– Janteloven lever i beste velgående, den har bare tatt en annen form

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Jeg har skrevet boken fordi jeg har observert at vi i vår kultur ikke strekker oss så veldig ut mot hverandre.

– Vi virker litt engstelige, og mange sliter med angst og depresjoner. Jeg har bodd i land der folk er mer åpne, avslappet og der fellesskapet føles bedre. Det skaper en annen frihet i menneskene også, og folk sliter ikke så mye med psykiske lidelser.

– Målet mitt er at folk skal forstå noen kulturelle dynamikker, kjenne seg støttet og skjønne at det ikke er noe galt med dem hvis de reagerer på enkelte sider av norsk kultur.

Hva er de viktigste poengene i boken?

– Norge er et av de mest konforme landene i verden, og folk som flytter hit kommenterer ofte at nordmenn virker så like både i væremåte, utseende, og meninger. Norge ser på seg selv som verdens beste land, noe som har store konsekvenser for vårt syn på mennesker fra andre kulturer.

– Janteloven står fortsatt sterkt i Norge - gruppen står mye sterkere enn individet. Mange frykter å skille seg ut, for da kan man bli utstøtt. Dette gir seg utslag i at det for eksempel bare er 1 av 10 personer som tør å ytre seg fritt på sosiale medier/åpen nettside.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– Aksel Sandemose introduserte begrepet Janteloven i 1933, altså for snart hundre år siden. I «Du skal lide for fellesskapet» ser jeg på statistikk, forskning og faglitteratur om Norge, samt intervjuer 12 personer om norsk kultur. Konklusjonen er at Janteloven lever i beste velgående, den har bare tatt en annen form.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Det viktige for meg med denne boken, er å se kritisk på kulturen vår uten at folk føler seg dømt. Jeg har måttet gå mange runder rundt hva jeg skal ha med og ikke, og hvordan jeg skal formulere meg på en slik måte at det blir hørt. Jeg tar opp diskriminering av noen grupper som sees på som «annerledes» her i Norge.

– Jeg ønsker å utfordre, uten at folk skal bli trigget for sterkt. Jeg håper folk forstår omsorgen jeg kjenner for at vi alle skal ha det bra og få lov til å bestemme over vårt eget liv, og at ingen skal holdes systematisk på utsiden av samfunnet vårt.

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg håper at folk føler seg støttet til å være seg selv - fullt og helt!

– Jeg håper at vi ikke lenger tar imot skambudskap fra jantelovs-tenkningen. Jeg håper vi lærer oss å tåle at mennesker er forskjellige, og at vi greier å inkludere alle typer mennesker på arbeidsplasser og ellers i samfunnet.

– Jeg håper vi greier å se på spørsmål rundt fremmedfrykt og diskriminering, uten å sette harde merkelapper på hverandre som øker konflikten mellom grupper.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest boken?

– Jeg vil at man skal tenke at alle typer mennesker er bra, og at vi burde få lov til å leve ut det vi har på innsiden som er unikt.

Hva gjorde at du fikk lyst til å sette i gang med et så stort prosjekt som å skrive en bok?

– Jeg er utdannet journalist og kjente på at jeg hadde lyst til å bli forfatter allerede tidlig i 20-årene. Jeg hadde imidlertid god nok selvinnsikt til å forstå at jeg ikke hadde så mye å komme med på dette tidspunktet. Jeg ville vente med å skrive bok til jeg hadde et budskap som var viktig for mange.

– Etter å ha bodd i Uganda, Sør-Sudan og Australia, så jeg kulturen vår en del klarere, og jeg forsto hvorfor jeg hadde opplevd Norge som et trangt land å bo i. Jeg ville gjerne dele denne kunnskapen, slik at folk ikke trenger å klandre seg selv hvis de føler seg «annerledes».

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Jeg ser for meg en typisk person som jeg kjenner veldig mange av: en som er deprimert, har angst, uforståelige smerter i kroppen, sliter med å holde seg i jobb, men som ikke greier å forstå helt hva som foregår. Årsaken til at man sliter kan selvfølgelig komme av mye forskjellig, men jeg tror at boken min kan gi noen mulige forklaringer.

Hvilken bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Jeg tar meg friheten til å anbefale en dokumentarfilm istedenfor. «Human» er helt nydelig! Den viser det vakre i alle mennesker, og hvor mye vi egentlig har til felles, uansett hvor i verden vi bor. Man kan se den gratis på YouTube.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Jeg husker at jeg leste alle bøkene til Anne Karin Elstad da jeg var ganske ung. Det gjorde inntrykk å lese om «bygdedyret», og hvordan det påvirket folks liv. Ellers har jeg personlig fått stor hjelp av Ross Rosenbergs bok «Human magnet syndrome», som viser hvordan oppveksten preger valg av livspartner. Her har jeg hatt noen utfordringer å jobbe med, men fant til slutt en livspartner som er riktig for meg.

Hvor henter du informasjonen om nye bøker fra?

– Jeg hører om mange av bøkene jeg leser gjennom podkaster eller YouTube-videoer. Dersom man er inne på et interessant tema, går jeg gjerne på Amazon og sjekker ut en digital utgave av boken.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– Jeg har observert hvor lett det er å få folk med på et frykt-narrativ, og hvordan raseriet kommer frem i kulturer med mye Jantelov. Vi var i Sørøst-Asia da Covid-19 brøt ut, og der forholdt man seg mye roligere til situasjonen. Det samme gjaldt da jeg bodde på det afrikanske kontinentet under Ebola-utbruddet for noen år siden. Det var en ro, og folk ble ikke snudd mot hverandre på samme måten som her.