Roper varsku mot utviklingen i Europa med ny bok

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Jeg har skrevet for å rope varsku mot utviklingen i Europa.

– Mange får tilgang på bruddstykker av hva som skjer i norsk og europeisk asylpolitikk via media, men aldri helheten. Det er først når man ser på helheten, at det virkelig kommer fram hvor dramatisk situasjonen har blitt, og at langt flere trenger å engasjere seg for en mer human politikk - eller rett og slett mot de mange, grove menneskerettsbruddene som nå finner sted i vårt navn.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Siden den såkalte «flyktningkrisen» i 2015 har deler av europeisk asylpolitikk beveget seg i en retning som kan betegnes som «asylfiendtlig».

– Det mest graverende er de mange menneskerettsbruddene, også den ganske systematiske bruken av vold, langs Europas yttergrenser for å holde mennesker unna. Denne dramatiske situasjonen er drevet fram av fiendebilder og problembilder av flyktninger og migranter, spesielt muslimer. Det er behov for et oppgjør både med fiendebildene og med politikken.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– Et hovedfokus i boka er den nære sammenhengen mellom framstillingene av flyktninger og migranter, og den harde politikken som fiendebildene bidrar til å drive fram. Det er derfor viktig at alle vi som er opptatt av en mer human asylpolitikk, også er bevisst at dette må være en kamp mot fiendebilder og for et mer humant og medmenneskelig verdisyn.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Noe av det mest nedslående, var at jeg fant noe rystende nesten under hver stein jeg snudde. Stadig flere eksempler på overgrep, menneskerettsbrudd, uttrykk for et uhyrlig syn på medmennesker. Det var en ganske stor jobb å kartlegge mye av dette, og likevel er det svært mye som ikke er med, flere steder berører jeg bare overflaten.

– Jeg samlet utallige lenker til relevante artikler underveis, til sist fikk jeg ikke engang lest gjennom halvparten av dem. Likevel har boka over 400 sluttnoter, de fleste med kildereferanser.

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg ønsker at langt flere skal bli oppmerksomme på den dramatiske utviklingen, og være med på kampen for å snu den. Vi må tviholde på etterkrigstidens menneskerettsbaserte humanisme. Vi befinner oss i en tid hvor høyrepopulistiske perspektiv har festet grepet ganske godt om mye av asylpolitikken, men vi må kjempe oss fram til en ny fase igjen.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Et reflektert raseri over situasjonen, og kunnskapene til å engasjere seg for å forandre den.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Jonas Gahr Støre. Han har så ofte vært tydelig og god i kritikken av høyrepopulisme og ytre høyre, og også ført an positivt i asylpolitikken noen ganger, spesielt med utspillet om å hente ut Syria-flyktninger for noen år siden. Men akkurat nå leder han et parti som langt på vei befinner seg i en indre asylpolitisk krise, hvor flørting med den populistiske utviklingen raskt går på bekostning av gamle idealer om solidaritet.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?

– «Dette landet er også vårt - en innvandrers manifest» av Suketu Mehta.

– Velskrevet, tydelig og informativt om noen av de samme temaene jeg skriver om. Et godt overblikk over hvor vi står, på et vis.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Det spørsmålet er alltid litt kleint, fordi svaret er så smalt. Czeslaw Milosz, polsk lyriker og forfatter. På grunn av den reflekterte og dypt menneskelige stemmen, spesielt i diktene hans, uansett om han skriver om Warszawa-gettoen, sitt eget eksil fra kommunisttidens Polen, eller kampen mot glemselen.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– At mennesker er noen skumle greier, men at man sannelig begynner å savne å være sammen med dem likevel.