– ­Vern om barne- og ungdomskulturen

Vi hører det stadig oftere, vinnerne i årets kulturbudsjett er dem som ikke blir kuttet. Etter to år med pandemi og krisetiltak er kulturlivet truet av en ny krise når regjeringen nå strammer inn pengebruken for å hindre inflasjon.  

Vi forstår hvorfor, men frykter konsekvensene. Hva vil skje om vi ikke investerer i kultur, fritid, barn og unge?

Barne- og ungdomskultur i krise

Kultursektoren er fremdeles skadelidende etter to år med nedstenging av faste organiserte tilbud. Nå ser vi konsekvensene av lav aktivitet over tid, og er særlig bekymret for det store frafallet i kulturaktivitet blant barn og unge i hele landet.

I juni kom Telemarksforsknings ferske kartlegging av den kommunale kultursektoren, og her oppgir 78 prosent av landets kultursjefer at pandemien har ført til et frafall av barn og unge. 52 prosent av de spurte oppgir at de har igangsatt tiltak for å rekruttere ungdommen tilbake.

Hadde det blitt økonomiske innstramminger i kommunene for barn og ungdommers lokale kulturtilbud nå, frykter vi at denne utviklingen ville blitt ytterligere forverret 

Allikevel viser årets Ungdata-tall at kun tre av fem ungdommer opplever sitt lokale kulturtilbud som bra, og at nedgangen i ungdommers deltakelse på kultur- og fritidsaktiviteter har sunket med åtte prosent de siste fire årene.

Hadde det blitt økonomiske innstramminger i kommunene for barn og ungdommers lokale kulturtilbud nå, frykter vi at denne utviklingen ville blitt ytterligere forverret. Dette vil kunne bli et samfunnsproblem fordi kultur bidrar til å bygge gode, varierte og inkluderende lokalmiljø og møteplasser. Barn og unge trenger slike møteplasser for å oppleve inkludering, mestring og mening, og kommunene er helt sentrale i dette arbeidet.

Derfor vil vi applaudere regjeringens ferske nyhet om en ny strategi hvor rammene for kulturfrivilligheten skal gjennomgås. Vi håper dette arbeidet vil bidra til å styrke det frivillige kulturfeltet, særlig med tanke på kunnskap om hvem som faller utenfor og bedre tilrettelegging av egnede lokaler.

Nedgangstidene bør likevel ikke rettferdiggjøre at vi lener oss enda tyngre på frivilligheten. Det foregår mye godt frivillig arbeid i lokalsamfunnene. Dette er et positivt supplement til kommunal kultursektor, men kan aldri erstatte faste ansatte. Ifølge Hurdalsplattformen ønsker regjeringen å legge til rette for kulturarbeidsplasser i hele landet. Skal regjeringen nå dette målet må man ikke bygge ned den delen som allerede eksisterer.

Lytt til kultursjefene

Da norske kultursjefer ble spurt i Telemarksforsknings undersøkelse om hvilke tiltak de vurderer som viktig å prioritere fremover, svarte 89 prosent at det trengs flere lokaler der barn og unge kan drive med kultur. Kommuner opplever i stor grad at de er avhengig av tilgang på nasjonale midler for å kunne gjennomføre nødvendige oppgraderinger og investeringer i kulturlokaler, og ifølge Ungdata-undersøkelsen opplever bare 47 prosent av ungdommer at tilgangen på lokaler for å møte andre ungdommer på fritiden er bra.

I samme undersøkelse blir kommunene spurt hva de hadde prioritert dersom de fikk mer frie driftsmidler, og hele 56 prosent, på tvers av kommunestørrelse, svarer at de hadde prioritert fritidsklubb etterfulgt av bibliotek og kulturskole. Det er heller ikke overraskende at 32 prosent av sjefene også oppgir at de ikke har ressurser til å arbeide med mangfold og inkludering. Fritidsklubbene er den største kulturarenaen for ungdom, og det er også den fritidsarenaen med færrest barrierer for deltakelse.

Klubbene når alle typer ungdom, men skiller seg fra andre fritidsaktiviteter fordi de når ut til flere med lav sosioøkonomisk status, flere med minoritetsbakgrunn og flere med svake relasjoner til skole og foreldre. Samtidig viser forskning at ungdom som bruker klubb har sterkere vennerelasjoner enn andre.

I august i år signerte hele seks statsråder og statsministeren Fritidserklæringen. Den er en erkjennelse av at sivilsamfunnet og styresmaktene må jobbe sammen for å sikre at alle barn og unge skal ha minst én fritidsaktivitet å gå til. Vi mener at regjeringens løfter under signeringen må innebære en forpliktelse om å styrke arbeidet for barne- og ungdomskulturen – også i krisetid.

Tre råd for å verne om barne- og ungdomskulturen

Vi oppfordrer kulturminister Trettebergstuen til å benytte de varslede nedgangstidene klokt. Stramme tider i norsk økonomi gjør det kanskje vanskelig å gjennomføre et ambisiøst kulturløft, men vi mener likevel at det er fullt mulig å igangsette flere viktige arbeider allerede nå. Her er den varslede strategien for kulturfrivilligheten et viktig skritt i riktig retning. Men vi ønsker i tillegg å peke på tre konkrete råd for å verne barne- og ungdomskulturen:

• For det første bør Trettebergstuen igangsette arbeidet med å etablere regionale kulturfond ved å utrede innretningen på disse. På lang sikt vil dette virkemiddelet skape mer midler til lokal og regional aktivitet og for barn og unge
• For det andre bør Kultur- og likestillingsdepartementet virkelig sette fart på arbeidet med å revidere Kulturlova. Det er et behov for et sterkere og etterprøvbart lovverk som styringsverktøy i den lokale kulturpolitikken. Smertelig har vi erfart hvor utsatt sektoren er i krise- og nedgangstider. Kultur til barn og unge trenger langsiktighet, uavhengig av regjeringsfarge. Det er en viktig grunn til at Trettebergstuen bør skynde seg å lovfeste kulturen
• For det tredje bør Kulturdepartementet videreføre midlene bevilget til datakultur på fritidsklubb i revidert nasjonalbudsjett. En styrking av fritidsklubbene er den enkleste måten å nå ambisjonene i Fritidserklæringen.

Slik kan regjeringen signalisere at ambisjonene i Hurdalsplattformen består. Bruk tiden til å styrke den lokale barne- og ungdomskulturen på et velfundert kunnskapsgrunnlag. Dette vil gi kulturlivet mer forutsigbarhet på sikt – også når økonomien styrkes igjen. 

Av Monica Larsson (Norsk kulturforum), André Ruud (Ungdom og Fritid) og May-Britt Sundal (Fagforbundet)