Columba og sjø­ormen i Loch Ness

Sommeren 1933 preges av underlige hendelser i Loch Ness, Skottlands dypeste innsjø. Opplysninger om et overnaturlig vesen i vannet strømmer inn, fra veiarbeidere, fiskere og gjennomreisende. Riksavisene blir interessert. Turister valfarter fra England. En damper tar passasjerer ut på vannet tre ganger daglig.

Monsteret var imidlertid kjent 1500 år tidligere, da den skotske kong Brude mottok den irske misjonær Columba. De to var vitne til at uhyret i Loch Ness angrep en uskyldig mann. Da gjorde Columba korsets tegn. Et sånt tegn hadde Brude ikke sett før, og ikke monsteret heller, som forsvant. Brude ble så imponert at han ble omvendt. Det var begynnelsen på kristningen av Skottland, og Columba kalles derfor Skottlands apostel.

Han ble født 7. desember år 521. Fra hans vita kan nevnes at han ble involvert i et blodig slag mellom to klaner om rettighetene til en avskrift av hellige salmetekster. Han var også salmedikter selv, men lite er bevart. Han grunnla klostret på øya Iona. Vikingene brente klosteret, men ble kristnet selv, og bygde det følgelig opp igjen. En parallell i nåtid er å bombe fremmede land, for så å gi bistand til gjenoppbygging.

Columba skal ha vært streng og lidenskapelig, og arbeidet utrettelig for klostret, men ingenting overgår gjendrivelsen av sjøuhyret. Men i 1933 dukket det altså opp igjen. En tidligere kommandør i marinen gikk ut fra at fenomenet var et vanlig dyr som folk bare ikke kjente til. Han intervjuet systematisk de som hadde sett noe, og kom til at vesenet var 13 meter langt og halvannen meter i diameter, mørk brunt og med et lite hode.

Et spesielt sterkt inntrykk gjorde det at en pålitelig herre, ved navn Cameron, hadde sett sjøormen i en bukt selveste juledagen i 1933, og det klokken åtte om morgenen, lenge før sherry-tid. 1.april året etter var London-legen Wilson på ferie i Skottland for å fotografere fugler. Han stanset ved sjøen, og fortalte senere at han tydelig hadde sett monsteret, men fomlet med kameraet. Et foto viser likevel et lite hode på en lang hals som strekker seg opp av vannet, kjent som selve bildet, selve fotografiet,  av sjøormen. Det ble så mye oppstyr at Wilson flyttet til Australia. I 1994 ble fotografiet avslørt som falsum.

Mytologisk sett er sjøormen en drage under vann. Dragen i eventyret, dyret i åpenbaringen, trollet i skogen – og sjøormen – representerer det ødeleggende, egoistiske, destruktive begjæret vi trenger guder til å slåss mot og helgener til å utrydde. Det er ingen lett oppgave. I en slik kontekst er de mytiske bildene viktigere enn de fotografiske, og de er det ingen grunn til å tvile på eksistensen av.