Tomas Tvileren

Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren», sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»

Dette står i Johannesevangeliet og er bakgrunnen for at disippelen Tomas blir kalt Tvileren. Åtte dager senere ber den oppstandne Jesus Tomas om å sette fingeren i såret i siden hans, slik at han med egne sanser skal få kjenne at han er virkelig.

21.desember het tradisjonelt Tomasmesse, til minne om denne apostelen. Det går atskillige legender om ham, blant annet at han skal ha misjonert i Iran og i India, der de kristne i 1942 feiret 1900-årsdag for hans ankomst til landet. Og i 1972 ble St.Tomas utropt som Indias apostel av pave Paul 6. På slutten av 1900-tallet skulle han komme til å få en betydning som overgikk ryktet fra misjonslegendene. Bakgrunnen er at oldtidens teologer refererte til et visst «Tomasevangelium», som de advarte mot som kjettersk, men ukjent og forsvunnet. Så, i desember 1945, drar tre brødre fra Øvre Egypt til Jabal-fjellet for å finne gjødseljord. Der graver de frem en rød leirkrukke, knuser den og finner tretten papyrusbøker i lærinnbinding, og gir dem til sin mor, slik at hun kan bruke dem å tenne opp med. Tilfeldigvis får en historielærer se funnet. Senere blir skriftene i sin helhet kjent for allmennheten. Blant dem er en kopi av Tomasevangeliet.

Tomasevangeliet består av Jesusutsagn uten fortellingsrammer. Her er ingen død og oppstandelse, ingen lidelseshistorie, mirakelberetninger, referanser til Jesus som Messias eller Guds sønn. Det legges vekt på innsikt. Det oppfordres til å bryte med alt som hindrer i å følge Jesus og nå frem til erkjennelse. Tonen er mystisk preget. En form for hemmelig kunnskap er nøkkelen til det Gudsriket som er både inni oss og rundt oss.

Diskusjonen om dette er Jesu egentlige budskap eller om det tvert om er et forløyet skrift fra de vantro, er en sak som i virkeligheten angår bare de som kjenner seg avhengig av å knytte sin religiøse virksomhet til bestemte historiske tradisjoner. For oss andre er det en av mange mulige kilder til større visdom i et univers der ingenting er helt sikkert.

Det er snart juleevangeliets tid. Var Jesus virkelig født av en jomfru og var han faktisk Guds sønn? Ja, sier den skråsikre. Nei, sier tvileren. Fortellingen går sine egne veier og enser ikke noen av dem.