Statsbudsjettet 2023: – Gi alle barn skolebibliotek med nye bøker 

­Litteratur er demokratiets DNA. Når vi leser får vi innsikt i andres tanker og kunnskap som gjør at vi kan forstå og forandre. Gjennom bøkene får vi opplevelser som tar oss med i tid, til nye universer og inn i fantasiens verden. Lange tekster gir rom for konsentrasjon og refleksjon på andre måter enn via skjerm. Nettopp derfor er bøker viktige. 

Å lese er som å drømme med øynene åpne, men mange barn og unge får ikke den muligheten. Mange har ikke bokhyller hjemme, mange bor langt fra et folkebibliotek eller har ikke voksne som setter av tid til høytlesing i en travel hverdag. Tiden til lesing kjemper mot tiden vi bruker på mye annet, deriblant skjerm.  

Nedprioriteres

I regjeringens budsjettforslag skal det brukes 10,6 millioner mer til litteratur- og leselysttiltak. Leselystorganisasjonene gjør en formidabel innsats for litteraturformidling og lesemotivasjon. Men når den nødvendige satsingen på barne- og ungdomslitteratur nedprioriteres, blir litt mer til leselysttiltak en mager trøst. 

Nullvekst til innkjøpsordningene for litteratur og skolebibliotek er svakt og defensivt

Regjeringen prioriterer altså leselyst opp, men litteratur ned. Nullvekst til innkjøpsordningene for litteratur og skolebibliotek er svakt og defensivt, for vi vet at barn og unge leser både dårligere og mindre enn før. Samtidig blir lesing og litteratur stadig viktigere for å delta i demokrati, samfunns- og arbeidsliv.  

Mange møter bøker for første gang på skolebibliotekene, som gir norske unger like muligheter til leseglede og -kompetanse. Men kvaliteten og tilgjengeligheten varierer enormt. Altfor mange skolebibliotek har slunkne hyller uten nye bøker. På noen skoler er biblioteket en pappkasse med gamle tegneserier.

Andre går på skoler med fantastiske skolebiblioteker med kompetente bibliotekarer. Det finnes i dag 2500 grunnskoler. Av disse har om lag 1400 skolebibliotek. Ifølge opplæringsloven har alle elever rett på tilgang til skolebibliotek. Hvis skolen ikke har bibliotek i eget lokale, skal det sørges for at det er bibliotek som kan brukes aktivt i opplæringen på skolen.

Dermed går mange barn og unge, etter all sannsynlighet, glipp av et godt bibliotektilbud. Det er ikke bra

Bibliotekene skal være særskilt tilrettelagt for skolene. Det er heller usikkert om de 1100 skolene som, ifølge Kulturrådet, ikke har skolebibliotek, har tilgang til folkebibliotek med eget tilrettelagt skoletilbud. Dermed går mange barn og unge, etter all sannsynlighet, glipp av et godt bibliotektilbud. Det er ikke bra. 

Forsøksordning

Kulturrådet har en midlertidig forsøksordning for 200 skolebiblioteker som har gitt gode resultater som økt leselyst, flere utlån og større mangfold av bøker. Men færre enn 1 av 10 grunnskoler ble inkludert i ordningen. Denne ordningen må bli permanent, slik at alle elevene ved Norges 2500 grunnskoler får oppdaterte bøker. Forsøksordningen koster for 200 skoler 5,5 millioner i året. Rundt regnet vil da 60 millioner i året gi alle samme tilgang. Det er en klok investering i barns leselyst og -kompetanse, og en rimelig framtidsinvestering for Norge.