– En god representant for den rådende laugsmentalitet

Dag Bredal har skrevet boken «Kunst og makt» og holdt foredraget «Kunstens idealer og maktens realiteter: Om posisjoner, makt og konkurranse innen kunst og kultur» under KulturPlots kulturseminar.

Dette er et svar på kunstsosiolog Dag Solhjells kritikk av foredraget:

Hr. Solhjell er en god representant for den rådende laugsmentalitet, der alle murer seg inne i borgen, heiser opp vindebroen, nekter å snakke med fienden og forskanser seg med «her trengs kunstfaglig kompetanse».

Jeg nekter ikke for at det finnes kunstnere som ikke innordner seg makten, bare at flertallet gjør det – og med god grunn.

Jeg nekter heller ikke for at det finnes mennesker hvis liv berikes av kunst, bare at flertallet synes å ha fått andre interesser.

Utviklingen de siste 50 årene

Hr. Solhjell synes også, taktisk, å overse at mitt angrep på kunsteliten dreier seg om utviklingen de siste 50 år og er knyttet til nymarxismens kunstsyn og den byråkratiske organisering av «kunstfeltet». Det dreier seg definitivt ikke om Edvard Munch. Mario Vargas Llosa ble betenkt da han på en kunstutstilling i California opplevde en kunstner som hadde avføring og deretter spiste «kunsten». Christine Sourgins skriver: «Flirtant avec l`extrême gauche, les tenants de l`art contemporain prétendent s´abstraire des règles d`un art convenu qui trouverait ses défenseurs dans la classe dominante».

Hr. Solhjell synes også å se bort fra at jeg holdt en halv times innlegg med sikte på å vekke sovende. Han vil ha utbytte av å lese min bok «Kunst og Makt», som gir betydelig mer utfyllende argumentasjon.

For øvrig hyggelig at noen bryr seg, det skjer ikke for ofte.