En halv milliard kulturkroner kan forsvinne

Gaveforsterkningsordningen for kultursektoren ble lansert i 2014. Ordningen går ut på at for hver kroner en privat giver gir i gave, skal staten normalt bidra med 25 prosent ekstra, innen gitt rammer.  

Det første året bidro ordningen med beskjedne 10 millioner kroner ekstra til kultursektoren. Men siden har den vokst raskt. Nye tall fra Kulturdepartementet viser at ordningen totalt har utbetalt 574 millioner kroner siden 2014. 

Aller mest ble delt ut i 2020, da hele 206,5 millioner ble lagt til private donasjoner.

En gjennomgang av tallene som Dagens Perspektiv har gjort, viser at den geografiske fordelingen av midlene gjenspeiler hvor kultursektoren er størst. Prosjekter, bedrifter og institusjoner i Oslo mottok 38 prosent av gaveforsterkningene. 

Aller mest i 2020 gikk til Stiftelsen Anders Sveeas' Almennyttige Fond som fikk 7,5 millioner kroner etter at private givere donerte 45 millioner kroner til innkjøp av en Stradivari fiolion og en bratsj.   

Ellers dukker flere av de største og mest kjente kulturinstitusjonene i Oslo opp på listen over de største mottakerne. Munchmuseet fikk 5,4 millioner, Astrup Fearnly gikk 4 millioner og Folkemuseet fikk 3,8 millioner kroner i gaveforsterkning. 

Lovundbåten

Etter Oslo-dominansen kommer Vestland hvor institusjonene i Bergen fikk mest og deretter Viken. Store og folkerike fylker som Rogaland og Trøndelag mottok kun 4 og 2 prosent av forsterkningene. 

Nord-Norge har også vært sterkt underrepresentert. Men i 2020 fikk kulturinstitusjoner i Nordland hele 7 prosent av potten. Det skyldes i stor grad den lille øya Lovund nest ytterst i havgapet på Helgelandskysten. 

De rundt 500 innbyggerne har en Joker-butikk, noen rorbuer, en vakker hvit strand og et fuglefjell. I 1976 fant man restene av en båt fra 1400-tallet i fjæra. Båten ble utgravd i 2017.    

Bjørnar Olaisen er styreleder i Interessegruppa for Lovundbåten. 

For oss som ikke kan regne med titusener besøkende i museet, betyr det at vi ikke må konkurrere med tilsvarende prosjekter i våre bysentra

Båten blir for tiden frysetørket. Målet er at båten skal kunne stilles ut på Lovund når den er ferdig konservert.  

I 2020 fikk Interessegruppa for Lovundbåten så mange private donasjoner blant annet fra Sparebankstiftelsen Helgeland at staten la til 4,5 millioner kroner gjennom gaveforsterkning. Det ble en av de største utbetalingene gjennom ordningen i fjor.

– Disse midlene er kjempeviktige for hele regionen, sier Olaisen. 

Han forteller at han ikke var kjent med ordningen da arbeidet med å samle inn penger startet opp, men at han ble imponert over hvor enkel den var å bruke. 

– Ordningen var effektiv og krevde lite av søknader og byråkrati, sier han. 

Olaisen forteller at arbeidet med å søke støtte til konservering av Lovundbåten og et fremtidig museum på Lovund har vært krevende. 

– Vi som ligger i utkanten av Norge opplever ofte at vi blir sammenlignet med prosjekter som kommer flere til gode. Med denne ordningen ble vi ikke gjenstand for prioriterte lister, det var ingen som satt og vurderte om tiltaket var godt nok så lenge vi oppfylte kriteriene, sier han. – I andre ordninger går det ofte politikk i utdelingene, og da blir det vanskelig å nå opp.

Han understreker at det fine med ordningen er  at søkerne ikke blir rangert, men får tildeling dersom man fyller kriteriene departementet har satt. 

– Det  gjør den spesiell, og for oss som ikke kan regne med titusener besøkende i museet, betyr det at vi ikke må konkurrere med tilsvarende prosjekter i våre bysentra. Det føles rettferdig og gir oss en fair sjanse dersom prosjektet faller innenfor de satte rammer, sier han. 

Museene fikk mest

Ellers viser tallene fra 2020-søknadene at det er museene som får mest. 1 av 4 gaveforsterkningskroner gikk til et museum eller en stiftelse som forvalter museer. Det utgjør rundt 50 millioner kroner. Fra starten var det også også kun museer fra Det nasjonale museumsnettverket og museer med fast driftsstøtte fra Sametinget ordningen gjaldt for. 

Gaveforsterkningsordningen er en viktig del av finansieringen av Kistefos Museum som eller er lavt prioritert blant mottakere av offentlige kulturmidler. 

– Vi er så klart veldig fornøyd med ordningen og synes den fungerer godt. Den gir et ekstra insitament for å skaffe eksterne midler, sier museumsdirektør Birgitte Espeland ved Kistefos. 

Foto

Direktør ved Kistefos Museum, Birgitte Espeland. Foto: Kistefos. 

Hun er tydelig på at ordningen har bidratt til å øke de eksterne bidragene til museet som ellers var svært godt besøkt i 2020.   

– Kistefos er et dyrt sted å drive, vi går med underskudd selv etter rekordbesøk, sier Espeland. 

Ordningen ble etter hvert utvidet til å omfatte musikk, litteratur- og scenekunstfeltet.

Musikk-formål fikk rundt 18 prosent av midlene i 2020, en betydelig del av dette var musikkfestivaler som jo hadde et  tøft år med pandemien.  

Billedkunsten kom på tredjeplass, mye på grunn av de store galleriene. 

Kulturbygg ble også tatt inn i ordningen etter hvert. I 2020 fikk sekkeposten kulturminner rundt 10 prosent av potten, eller 20 millioner kroner. 

Slutt i forskningen

Gaveforsterkning har vært en ordning innen finansiering av norsk forskning i mange år. Det var herfra primus motor Knut Olav Åmås i sin tid som statsekretær i Kulturdepartementet hentet ideen til kultursektoren. 

Åmås har forklart at hensikten med ordningen var å gjenreise og styrke en kultur for privat finansiering av kulturformål. Ideen ble møtte med skepsis i kulturbyråkratiet.

Siden private gaver til forskning et relativt utbredt, flere stiftelser gir store beløp til forskning hver år, har også gaveforsterkningen vært populær blant mottakerne. 

Men i fjor ble den plutselig fjernet fra statsbudsjettet av regjeringen med støtte fra Senterpartiet. Den oppgitte årsaken var at man ikke lenger anså det som mulig å vurdere om ekstra støtte fra staten førte til at det ble gitt mer av private. En rekke universitetsrektorer hevdet i en kronikk at givere ofte stilte krav om gaveforsterkning, men de ble møtt med døve ører. 

Nobelprisvinner i medisin og leder for det nyoppstartede K. G. Jebsen,senteret for Alzheimers sykdom, Edvard Moser, uttalte til Dagens Medisin at avviklingen av ordningen rammet medisinsk forskning uforholdsmessig hardt. 

Senteret er finansiert ved en gave fra Kristian Gerhard Jebsen-stiftelsen. 20 prosent av senterets inntekter er gaveforsterkninger forsvinner. 

Tall fra Forskningsrådet som Dagens Perspektiv har hentet inn, viser at norsk forskning har fått til sammen 816 millioner kroner i gaveforsterkning fra staten siden 2006. I et vanlig år ble det 30 til 40 millioner, i et godt år kunne det bli nesten over 150 millioner kroner.  

Vil skrote

Opposisjonen på Stortinget, ledet an av Arbeiderpartiet, men med både Senterpartiet og SV som motstandere av ordningen, vil skrote gaveforsterkning for kultursektoren. 

Anette Trettebergstuen i Arbeiderpartiet forklarer partiets motstand mot ordningen ut fra et styringsperspektiv. 

– Vi mener det er feil at en pott med statlige penger som går over statsbudsjettet, skal styres fra private bidrag og ikke etter behov eller geografi, sier hun.

Slik hun har tolket tallene gir ikke ordningen tilstrekkelig med insentiv til givere - som ofte har som sitt mandat å gi uavhengig av statlig støtte. 

Foto

Anette Trettebergstuen utenfor stortinget ved løvebakken. Foto: Vidar Ruud / NTB.

Trettebergstuen mener fordelingen av midlene også er problematisk.

– De mindre institusjonene eller marginale prosjekter, får lite eller ingenting. Det er de store og populære som nyter godt av private bidrag, sier hun. 

– Men hva med Lovundbåten? Det er et lite prosjekt i distriktet som mener ordningen har gitt dem muligheter de ikke fant andre steder? 

– Jeg forstår at de som har fått penger er fornøyde med ordningen. Det sier seg selv. Men den geografiske fordelingen av midlene viser en forfordeling til prosjekter i de store byene og til de største institusjonene. 

Hun forklarer at Arbeiderpartiet, blant annet som en erstatning for ordningen, vil reversere ostehøvelkutt som har bidratt til at mange kulturbudsjetter er like i dag som for 8 år siden.

– Institusjonene har ingenting å frykte. Vi er bare opptatt av å bruke pengene mer rettferdig, og ikke vilkårlig basert på hvem som har vært heldige og flinke til å skaffe seg pengegaver det ene året.