Å falle mellom alle stoler
Beate Elstad er førsteamanuensis ved kulturledelsesstudiet ved Handelshøyskolen, OsloMet.
SYNSPUNKT. Nedstengningen av samfunnet har brutalt rammet kultursektoren, en bransje som så til de grader er avhengig av at folk kan treffes på konserter og ulike arrangementer.
Dette er godt dokumentert i Holden-utvalgets rapport og av Koronakommisjonen hvor det fremgår at kulturnæringen er blant de hardest rammede økonomisk av Covid-19 pandemien.
En rapport fra BI/Menon Economics estimerte at 32 prosent av inntekten innen kultursektoren var falt bort frem til september 2020. Aktiviteten tok seg noe opp i andre halvår, men var likevel 27 prosent lavere i fjerde kvartal 2020 enn i samme kvartal året før. Særlig har det gått utover musikk og visuell scenekunst både på og bak scenen.
Det er derfor ekstra viktig at tiltakene fra myndighetenes side treffer godt for denne gruppen. Vi gjorde en undersøkelse rett etter nyttår 2021 blant Creo’s medlemmer, som er Norges største interesseorganisasjon for kulturarbeidere.
Foreløpige analyser viser at hele 4 av 10 rapporterer at de i stor grad opplever å falle mellom alle stoler og at kompensasjonsordningene og tiltakene fra det offentlige treffer dårlig.
Hvorfor opplever så mange dette?
En forklaring er at kultursektoren er kompleks og inkluderer både offentlige kunstinstitusjoner, festivaler, ensembler, frilansere og selvstendig næringsdrivende for å nevne noe. Deres økonomiske kretsløp er svært forskjellig. Noen er i hovedsak offentlig finansiert, andre er helkommersielle, mens mange er en miks av både offentlig og private finansiering samt frivillig innsats.
Mange som jobber i kultursektoren har flere småjobber som til sammen utgjør deres totale jobbsituasjon
Dette betyr at behovene for tiltak vil variere mellom ulike aktører. I tillegg har tiltakene stadig vekk blitt justert i løpet av pandemien. Vår undersøkelse viser at hele 55 prosent synes det har vært vanskelig å få oversikt over alle kompensasjonsordningene. Dessuten har pandemien rammet skjevt avhengig av om du er fast ansatt, midlertidig ansatt, frilanser eller selvstendig næringsdrivende.
Blant kunstnere i Norge er det store flertallet selvstendig næringsdrivende eller frilansere, til forskjell fra befolkningen ellers der de fleste er fast ansatt på heltid.
Vi gjorde vår første studie blant medlemmene i Creo i april 2020 en måned etter nedstengningen av Norge. Undersøkelsen viser at hvilken tilknytningsform du har til arbeidslivet er av stor betydning, der selvstendig næringsdrivende og frilansere forventet hele fire ganger så stort inntektsbortfall ut 2020 sammenlignet med fast ansatte. Disse gruppene hadde også i utgangspunktet lavest inntekter. Det er derfor bekymringsfullt at selvsysselsatte i januar 2021 rapporterer at kompensasjonsordningene har truffet dårlig sammenlignet med fast ansatte.
Mange som jobber i kultursektoren har flere småjobber som til sammen utgjør deres totale jobbsituasjon. En musiker kan eksempelvis være både fast ansatt deltid i en kulturskole, være frilanser som innleid musiker i ulike orkestre, og samtidig drive sitt eget bandprosjekt som selvstendig næringsdrivende.
De har altså en lappeteppeøkonomi med flere tilknytningsformer samtidig. Vår undersøkelse viser at andelen som føler de faller mellom alle stoler, er høyere for de med flere tilknytningsformer samtidig. Dette er kanskje ikke så rart når mange ordninger er spesifikt rettet mot selvstendig næringsdrivende og frilansere, mens andre tiltak retter seg spesifikt mot fast ansatte.
Vår studie indikerer alvorlige konsekvenser for kultursektoren fremover dersom dette ikke lykkes
I tillegg til at det kan være vanskelig å få oversikt, er en særlig utfordring at mange ordninger har et minimumskrav for å kvalifisere til ordningen. Skal selvstendig næringsdrivende og frilansere få kompensasjon for mistet inntekt fra NAV eller en permittert ansatt ha rett til dagpenger, må de ha hatt et visst inntektsnivå for å få kompensasjon.
Selv om det er rimelig at det stilles et minimumskrav for å få støtte, vil dette særlig ramme de mest sårbare med flere små inntektskilder som i verste fall ikke får kompensert for tapte inntekter. Koronaen tydeliggjør dermed et mer grunnleggende problem i velferdsstaten, der mange velferdsgoder er knyttet til å ha fast jobb på heltid.
Vi risikerer dermed at sikkerhetsnettet vårt har store hull, dersom vi ikke sørger for ordninger som også fanger opp de med lappeteppeøkonomi og løsere tilknytningsformer til arbeidslivet.
Kanskje kan sentrale aktører som interesseorganisasjoner i kulturfeltet sammen med Kulturdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og NAV sammen finne mer koordinerte løsninger?
Vår studie indikerer alvorlige konsekvenser for kultursektoren fremover dersom dette ikke lykkes.
De som opplever å falle mellom alle stoler forventer sterkest inntektsnedgang i 2021 og vurderer i større grad å bytte yrke. I tillegg til økonomiske problemer for den enkelte, risikerer vi altså miste velutdannede og talentfulle aktører som kulturbransjen trenger for å være en innovativ bransje for fremtiden.
Referanser: Elstad, B., Døving, E., & Jansson, D. (2020). Usikkerhet i koronaens tid. Søkelys på arbeidslivet, 37(4). Elstad, B., Jansson, D. & Døving, E. (2020). Umiddelbare konsekvenser av covid-19- pandemien i Norge. En studie av kulturarbeidere. Skriftserien 2020 nr 8. Oslo: Oslomet – Storbyuniversitetet
Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.
