Vil nå ut til andre som sliter med dødsangst med psykedeliske dikt

Hva skriver du dikt om?

– Mange av diktene i boken er skrevet om dødsangst, noe jeg tror vi alle har følt mye mer på under pandemien.

– Den inneholder også dikt om Norges stadig aktuelle ruspolitikk, ettersom jeg mener kunst har stor kraft til å nå ut. Det er også flere som handler om samfunnskritikk, og om klimakrisen - hvordan vi vil skape vår egen plast-Armageddon om vi ikke gjør et skikkelig krafttak for å redde miljøet.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Ja! Jeg har lenge slitt med denne dødsangsten, og har ikke turt å skrive noe om den, før i fjor, i karantene når jeg måtte ta ett oppgjør med meg selv, og få ut denne frykten på papir.

– Jeg har også hentet mye inspirasjon fra samfunnet vi lever i; det gjøres ett skråblikk på måten samfunnet er bygget opp, spesielt med det faktum at rusavhengige får straff, mens det selges et annet rusmiddel i butikkene - nemlig alkohol.

Hvorfor dikt og ikke roman?

– Jeg mener dikt har like mye kraft til å fortelle en hel historie, som en roman har. Denne diktsamlingen er bygget opp på den måten at vi går gjennom en psykedelisk reise, gjennom tid og rom, frykt og krig - fra første dikt (Genesis) til det hele ender med diktet Armageddon.

– Dikt har en spesiell evne til å treffe folk rett i hjerterota, og jeg personlig, ville nok ikke fått til å skape dette mørke eventyrlandet hadde jeg skrevet disse tankene og observasjonene i roman-format.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– Det jeg vil formidle er at vi ikke må tro på alt. Det nevnes for eksempel i boken at samfunnet er en illusjon vi har fengslet oss i selv. At eksempelvis tid er et konstrukt, at politikk i flere deler av verden er korrupt og at vi alle er kunstnerne av våre egne malerier.

– Jeg vil også prøve å nå ut til flere som sliter med dødsangst, jeg tror det er fort for å føle seg alene om de melankolske tankene. Og gjennom denne boken vil forhåpentligvis de som sliter med det samme, kjenne at de ikke er alene.

Er det et av diktene dine du vil dele – og hvorfor nettopp dette diktet?

– Ja! Ett av mine favoritt dikt fra samlingen, heter «Om ikke lenge er vi død uansett». Det er ett av de aller første diktene i boken, og er en god presentasjon for alle de forskjellige temaene som tas opp i diktboken. Det tar for seg mye av denne ensomheten rundt det å slite med dødsangst, og samtidig gjør det et skråblikk på hverdagen vi lever i. Det ble sluppet på Spotify i fjor, som en introduksjon for dette psykedeliske universet.

Alle mine kjære
Vil dø en dag
Jeg kan ikke gjøre noe med det
Kan ikke klore veien tilbake
Til fortiden
Kan ikke endre tiden tapt
Jeg vil også
Dø en dag
Vet ikke hvor
Når
Eller hvordan
Kanskje i dag er min siste
Gud, jeg håper ikke det
Vil leve for å se
Barn leke i hagen
Hunder bjeffe mot motorveien
Nordlys over Tromsøby

En dag vender jeg tilbake
Men ingenting har noe å si
Mennesker dør for hvert sekund

Blir diktene dine til på kort tid etter du får en ide eller kan du snekre på et dikt i flere år?

– Litt både og. Flere av diktene i denne samlingen bare kom ut av blyanten som et lynnedslag. Men det er også mange som tok meg bortimot ett år å ferdigstille. Jeg har hatt et ønske om å skrive en psykedelisk diktsamling siden jeg var 14 år, men har ikke turt, eller funnet inspirasjonen til det før pandemien inntraff Norge i fjor.

De færreste diktsamlinger trykkes i store opplag. Ved å velge dikt som kunstform, vil det si at du er mer opptatt av formidling enn av hvor mange som kjøper diktsamlingen din?

– Ja, det vil jeg med hånden på hjertet si. Det har aldri handlet om hvor mange som kjøper produktet, men heller om det å nå ut til folk. Det å treffe folk som har hatt et likt skråblikk på samfunnet, og de som også kjemper seg igjennom dødsangst. Ord er kraftfulle, og kan endre mye.

Hvem har inspirert deg til å bli en best mulig dikter – og hvorfor?

– Min bestemor, Nora, introduserte meg for litteraturens magiske verden - og uten henne ville jeg nok aldri blitt forfatter. Hun inspirerte meg til å leve livet på min måte, gå min egen vei og skrive det jeg vil skrive.

– Jeg har også blitt svært inspirert av forfatter Bård Torgersen, som var min foreleser på skolen i emnet kunstorienterte tekster. Han pushet meg til å følge drømmen, og å stole på mine egne absurde tekster.

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din – og hvorfor?

– Jeg håper Jonas Gahr Støre leser boken, spesielt de diktene om ruspolitikk. Og at han forhåpentligvis gjør en vurdering, om å bli med på den nye rusreformen, slik at det blir tryggere, og enklere å få behandling (i stedet for straff). Ord har som nevnt, enormt mye kraft.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Vil anbefale «Måken Jonathan» av Richard Bach. En klassiker. Den fikk jeg av bestemoren min når jeg var 8 år, og leste den ikke før jeg ble 14. Den endret virkelig livet mitt, med budskapet om å gå sin egen vei. Selv om man kanskje havner utenfor flokken.