Bokåret 2020 viser gode tall - nå må vi fortsette å legge til rette for et mangfoldig marked
Lite visste vi, for ett år siden, hvordan dagene, ukene og månedene som lå foran oss skulle bli. Lite visste de fleste av oss at arbeidshverdag, hjemmeskole og studier skulle foregå digitalt og rundt kjøkkenbordet. Fra sjokkdigitalisering og håndtering av ulike plattformer, har denne tilværelsen blitt vår nye normal. Kvaliteten er kanskje ikke alltid like god, men vi gjør tross alt så godt vi kan. Hvordan denne tilværelsen vil prege arbeidsliv, skolegang og studietid fremover er uklart, og etter hvert håper jeg at studenter og elever gis rikere tilgang til gode digitale læremidler og innhold ment for læring. Det fortjener de, og det er nødvendig for å opprettholde kvalitet på læringen.
Pandemien har ført til gode lesertall
I dette siste året har vi også søkt oss vekk fra skjerm og inn i litteraturen, ved å lytte og lese. Bokåret 2020 viser gode tall, som tyder på at vi kjøper, leser og lytter til bøker. Litteraturen, som formidles i ulike format, gir oss rik tilgang og store valgmuligheter til å søke ny kunnskap og dybde, gode opplevelser og tid for refleksjon.
Det vil skrives mange historier om dette siste året, om pandemien, om samfunnet, om fortiden og framtiden. Historier kan skrives av kjente og ukjente stemmer fordi vi har litteraturpolitiske verktøy som bidrar til å skape bredde og mangfold i litteratur. Disse ordningene gjør det mulig å satse på og utvikle nye forfatterstemmer, og sikrer kvalitet og tilgjengelighet for leserne. Den litteraturpolitiske verktøykassen gir oss derfor bred og smal litteratur til lik pris i hele landet fordi vi har en fastprisordning, og gjennom innkjøpsordningen fylles alle landets bibliotek. Derfor kan vi alle finne historier å kjenne oss igjen i og interessere oss for.
Et velfungerende marked er et mangfoldig marked, men også et marked der vilkårene for å skape og spre litteratur er robuste, forutsigbare og like for alle aktører
En litteraturpolitikk som skaper bredde og kvalitet
Det er viktig med en sunn balanse mellom god litteraturpolitikk og det å legge til rette for sunne konkurransevilkår. Og å se dette i sammenheng. I et lite språkmarked som det norske, er det å legge til rette for et velfungerende marked hvor små, mellomstore og store virksomheter opererer på like vilkår viktig. Dette også i møte med globale aktører og nye aktører. Et velfungerende marked er et mangfoldig marked, men også et marked der vilkårene for å skape og spre litteratur er robuste, forutsigbare og like for alle aktører.
En gjennomgang Forleggerforeningen har gjort av de ulike partiprogrammene viser en ulik tilnærming til og vekting av litteraturpolitikken. Noen partier er fast bestemt på boklov, andre av bibliotekenes rolle, og noen ønsker sterkere konkurranse i markedet. Når partiene denne våren skal møtes til sine landsmøter, håper vi resultatet blir politikk som styrker mulighetene til å skape og spre bredde og kvalitet i litteratur, til glede for store og små lesere. I dette ligger også en spesiell innsats for å styrke barn og unges leselyst og leseferdigheter, barne- og ungdomslitteraturens posisjon og skolebibliotekenes rolle.