– Jeg håper at leserne vil sitte igjen med en voksende solidaritetsfølelse og et behov for å jobbe for et mer rettferdig Norge

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Da jeg i 2018 brått ble et offentlig ansikt i Norge, og det som en stolt ambassadør for den samiske kulturen, oppdaget jeg fort hvor store kunnskapshull som finnes i den norske majoritetsbefolkningen. Samtidig fikk jeg et stort samisk publikum, som uttrykte et behov for å fortelle sine historier.

– Jeg begynte etter hvert å kjenne på et ansvar for å utdanne majoritetsbefolkningen, og også på et ansvar for å representere Sápmi – kommunisere det underkommuniserte. I møte med Cappelen Damm fikk jeg en unik mulighet til å kommunisere dette.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– For meg er det viktig å fortelle mine lesere at fornorskningen av samene på mange måter aldri tok slutt. Dagens unge samer kjenner på konsekvensene det fikk for våre samfunn at våre forfedre ble utsatt for en systematisk undertrykkelse av staten Norge. Traumer har gått i arv, og fremdeles må vi kjempe for å bevare språk, kultur og egenverdi.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– I boka presenterer jeg synspunkter som sjeldent snakkes om i den norske offentlighet, som det at kolonialismen fortsetter i den norske stats møte med reindrifta. Jeg snakker også om hvordan den førkristne samiske religionen, selv etter dens død, på mange måter lever videre i samiske tradisjoner, og hvordan dette har bidratt til å gjøre meg til miljøaktivist og naturverner.

– Jeg setter også ord på en hverdagskamp som mange står i, men som få snakker om, den evige kampen for å videreføre minoritetsspråk og kultur. Hvordan det gjennomsyrer alt i livet.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Det tar tid å skrive bok. Som debutant undervurderte jeg kanskje det. Ellers er det jo ekstremt krevende å skrive om betente temaer tilknyttet en minoritetsgruppe i Norge, som har opplevd mye undertrykkelse. Jeg har vært redd for å tråkke feil, og har måttet gå veldig grundig til verks, men samtidig alltid lyttet til hva magefølelsen har sagt meg.

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg ønsker å bygge broer og bidra til forståelse og forsoning mellom det norske og det samiske folket. Jeg ønsker å bidra til at vi kan sameksistere bedre, på mye mer rettferdige premisser. Og det gjør jeg vet å fortelle sannheten, slik jeg ser den, og den er ikke alltid bare behagelig å ta innover seg.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Jeg håper at leserne vil sitte igjen med en voksende solidaritetsfølelse, og et behov for å jobbe for et mer rettferdig Norge – der det også er plass til minoritetene. Der vi feirer kultur og mangfold, og aktivt gjør plass til det. Så håper jeg at boka kan åpne øyne, og utfordre etablerte tanker og holdninger hos folk.

Hvis flere forfattere: Hvordan jobbet dere sammen om bokprosjektet?

– Denne boken er skrevet sammen med Randi Helene Svendsen. Sammen har vi hatt utellelige timer sammen i samtale, der jeg har fortalt alt om mitt liv. Deretter har vi gjort mye research på samisk historie, og mer spesifikt min egen familiehistorie. Dette har vi flettet sammen til den veldig personlige beretningen som denne boka tilslutt ble.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Jeg håper unge mennesker, som kan svært lite om samisk kultur og historie, og kanskje til og med har fordommer mot samer, skal lese denne boken.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?

– «Bortsendt og internert» av Ingjerd Tjelle.

– Det er en bok som brutalt og nyansert forteller historiene til barn i Finnmark som ble tvunget på internat. Det er en grusom og underkommunisert del av Norges historie, og det er viktig at nåtiden lærer av denne fortiden, for å bedre kunne forstå hvordan vi skal ta bedre valg som samfunn i fremtiden.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Anders Larsen skrev den første samiskspråklige romanen «Beaiveálgu» i 1912. Denne boka har betydd mye for meg som ungdom, og Anders Larsen ble stående igjen som et stort forbilde for å ha gitt ut en bok på samisk i en tid med hard fornorskning.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– Jeg lærte jo at arbeidskapasiteten min går kraftig ned i det arbeidsmengden går ned. Det er kanskje ikke en så stort og filosofisk lærdom, men for å være ærlig så har ikke pandemien ført med seg så mye bra synes jeg.