Gir en samlet fremstilling av historien, fra kong Krøsus til kryptovalutaer

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Vi står midt i et pengehistorisk paradigmeskifte med store konsekvenser for hvordan vi organiserer vår økonomi, både i dagligdagse transaksjoner og finansielt.

– Penger har blitt digitale, mens kontanter blir stadig mindre brukt. Bakenfor denne utviklingen finner vi en 2500 år lang historie der mynt, papirpenger og andre pengeslag har vært bærende element. Jeg ville gi en samlet fremstilling av denne historien, fra kong Krøsus til kryptovalutaer.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Boken forteller om sterke sivilisasjoner, stater og solide valutaer som gjennomgangstema i pengehistorien. Og gull var foretrukket. Gull hentet fra fjerne kontinenter dannet grunnlag for europeiske valutaer. Dette var blodig kolonisering av rikdom.

– Samtidig førte 1800-tallets gullrush i California, Alaska og Australia til folkevandringer, merkevarer som Levis jeans og etablering av moderne pengesystemer. I dag er USA og Tyskland stolte av sine gullreserver, mens Norge har solgt størsteparten av gullet sitt.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– Det kulturhistoriske fokuset med vekt på gull og valutaer forteller om hva som har fungert godt og mindre godt. Uten gullets allmenngyldige fascinasjon er det vanskelig å se hvordan globale valutaer kunne utvikle seg. Her satt italienere, spanjoler, franskmenn, briter og amerikanere i førersete. Kineserne hadde aldri den slags ambisjoner.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Pengehistorien er lang og omfattende, i prinsippet global. Avgrensningens kunst har stått sentralt. Det er klart at norske forhold har fått større plass enn hva en tilsvarende tysk utgivelse ville gitt.

– Jeg har brukt mye energi på å skaffe billedmateriale. Ikke alltid enkelt å finne gode bilder av sjeldne mynter fra forskjellige tider. Nettopp avbildningene av mynter bidrar til å gjøre boken litt ekstraordinær. Her har bokdesigner Ingeborg Ousland gjort en utmerket jobb.

Hva vil du oppnå med boken?

– Det finnes ingen samlet norsk redegjørelse av pengenes historie med vekt på toneangivende valutaer og kulturhistoriske perspektiver. Ambisjonen har vært folkeopplysning for dem med interesse for penger utover egen lommebok.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Sterke valutaer har fasilitert handel og samkvem, også i perioder med politisk uro og konflikt. At penger er viktige bærere av politiske budskap, identitetsmarkører og symboler for langt mer enn verdi og rikdom.

– De statene som klarte å etablere en valuta med anerkjennelse utenfor egne grenser hadde klare fordeler i internasjonal handel. Pengenes natur har i historisk perspektiv vært knyttet til egenskaper som upersonlige, effektive og standardiserte. Dette kan være viktig å ha med seg i debatter om fremtidens pengesystemer.

Foto

Foto: Inger Synnøve B. Barth

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Sentralbanksjef Øistein Olsen fordi han som leder av Norges Bank arbeider med utvikling av digitale sentralbankpenger, og på den måten står han midt i det paradigmeskiftet vi er inne i.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese – og hvorfor?

– En vakker bok over utstillingen «Følelser i antikken og det gamle Egypt» (2020) som gjenåpner i Kulturhistorisk museum i Oslo disse dager. Redaktør Marina Prusac-Lindhagen har klart å skape en tidsdybde til menneskelige uttrykk og responser med betydelig allmenn interesse.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Min mentor professor Kolbjørn Skaare ved Myntkabinettet på Historisk museum som viste veien inn i numismatikken mangfoldige verden.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– Viktigheten av mellommenneskelige relasjoner og betydningen av dagligdagse trivialiteter.