iStock.
Løgnene vi forteller oss selv
Tidligere i år kom boka «Løgnene vi forteller oss selv», skrevet av psykoterapeut Jon Frederickson, ut på norsk. Han oppfordrer i boka folk til å ta et oppgjør med det de måtte ha av fantasier som brukes for å unngå sannheten og vonde følelser.
I boka forteller han om løgner som har gjort pasientene hans syke. Men når de føler at «livet» går i stykker, så kan det være at det bare er løgner de har fortalt seg selv som knuses. Det handler om å møte og føle på vonde følelser som alltid har ligget der. Først da kan man være den man egentlig er og ha et sunt og godt forhold til seg selv, mener psykoterapeuten.
Men – vi alle lyver jo for oss selv. Betyr det at vi ikke lever autentiske liv?
Bortforklaringene
Når vi forteller oss selv løgner, kan det være noe vi ubevisst tyr til for å holde følelser og angst på avstand, forklarer Oddbjørn Fiskefjell, psykologispesialist hos Favne Psykologibistand. (Foto: Favne Psykologibistand)
Oddbjørn Fiskefjell er psykologspesialist i Favne Psykologbistand og har hatt Jon Frederickson som læremester. Han forklarer at det Frederickson mener med en «løgn», er det som gjerne kalles psykologisk forsvar; det vil si forskjellige måter å unngå følelser på.
– Problemer pasientene kommer med skyldes løgnene de forteller seg selv, eller det psykologiske forsvaret. Problemene er et produkt av forsvaret, mens forsvaret jo er noe som holder følelser og angst på avstand – utenfor bevisstheten, sier Fiskefjell.
Han sikter til selvsabotasje, og beskriver hvordan det psykologiske forsvaret bruker deg som en «punchingbag» – en boksepute – for å unngå å føle på de virkelige følelsene. For eksempel kan du ha kommet opp i en konflikt hvor du i stedet for å konfrontere de virkelige følelsene som sinne, tristhet eller maktesløshet, begynner å bortforklare det med at du er håpløs og en taper. Hvis du går og føler på disse følelsene over lengre tid, kan du risikere å bli deprimert.
Løgner du er blitt fortalt
Legg spesielt merke til om du reagerer med engstelse, selvkritikk eller med å bagatellisere situasjoner og følelser, råder psykolog Inger Ellingsen i Favne Psykologibistand. Dét er ikke særlig konstruktivt. (Foto: Favne Psykologibistand)
– Løgnene man forteller til seg selv er ofte løgner man har blitt fortalt. At man har blitt kritisert som barn eller hatt noen mobbeopplevelser for eksempel, som har blitt en grobunn for løgnene i voksen alder, sier psykolog Inger Ellingsen, kollega av Fiskefjell i Favne Psykologibistand som også har gått i Fredericksons lære. Ofte er det derfor slik at de løgnene vi forteller oss selv, og som gjør oss syke, er vonde tanker om oss selv, legger hun til.
Som mye annet i psykologien kan også dette stamme fra barndommen. Psykolog Sondre Risholm Liverød, også kjent som Webpsykologen, gir et klassisk eksempel med barn som lever under omsorgssvikt og som rasjonaliserer foreldrenes oppførsel med at de selv ikke er bra nok.
Løgnene man forteller til seg selv er ofte løgner man har blitt fortalt
– Sannheten er at foreldrene dine ikke har kapasitet til å gi deg det du trenger. Dette er vanskelig å forstå for et barn, sier Risholm Liverød.
Fiskefjell beskriver reaksjonen som det smarteste barnet klarte å komme opp med i en vanskelig situasjon, og forklarer videre hvordan det kan påvirke deg i voksen alder:
– Kanskje du måtte være underdanig en streng forelder som barn. Det var en måte å overleve på da, og det vi kaller en mestringsstrategi eller et psykologisk forsvar. Til slutt har denne mestringsstrategien satt seg, ubevisst, og du tar det med deg inn i voksenlivet, uten at du trenger den lenger. Om du nå er 40 år og fortsatt underdanig, kan det skape all slags problemer i livet.
Alle gjør det, i ulik grad
Psykolog Sondre Risholm Liverød, også kjent som Webpsykologen, sier at hvis sannheten er et ideal, så tror han aldri vi når dit. – Jeg tror aldri vi vet akkurat hvorfor vi gjør det vi gjør. (Foto: Tom Knudsen)
Løgner, psykologisk forsvar eller mestringsstrategi er noe vi alle bruker i ulik grad for å slippe å ta stilling til følelser vi synes er vanskelige. Det må ikke alltid være veldig traumatiske følelser vi prøver å skjule. Risholm Liverød forteller at disse løgnene kan være utrolig forskjellige. For eksempel kan det være varme følelser du ikke vil kjenne på.
– Kanskje det er vanskelig å kjenne på kjærlige følelser ovenfor andre, og at du derfor overbeviser deg selv om at du gjør det du gjør fordi du er et medmenneske, og bare gjør det alle andre ville gjort, og ikke det at du liker personen, sier han.
Kanskje du også har kjent på varme følelser ovenfor et annet menneske som ikke passet seg, eller kanskje følelsene i seg selv har vært så ukjente og nære at du har blitt litt redd dem. Da er det enkelt å bortforklare det som medmenneskelighet, eller bagatellisere dem på andre vis.
– Vi lager oss andre forklaringer på hvorfor vi gjør som vi gjør. Det er også sånne små løgner, så uansett hvordan du snur og vender på psykologifaget så handler det egentlig litt om at vi lyver for oss selv, sier Risholm Liverød.
Gjennomskue egne løgner
Jon Fredricksons jobber i sin praksis mye med å få pasientene til å innse at de tar feil. Han presiserer at pasienten selv må gjennomskue løgnen, men mener at en terapeut kan være en god støttespiller på veien.
– Det som kanskje er oppsiktsvekkende med praksisen, er at alt du mener å vite om deg selv og alt du mener å tro om deg selv, ikke stemmer. At du ikke kan være sikker på at det du mener å vite er sant, sier Risholm Liverød.
– Det kan være en voldsom beskjed å få, men ikke når det gjelder et negativt selvbilde for eksempel.
Illlustrasjon: Francescoc/iStock
Er sannhet alltid best?
Frederickson setter sannheten høyest, men man kan undre seg over om det ikke finnes tilfeller hvor små løgner er å foretrekke fremfor sannheten; situasjoner der det å skulle leve med alle vonde sannheter kan virke overveldende.
– Hvis vi kan identifisere løgnene, forstå hvorfor vi bruker dem, hva det er vi unngår og se om vi kan nærme oss de følelsene, så har jo vi terapeuter en ganske klokkeklar tro på at det er helbredende å få oppleve følelsene som har vært for vanskelige og som vi har unngått. Men noen ganger kan forsvar også være bra eller konstruktivt, sier Oddbjørn Fiskefjell, og viser til at det Frederickson mener – og det de ser i terapi – er at noen av disse løgnene, eller dette forsvaret, skaper problemer for folk.
Det er det vi kaller en mestringsstrategi eller et psykologisk forsvar
– Man kan tenke sånn at de løgnene som skaper problemer for deg, de bør bort. Mens det andre er det liksom ikke så farlig med, legger Inger Ellingsen til.
Risholm Liverød tror heller ikke alle løgnene gjør oss syke, men legger til at hvis sannheten er et ideal, så tror han aldri vi når dit.
– Jeg tror aldri vi vet akkurat hvorfor vi gjør det vi gjør. Ikke nødvendigvis det at vi tar feil av motivasjonen bak, men den motivasjonen vi tror ligger til grunn for det vi gjør, er bare én av tusen faktorer som spiller inn, og så kjenner vi til kanskje bare ti. Vi handler ikke på bakgrunn av en løgn, vi handler på bakgrunn av masse faktorer vi ikke er klar over.
Håp versus virkelighet
Frederickson skriver i boka om flere pasienter som har fått hjelp til å innse løgner de forteller seg selv som handler om relasjoner de har til andre. Kona som fortsatt holder på håpet og tror at mannen skal slutte å være utro, eller moren som fortsatt håper at sønnen som utnytter henne, skal bli den kjærlige sønnen hun ønsker seg. Frederickson forklarer løgnene i slike saker som de håpene, drømmene og illusjonene pasientene har om at noe skal endre seg, i stedet for å innse virkeligheten.
Så kan man undre: Hvordan ville en verden uten håp og drømmer se ut? Er virkeligheten så fastsatt at det finnes en sannhet? Kan ikke virkeligheten endres i takt med hvordan vi mennesker endrer oss? Og kan vi ikke også påvirke virkeligheten?
– Hvis man kan holde de positive følelsene knyttet til håp oppe, samtidig som man forholder seg til virkeligheten man har foran seg, kan det håpet være en veldig motivator for å kunne ta de små valgene som etter hvert kan bli en stor endring, sier Inger Ellingsen.
– Men hvis håpet er en del av en illusjon som forvrenger virkeligheten, og som gjør at man ikke forholder seg til det man har foran seg, så blir det håpet en løgn på en måte. Det blir et slags kunstig håp.
Fiskefjell viser på sin side til at håp kan være realistisk eller urealistisk, og skiller mellom håp som forsvar som kan tilpasse seg virkeligheten, og håp som ikke kan det.
– Former virkeligheten
Sondre Risholm Liverød tror ikke det finnes én fastsatt virkelighet, og viser til at vi er med på å skape vår egen virkelighet.
– Jeg tror at måten jeg tenker på den gitte virkeligheten på, er med på å forme den. Ikke i noen magisk forstand, men ideene vi har om denne verden og hvordan vi selv skal fungere i den, er med på å forme fremtiden vår, sier han.
De løgnene vi forteller oss selv på et tidspunkt kan eksempelvis også bli sannheten. Med andre ord, går du rundt og sier til deg selv at du er en dårlig sjåfør, kan du også bli det etter hvert fordi du ikke øver nok eller fordi du blir redd for å i det hele tatt prøve.
Tegnene
Har du kommet dit hen at du har blitt psykisk syk av dine egne løgner, er det ofte et tegn på at du har vært blind for problemene, ifølge Inger Ellingsen. Det finnes likevel noen tegn du selv kan se etter, forteller hun. Både hos deg selv og hos de rundt deg.
Psykologen gir råd om at du kan merke seg på hvordan du reagerer følelsesmessig på større eller mindre vanskelige ting. Legg spesielt merke til om du reagerer med engstelse, selvkritikk eller med å bagatellisere situasjonen og følelsene. Dette er reaksjonsformer som kommer i stedet for de reelle følelsene, og dette er ikke særlig konstruktivt, forklarer Ellingsen.
– Dette gjør at man ikke får tatt de rette avgjørelsene for seg selv i den situasjonen fordi beslutningsgrunnlaget er basert på selvkritikk, bekymring eller angst, og ikke følelser som gjenspeiler egne behov.
Tåle sannheten
Hvis du lurer på om folk du er glad ikke har det så bra, så kan tegn på selvsabotasje være at vedkommende snakker seg selv ned, ikke klarer å skryte av seg selv eller ta imot skryt. Ifølge Ellingsen er det ofte underliggende følelser som ligger bak slike utsagn.
Et av Sondre Risholm Liverøds tips er å la være å mate løgnen til mennesker du har rundt deg. Ved å ikke være ærlig med personen, og bare fortelle vedkommende hva han eller hun vil høre, risikerer du å være med på å gjøre personen mer virkelighetsfjern.
Å lyve for folk er egentlig å ikke respektere dem, og å se dem som svake
Skal vi tro psykologene, så handler det egentlig bare om å tørre. Se for deg at en nær venn av deg går gjennom et brudd, og gir den andre parten all skyld for hvorfor det ikke gikk. Samtidig vet du at vennen din ikke behandlet partneren godt nok, og egentlig er du overrasket over at forholdet varte så lenge som det gjorde. Sier du dette til vennen din, eller bare støtter du vedkommende?
– Å tilskrive andre evnen til å tåle din sannhet om seg, er for meg å respektere folk. Og det å lyve for folk er egentlig å ikke respektere dem, og å se dem som svake, sier Sondre Risholm Liverød.