– Straffeloven § 185 er en begrensning på ytringsfriheten, men samtidig en garanti for den

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Jeg ville skrive en bok om lov og rett fordi det knapt finnes populærvitenskapelige fremstillinger av juss.

– Deretter gjaldt det å finne et felt innen jussen som egnet seg for en slik fortelling. Grensene for hatefulle ytringer er på flere måter et prekært tema: ytringsklimaet i norsk offentlighet blir stadig hardere, og myndighetene tar utfordringene med hets og sjikane på største alvor.

– I tillegg har jeg problemstillingene tett på kroppen på grunn av to tenåringssønner som gjennom skole, idrett og fritid har disse utfordringene som del av sin hverdag. Å prøve å skrive en bok om straffelovens grenser for hatefulle ytringer, var det derfor å oppsøke et felt eller et sted der «det brenner».

Hva er de viktigste poengene i boken?

– Selv om straffeloven § 185 er en begrensning på ytringsfriheten, så er den samtidig en garanti for ytringsfriheten ved at den legger til rette for at alle som har lyst til å ytre seg, skal kunne gjøre det uten å måtte frykte hets mot sin person.

– Paragrafen fungerer godt på den måten at dommene på området er preget av forutsigbarhet, og at den er til hjelp for de som er utsatt for slik hets. Utfordringene er at for få av oss kjenner til lovens eksistens, og at enda færre vet hvilke grenser som trekkes opp i paragrafen.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– I boka fremgår det at lovens eksistens og dens grenser har vært ukjent for folk som har kommet med hatefulle ytringer (og er straffedømt for dette), men også for mennesker som enten har vært adressat for slike ytringer eller har anmeldt denne typen hets.

– Straffeloven § 185 om hatefulle ytringer er et vern mot skadelige skillelinjer i samfunnet, men selve lovteksten er vanskelig å forstå. Myndighetene bør derfor vurdere om teksten kan gjøres mer forståelig, samtidig som flere må opplyses om grensene som avtegnes gjennom selve paragrafen, forarbeidene og rettspraksis.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Ikke noen spesielle, bortsett fra det vanlige: Å holde koken og å orke det å skrive ting på ny, igjen og igjen, i håp om at det blir bedre!

Hva vil du oppnå med boken?

– Håpet er at folk som leser boka skal skjønne hva som er grensene for straffbare ytringer, og hvorfor vi alle bør holde oss på riktig side av den grensen. Forhåpentligvis er dette en bok som gjør at leserne også skjønner litt av mer av hvordan jussen fungerer.

– Så er det også mitt håp at de som jobber med juss eller i sentralforvaltningen, får en viss forståelse av at lover og regler ikke er så enkelt for alle oss som ikke er en del av dette feltet til daglig.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest boken?

– Målet er å beskrive hva hatefulle ytringer er og hvorfor de er skadelige både for individer, grupper og hele samfunnet. I tillegg til forebygging og liknende, er straffeloven § 185 et botemiddel mot slik samfunnsskadelig hets og sjikane.

– Slik Høyesteretts praksis er, går det et viktig skille mellom ytringer om et emne/en sak og ytringer om personer. Det er en grenseoppgang folk bør få med seg: Det er lov å krangle og å være krass så lenge man holder seg til sak. Men det er strengt forbudt å komme med nedsettende karakteristikker basert på folks bakgrunn, hudfarge, etnisitet, seksuelle orientering, religion, livssyn, kjønnsidentitet/-uttrykk eller nedsatte funksjonsevne.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– I arbeidet med boka har jeg snakket med flere lærere og skoleledere som har etterlyst klare grenser for hvordan takle hendelser der elevene benytter seg av hets, sjikane og annen grov språkbruk som handler om medelevenes identitet og bakgrunn.

– Håpet er at så mange lærere som mulig får lest boka. Det kan være viktig for framtida!

Hvilken bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Guro Sibekos «Rasismens poetikk» er en klok og engasjerende øyeåpner, en bok som gjør det lettere å skjønne hva det snakkes om når det snakkes om rasisme.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Espen Søbye. I «Kathe - alltid vært i Norge» bruker han et nøkternt, faktabasert språk for å få fram den dramatiske historien om de norske jødenes skjebne under andre verdenskrig. Det er en oppvisning i hvordan fortelle effektivt og kraftfullt på relativt liten plass.

Hvor henter du informasjonen om nye bøker fra?

– Gjennom jobben som journalist, ved å lese mengder av aviser og nettsteder, følge bra folk på sosiale medier og å jevnlig være innom Deichman.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– Noe skribent Linn Stalsberg skrev i en kommentar forleden: At vi må huske å være rause med hverandres lengsler.