Ser med dyp bekymring på den nåværende situasjonen

Det følgende er et innspill til status- og innspillsmøte hos Kulturdepartementet fra Musikkindustriens næringsråd. Møtet fant sted fredag 3. desember.

Høsten og vinteren er høysesong for helårsarrangørene, med julekonsert- og juleturnésesongen som det absolutte høydepunktet. Ved siden av sommerfestivalene, er julekonsert- og juleturnésesongen det økonomiske lokomotivet i musikkbransjen. Det er altså i løpet av de siste ukene før jul at store deler av næringskjeden for livemusikk sikrer balansen og overskuddet aktørene skal leve av resten av året. Konsertaktiviteten i denne perioden har også mye å si for vederlagsinntekter og salg av innspilt musikk. På bakgrunn av dette ser Musikkindustriens næringsråd med dyp bekymring på den nåværende koronasituasjonen, med daglige presseoppslag om økende smittetall, nye virusvarianter, og stadig nye advarsler fra myndighetene om mulig innføring av nye smitteverntiltak nasjonalt og lokalt.

I noen segmenter har billettsalget gått trått helt siden oktober, med en markedssvikt på 30-35 prosent. Tendensen er at konserter for de yngre målgruppene selger relativt greit, mens det voksne publikummet er mer tilbakeholdent. Det er også direkte sammenheng mellom nasjonale og lokale pressekonferanser om koronasituasjonen og billettsalget, med den følge at billettsalget nærmest har stoppet helt opp de siste par ukene, særlig for konserter nært frem i tid.

Mange arrangører opplever også en høyere grad av såkalte no-shows enn før pandemien, altså hvor publikum som har kjøpt billett ikke kommer på konserten. Flere arrangører rapporterer om opp mot 20 prosent no- shows den siste tiden. Dette handler nok både om en økende usikkerhet og frykt blant publikum knyttet til smittefare i store folkemengder, og at folk faktisk er flinke til å holde seg hjemme hvis de har symptomer på luftveisinfeksjoner. Resultatet for arrangører og artister er like fullt omsetningssvikt også under arrangementene, med mindre servering og salg av merchandise, mm.

Det at det er opp til kommunene å innføre smitteverntiltak betyr også at de som driver turnévirksomhet opplever store utfordringer. Ulike signaler og vedtak i ulike kommuner innebærer betydelig usikkerhet i planleggingen og avviklingen av turnéer. Plutselig har turneene helt ulike rammebetingelser langs veien. Samtidig opplever vi at koronastøtteordningene i sin nåværende form ikke fungerer, og at det økonomiske sikkerhetsnettet for bransjeaktørene er borte. Det er heller ikke klarhet i om koronastøtteordningene vil bli videreført i 2022 og eventuelt i hvilken form.

I et scenario der smittetallene går opp, er det dessverre stor forskjell på tiltaksiveren fra kommune til kommune i hele landet. Øverst i verktøykassen de har blitt gitt fra sentrale myndigheter ligger arrangementsrestriksjoner. Her er det Helsedirektoratet og FHI som sitter med mye definisjonsmakt, og når det kommer til vårt felt dessverre også meget begrenset forståelse og kunnskap. I et scenario der man absolutt må innføre tiltak for arrangement bør det første og eneste være koronapass, hvor publikum får grønt pass ved å enten være vaksinert eller å fremvise negativ test. Dette er mye mindre økonomisk inngripende enn kapasitetsrestriksjoner eller andre tiltak som endrer arrangementets art eller publikums trygghetsfølelse, og vil trygge publikum i et arrangement ikke er noe farligere sted å oppholde seg enn andre offentlige samlingspunkt. Det er viktig at myndighetene hjelper oss å formidle dette til publikum slik at en vond situasjon ikke blir verre og krisen for bransjen varer ennå mye lengre enn selve smitten. Vi ønsker at det på arrangement ikke skal være noen øvrig tiltakspakke fremover og mener at et billettert arrangement, der man har full oversikt over deltakere, er et både tryggere og mer oversiktlig sted dersom det skulle oppstå en smittesituasjon. Det er viktig at det ikke oppfordres til at lokale myndigheter skal ta i bruk tiltak som ikke har noen beviselig effekt, annet enn å holde folk borte fra arrangement.

Behov for nye, bedre og raskere stimulerings- og kompensasjonsordninger

Som nevnt innledningsvis står julekonsert- og juleturnésesongen for store deler av inntektsgrunnlaget som sikrer helårsdriften for aktørene i musikkbransjen. Dermed er det dypt problematisk at det i kompensasjonsordningens §9 og §15 er lagt inn en begrensning der ordningen kun dekker underskudd:

(3) Kompensasjon, justert for eventuell avkortning etter dette kapittelet, kan ikke gi et positivt ordinært resultat før skattekostnad for arrangøren/underleverandøren i kompensasjonsperioden. I slike tilfeller vil kompensasjonen bli avkortet, slik at det ordinære resultatet før skattekostnad i kompensasjonsperioden blir null.

Vi forstår at intensjonen bak denne endringen av forskriften var god. Den kunne også leses som en reaksjon på noen relativt unyanserte presseoppslag om aktører som “skodde” seg på koronastøtteordningene. Men de negative konsekvensene for oss i musikkbransjen har blitt store, og vi mener at endringen grunner i en manglende forståelse for hvordan næringen fungerer. Vi trenger en ny kompensasjonsordning for den kommende perioden. En videreføring av «Forskrift om midlertidig kompensasjonsordning for avlyste, stengte eller nedskalerte kulturarrangementer i perioden 1. juli til 31. oktober 2021» vil rett og slett ikke hjelpe musikkbransjen i tilstrekkelig grad. Vi trenger en kompensasjonsordning for perioden november-desember 2021, og videre inn i 2022, som ikke bare knytter seg til faktiske smittevernrestriksjoner innført av myndighetene, men som også kompenserer for den generelle markedssvikten knyttet til koronasituasjonen. Videre er det avgjørende at §9 og §15 ikke videreføres i sin nåværende form.

Gitt situasjonen i markedet nå er det også behov for en videreføring av stimuleringsordningen for arrangementer i 2022, dersom vi skal opprettholde et ønsket aktivitetsnivå i hele landet. I februar i år innvilget KUD inntil 40 millioner i kompensasjon til norske rettighetshavere i TONO og Gramo, slik at disse får kompensert opptil 70 prosent av forventet inntekt basert på historiske data. Med mange måneders nedstenging i 2021 og sviktende billettsalg siste halvdel, er det ventet at tapene blir minst like store for dette året. Vi ber derfor om at denne kompensasjonen videreføres til neste år (altså for fremføringsåret 2021).

Det er dessverre også behov for å understreke viktigheten av at Kulturrådet tilføres kompetanse og ressurser som kan sikre en smidigere saksbehandling av kompensasjonsordningen. Vi opplever at Kulturrådet ikke har tilstrekkelig kompetanse eller kapasitet for å behandle søknadene effektivt nok. Forskriften for kompensasjonsordningen har blitt ytterligere komplisert, med flere føringer som gjør behandlingen, men også søknadsskrivingen, mer utfordrende. Det igjen gjør at saksbehandlingstiden blir lengre og at vi må bruke uforholdsmessig mye tid på administrasjon. Behandlingstiden må ned og utbetalingshastigheten må opp.

Tiltak for å motvirke ytterligere kompetanseflukt

Flere av MIRs medlemmer, med Bransjeforeningen for sceneteknisk produksjon (BFSP) i spissen, har i gjentatte omganger pekt på den alvorlige kompetanseflukten sceneteknisk bransje opplever. Én av fem fast ansatte teknikere har funnet seg annet å gjøre under pandemien, og frafallet blant de selvstendig næringsdrivende er trolig høyere. Dette gir en svært dramatisk reduksjon i kapasiteten på scenene i hele landet, som igjen gir ringvirkninger for hele musikknæringen og alle dens leverandørnæringer. Det hjelper ikke at artister, utøvere og arrangører ønsker å skape aktivitet, når vi bokstavelig talt ikke har noen til å skru på lyset.

Dette er ikke et problem som kan løses over natten. Scenetekniske yrker er kompetansekrevende yrker. Det er derfor avgjørende med en snarlig styrking av ordninger knyttet til omskolering og bedriftsintern opplæring, enten det er BIO-midlene i fylkeskommunene eller ordninger i Innovasjon Norge. Vi ser at de ekstra midlene som er tilført Kulturrom i høst også har hatt positiv effekt. Det er behov for tiltak både på kort og lang sikt for å gjenvinne gjennomføringsevnen bransjen hadde før pandemien. Uten denne kapasitetsøkningen vil andre tiltak ha redusert effekt.

Underskuddsgarantier for musikkeksport

Den internasjonale musikkindustrien møter også enorme utfordringer, noe som rammer norske artister med marked i utlandet hardt. Det er brukt betydelige ressurser på å etablere disse karrierene og på å skape et internasjonalt marked som etterspør norsk musikk. Nå ser vi imidlertid at artister ikke tør å turnere, og heller velger å spille for langt mindre publikum og penger i Norge. Dette har foreløpig ikke blitt tatt ordentlig på alvor, men nå har vi sjansen. Vi foreslår at det opprettes en ordning med midler øremerket turnering i utlandet. Denne ordningen må være mindre rigid i retningslinjene enn lignende ordninger normalt er. Det vil kunne by på problemer å skrive en søknad for et prosjekt, for så å holde seg til den skisserte planen når regler og retningslinjer er i daglig endring og i tillegg er ulike i de forskjellige landene. Det må derfor heller stilles krav om grundigere rapportering og dokumentasjon for gjennomføringen i etterkant. Det vil være er en fordel om ordningen er så vid at det også kan søkes om midler til markedsføring av allerede booket turné. Dette for å kunne maksimere utbyttet av de turnéene som uansett skal gjennomføres.

Videre ber vi om at det innføres en underskuddsgaranti for utenlandsturneer. Vi har fått flere signaler fra medlemmer og bransjen ellers om at den økonomiske risikoen ved å booke turneer i utlandet nå er for stor. Løsningen, slik vi ser det, er at det etableres en form for underskuddsgaranti med utgangspunkt i at utenlandsturneer som ville gått med overskudd ved gjennomføring kompenseres hvis eventuelle restriksjoner fører til avlysninger eller nedskaleringer.

Oppsummering av de viktigste tiltakene vi mener det er behov for nå:

• Umiddelbart iverksette en ny og forbedret kompensasjonsordning for å unngå konkurser og underskudd i forbindelse med avlysninger og sviktende billettsalg.
• Videreføring av stimuleringsordningen for arrangementer
• Ved økende smittetall bør prioriterte tiltak for arrangement være koronapass eller fremvisning av negativ test.
• Videreføring av kompensasjonen til norske rettighetshavere i TONO og Gramo.
• Forenkling av søknadskrav og tilførsel av tilstrekkelig kompetanse og ressurser i saksbehandlingen av koronastøtteordningene, med mål om mer effektiv behandling og raskere utbetaling av tildelinger.
• En styrking av ordningene som kan bidra til omskolering og videreutdanning av ansatte i scenetekniskyrker for raskt å dekke opp underskuddet av kompetent personell.
• En underskuddsgaranti for artister, utøvere og kunstnere som skal turnere i utlandet.

Med vennlig hilsen,
Musikkindustriens næringsråd