Kulturbransjen forfaller, men ikke ideologisk

Jeg har selv tatt til orde for et slikt pass, og kulturbransjens organisasjoner har gitt uttrykk for det samme.

Lerø støtter kulturbransjens krav om å få åpne salene igjen. Det er bra. Mange av tiltakene som gjelder i dag resulterer i en kulturbransjens i forfall, et faktisk forfall. Ideologisk står det ikke så dårlig til, etter min vurdering.

I en uforutsigbar hverdag kan koronapasset være en vei ut av stormen og inn mot trygg grunn for kulturbransjen. Dette er en mulighet til å berge arbeidsplasser, motivasjon og publikums tillit.

Filosof Henrik Syse trekker i Aftenposten 10. januar opp noen gode etiske prinsipper for et kontroversielt tiltak som koronapass. Han er opptatt av et tiltak skal være godt begrunnet, at det er fattet avgjørelse av riktig myndighetsorgan og at tiltaket er tidsbegrenset. Gode poenger.

Og så konkluderer han: «Forskjellen på sykdom hos vaksinerte og uvaksinerte er nå så stor at jeg mener det er riktig å gjøre noe med det, når vi allerede har så mange inngripende tiltak». Og det er dette som er kjernen i diskusjonen: Smitte gir svært ulikt sykdomsforløp hos uvaksinerte sammenliknet med vaksinerte.

Et koronasertifikat kan bidra til at samfunnsoppdraget blir utført for de mange.

Lerø skriver at «Kulturens oppgave er å bygge bro, skape dialog, tilby felles opplevelser om hva det betyr å være menneske, utfordre til refleksjon og skape verdibaserte fellesskap». Det er jeg helt enig i. Og når kulturscenene er helt eller delvis stengt, får ikke kulturen oppfylt sitt samfunnsoppdrag.

Et koronasertifikat kan bidra til at samfunnsoppdraget blir utført for de mange. Å holde stengt fordi uvaksinerte ikke får adgang, kan neppe være mer ideologisk høyverdig enn å la kulturen leve.

Les redaktør Magne Lerøs innlegg «Koronapass i kulturen nå – et ideologisk forfall» her.