KOMMENTAR: Ingrid Lorentzen bør få stille samme krav til sine dansere som idretten stiller til sine topputøvere

­Aftenposten skrev før helgen at det var blitt varslet om at dansere brukte ulovlige rusmidler i private sammenhenger. Lederen for Nasjonalballetten ved Den norske Opera & Ballett, Ingrid Lorentzen, svarte med å gi beskjed om at det er nulltoleranse for rusmidler for dansere. Hun ser på dansere som del av et topplag som kan sammenliknes med idrettsutøvere i eliteklassen.

– Det er viktig å signalisere nulltoleranse i et yrke med topputøvere der helse, sikkerhet og prestasjon er viktig, og i et miljø med mange unge mennesker, sier Lorentzen.

Hun har fått kritikk fra flere hold for at hun blander seg inn i hva dansere foretar seg i private sammenhenger. Hun vil ikke gå i detaljer om hva som har skjedd eller hvilke konsekvenser fortsatt rusbruk kan få. Hun forstår at det stilles spørsmål ved hvor langt arbeidsgivers styringsrett rekker. Hun har gitt sitt svar.

Narkotikapolitikk

Denne saken handler også om narkotikapolitikk. Sterke krefter arbeider for en generell liberalisering av narkotikabruk. Politikere er opptatt av å styrke rettighetene til brukere. Riksadvokatene har innskjerpet at mistanke om bruk ikke er nok til å kreve testing.

Ved flere folkehøgskoler har de hatt problemer med unge som ruser seg. Så lenge det ikke er lov å kreve obligatorisk testing, kan ikke bruk påvises. De mangler virkemidler for å kunne gripe fatt i problemet.

Når jobben er å prestere maksimalt, må en finne seg i at arbeidsgiver også blander seg inn i hva en foretar seg privat

Dette kan også bli Ingrid Lorentzens problem. Hvordan har hun tenkt å sørge for nulltoleranse? Har hun noen andre virkemidler enn å oppfordre dansere til å holde seg rusfrie både på jobb og privat?

Går det politikk i saken, kan hun regne med at flere politikere vil støtte danserne. Vinden blåser for tiden retningen av å sikre ansattes rettigheter. Skal Ingrid Lorentzen få beskytte barn og unge ved å kreve at dansere holder seg unna narkotika, må hun gis mulighet for obligatorisk testing ved mistanke. Det er det slett ikke sikkert politikerne vil gi henne.

Det juridiske

Dersom hun vil ha mulighet til å avslutte ansettelsesforholdet om det viser seg at en danser ikke godtar nulltoleranse for narkotikabruk, må hun skaffe seg en trygg juridisk grunn å stå på. I avtalen med dansere må det da stå at arbeidsgiver har rett til å teste ved mistanke om rusbruk og at det kan medføre at ansettelsesforholdet avsluttes. Spørsmålet er om politikerne vil gi henne rett til å inngå en slik avtale.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet vente tommelen ned for rusreformen. De vil legge fram forslag til en ny lov. Da må de ta stilling til om det skal være lov å sette en stopper for bruk av narkotika i miljøer der det er et poeng å beskytte barn og unge.

Vinden blåser for tiden retningen av å sikre ansattes rettigheter

Det er mange gode grunner for at bruk av narkotika ikke bør straffes. Om straff bortfaller, må vi ikke ende der at bruk av rus blir en rettighet. På samme måte som arbeidsgivere kan ta affære om folk møter på jobb i alkoholpåvirket tilstand, må de kunne kreve testing ved mistanke om rusbruk. Folkehøgskoler og tilsvarende aktiviteter bør gis anledning til å kreve test av elever ved mistanke om narkotikabruk.

Ingrid Lorentzen bør få stille samme krav til sine dansere som idretten stiller til sine topputøvere. Når jobben er å prestere maksimalt, må en finne seg i at arbeidsgiver også blander seg inn i hva en foretar seg privat. Det er det selvsagt grenser for.  Arbeidsgivers styringsrett kan ikke defineres ned i detaljene. Hovedregelen er at arbeidsgivers styringsrett gjelder på jobben, ikke privat. Men en regel har alltid noen unntak.