Julestjernens dag

Den fattige, meksikanske jenta Pepita manglet en offergave til gudstjenesten julaften. Da hun gikk til kapellet med sin fetter Pedro, var hun lei seg fordi hun ikke hadde noe å gi Jesusbarnet. Pedro trøstet:

– Jeg er sikker på at han vil ta imot selv den mest ydmyke gave, om den bare er gitt av ekte kjærlighet.

Hun knelte ved veikanten, plukket noen markblomster og urtevekster og formet en bukett. Men da hun betraktet den pjuskete oppsatsen, ble hun flau, og ved landsbykapellet sloss hun mot tårene. Hun gikk mot alteret, husket Pedros ømme ord, kjente seg bedre til mote, knelte og la buketten ved foten av bildet av Jesusbarnet. Akkurat da markblomstene berørte gulvet, forvandlet de seg: Nye, dyprøde stjerneformede blomster sprang ut. Fra den dagen ble disse blomstene kjent som den hellige nattens blomster. Det er den vi kaller julestjernen. Som legenden stammer også den virkelige julestjernen fra Mexico, der den ble dyrket av aztekerne, som mente at saften fra blomsten var febernedsettende. I dag selges det årlig sju millioner julestjerner i Norge, ingen andre blomster kan konkurrere. Den første amerikanske ambassadøren i Mexico, hobbybotanikeren Joel Roberts Poinsett, tok den med seg til Sør-Carolina i 1825 og oppkalte den etter seg selv. Han døde 12. desember i 1851, og slik har denne dagen blitt Julestjernedagen i USA. Senere tok tyskeren Albert Ecke planten med seg til Hollywood, dyrket den der og begynte samtidig på en langvarig foredlingsprosess. Julestjernen ble videreutviklet blant annet av Tormod Hegg fra Lier, som fikk til en plante med sideskudd og oppkalte den etter barnebarnet Anette.

Det var botanikken, men julestjernen har dype mytologiske spor. Vår Frue av Guadalupe er en av Jomfru Marias titler med helligdom i Mexico By. Blomster er også knyttet til legender om henne, som ellers er skytshelgen for hele Mexico. Den atztekiske modergudinnen var fryktinngytende, gavmild, heslig og strålende. Som jorden selv forsynte hun menneskene med alt de trengte for å overleve, som sitt himmelske aspekt var hun Melkeveien. Hun er også kjent som Tonantzin, vår Hellige Mor, eller som Teteo Innan, gudemoren. Hun er en som alltid har vært der, bodd i jordens indre siden tidens begynnelse, og har også et tredje navn, Xochiquetzal: en generøs utøser av jordens gaver, en blomstergudinne.

I subtropiske strøk kommer nå vinterregnet og gir jorden næring til ny blomstring. Sånt noe har ikke vi i Norden, derfor skaffer vi oss midt i den mørke vinter sju millioner røde potteplanter og feirer håpet med dem.