– Han er en av dem som skal boikottes. Jeg valgte heller å lese ham
I artikkelserien «Bokhylla» tar Samtiden én bok ut av bokhylla, og tre nye bøker inn.
Inn i hylla
Jonny Halberg
«Johannes åpenbaring»
Kolon
Jonny Halbergs siste roman handler om skakkjørte familierelasjoner. Hovedpersonen er en standupkomiker som ikke lenger orker å servere vittigheter og satire.
Hans far var populær ute blant folk, men hjemme plaget han sønnen og kona. Morens liv ble lagt i grus da hun oppdaget at legeektemannen hadde hengt seg.
Vi møter også fortellerens ungdomskjæreste som har bakgrunn fra Jehovas Vitner og har en sønn hun har mistet omsorgen for.
– Det kan høres mørkt ut, men stundom blir det også morsomt i Halbergs univers, skriver Dagbladet.
Det er ni år siden Halberg ga en roman. Dette er den ellevte i rekken. Det blir neppe ni år til neste.
Ida Gilbert
«Tute med ulver som er ute»
Flamme
Filosof Ida Gilberg debuterer med romanen «Tute med ulver som er ute». Hun avkler ansatte i norske miljø- og utviklingsorganisasjoner som kyniske godhetsposører.
Debutanten vil både underholde og utfordre med sin fortelling om de som jobber for å skape en bedre verden, men som ikke er så engleaktige som en noen ganger kan få inntrykk av. Boken kan leses som en harselas over by og bygd-debatten, kampen mot ulven.
I romanens form er hun fri til å dikte den virkeligheten hun retter skytset mot: Bistandsbransjen. Hun leverer samfunnsanalyse med teft og driv.
Gilberg jobber selv som informasjonsrådgiver. Denne yrkesgruppen får også sitt pass påskrevet.
Gunhild Stordalen og Kjersti Kvam:
«Min medisin. Fem pilarer til bedre helse og et godt liv»
J.M. Stenersen
Gunhild Stordalen skulle ha de beste forutsetninger for å skrive en bok som ble møtt med hyggelige terningkast. Hun har doktorgrad i medisin, er leder for den verdensomspennende EAT-organisasjonen, er kjendis på øverste hylle og har selv kjempet mot alvorlig sykdom.
Så ender det med at hun får terningkast 2 i Dagbladet, og i en heftig debatt med anmelder Cathrine Krøger i Dagsnytt 18 hevder hun at Krøger umulig kan ha lest boken. Etter at Stordalen kom over sjokket over ikke å være best, innser hun at det er lurt å beklage sin opptreden.
Gunhild Stordalens selvhjelpsbok blir kritisere for å være for lettvint. Erfaringer fra eget liv og livet med eksen Petter, gir ikke nærhet og troverdighet. Hennes oppgjør med skolemedisinen til fordel for sin «egen medisin» har hun fått kritikk for.
Ut av hylla
Zakhar Prilepin
«Klosteret»
Cappelen Damm 2018
Det gikk ikke mange dager etter Russlands invasjon av Ukraina før en heftig debatt om boikott av russisk kultur var i gang. «Vi kan da umulig boikotte Dostojevski», ble det sagt. «Han er jo en av verdens største forfattere».
Jeg fant ut at tiden var inne for å pløye igjennom «Brødrene Karamason» på nytt. Jeg leste de tre bøkene for et par tiår siden. Denne gangen ble det lydbok.
Dostojevski er innafor. Zakhar Prilepin også, i alle fall mente Cappelen Damm det i 2018. Da gav de ut det de kaller «tiårets store russiske roman», «Klosteret». Det ville de ikke gjort i dag.
På 2000-tallet var Zakhar Prilepin en av Russland mest populære og prisbelønte skjønnlitterære forfattere. Han var soldat under krigen i Tsjetsjenia og har vært redaktør og en profilert journalist. Etter hvert har han stått fram med nasjonalistiske holdninger og har endt opp som en av Putins støttespillere.
Han er en av dem som skal boikottes. Jeg valgte heller å lese ham.
Vi er på slutten av 1920-tallet, Solovki-øyene i Kvitsjøen: Innenfor murene til det eldgamle ortodokse klosteret har den unge Sovjetunionen opprettet den første straffekolonien i det som senere skal bli kjent som Gulag. Hit kommer 27-årige Artjom, uten at vi får vite hva han er dømt for.
Artjom er både sterk, gløgg og beregnende. Han arbeider seg oppover i fangeleiren hierarki og blir en av leirsjef Fjodor Ejkhmanis medarbeidere. Han innleder et forhold til sjefens elskerinne Galina.
«Klosteret» er en tragisk kjærlighetshistorie og en mørk lidelseshistorie slik den arter seg i Gulags verden. Den er en fortelling om hvilke ekstreme fysiske og psykiske påkjenninger et menneske makter.
Gulag på 1920-tallet kaster et lys over russisk kultur og lidelseshistorie som har fått ny aktualitet