det øker muligheten for rehabilitering sammenlignet med straffegjennomføring i fengsel. Samtidig innebærer det en frihetsberøvelse og oppleves som straff av de domfelte.»
- Politihøgskolen, rektor/sjef Nina Skarpenes
«Særlig der det ikke er barnets egen forelder som skal sone straffen, er det vanskelig å se at det uten videre er til barnets beste at stefaren eller stemoren soner fengselsstraff i hjemmet. I hvert fall er det vanskelig å forstå at en 18-åring som bor i husstanden har vetorett, men et mindreårig barns forelder ikke har noen mulighet til å nekte samtykke på vegne av barnet.»
- Norsk forening for kriminalreform (KROM), styret
«Vi vil også påpeke at økt bruk av fotlenkesoning synes å ha kommet på bekostning av straffegjennomføring utenfor fengsel med særlige vilkår (hjemmesoning uten elektronisk kontroll). I så måte kan økt bruk av fotlenkesoning betraktes som en reell innstramming.» … og: «De mest ressurssvake og hjelpetrengende risikerer således å bli sittende i fengsel, hvilket gir fotlenkeordningen et klart klassepreg der fangens sosioøkonomiske status kan bli avgjørende for straffens faktiske innhold»
- Stine Sofies Stiftelse, daglig leder Tone Vareberg
«At elektronisk kontroll ikke skal benyttes i saker som omhandler vold og seksuelle overgrep mot barn uavhengig av alvorlighetsgrad, bør være en ufravikelig regel.»
- Sivilombuds-mannen, sivilombudsmann Aage Thor Falkanger
«I forbindelse med den nåværende revisjonen bør derfor ordlyden utformes slik at den uttrykkelig gjenspeiler at barnets beste alltid skal være et grunnleggende hensyn dersom avgjørelsen om straffegjennomføring med elektronisk kontroll berører barn.»
- Politidirektoratet, fungerende seksjonssjef Tone Grova Oppedal
«Politidirektoratet er positive til utvidelsen. EK-soning gir store sosiale og samfunnsøkonomiske gevinster, som forsterkes ytterligere ved en utvidelse av gjennomføringstiden. Det bemerkes for øvrig at utvidelsen til 6 måneder i stor grad er i tråd med praksis fra øvrige land vi normalt sammenligner oss med.»