Våryr jazz fra Karl Seglem

­Karl Seglem har gjennom sin mangeårige karriere både fornyet og beriket jazzscenen i Norge. Med sine lydbilder i krysningspunktet mellom jazz og verdensmusikk har han blitt en av de mest respekterte jazzartistene i Norge, og vunnet en rekke priser for sitt arbeid, deriblant NOPAs musikkpris, Folkelarmprisen og Tore Nordviks Musikkpris.

Etter en lengre pause gjennom korona-årene, er Karl Seglem nå klar for en ny vår. Fredag 28. april slipper han album nummer 41 i rekken: Ei Aning Grønt (a sense of green).

Albumet er en utgivelse full av håp og optimisme, akkurat som når de første grønne bladene vokser frem på trærne om våren. Selv om dette instrumentalalbumet inneholder en låt som peker langt bakover i Seglems diskografi, Rit Again, peker helheten på utgivelsen heller fremover i tid. Med seg har han et håndplukket stjernelag med noen av Norges mest anerkjente musikere innen sine felt.

– Ei Aning Grønt (a sense of green) er en musikksamling jeg har jobbet med over tid, og det er en innspilling jeg er veldig stolt av. Det er første gang disse låtene blir gitt ut på fysisk format. Noen komposisjoner som Rit Again, Dagdikt og Skuggen er ute digitalt. Resten av plata består av nye komposisjoner jeg har jobbet med de siste årene, og ikke minst signaturene av utrolig dyktige musikere som jeg har vært så heldig å få spille med over lengre og kortere perioder i min karriere, forteller Karl Seglem.

Våren kommer gjerne med store variasjoner, fra varme dager med strålende sol til mørke skyer og regnvær. På samme måte har Ei Aning Grønt et stort spenn i sitt musikalske landskap. Musikken går fra det kraftfulle storslåtte og heftig energikrevende samspill i den ene enden – til det skjøre, stillferdige, lyttende og vare i den andre. Denne gangen har Seglem rendyrket uttrykket på musikken ved å velge vekk bukkehornet og sette fullt fokus på tenorsaksen.

– I alle mine år som saksofonist har tankene mine kretset rundt klang og pust. Musikk tar tid. Man må ha tålmodighet. Å puste gjennom dette metallrøret gjennom så mange år har gitt meg en signatur, og nå er det på tide å vie tenorsaksen min fulle oppmerksomhet igjen, forklarer Seglem. 

Albumet ble komponert og spilt inn under de utfordrende forholdene under pandemien og de ulempene det medførte. Man kunne ikke lenger møtes som normalt til øving eller møte fullt band til innspilling, men dette ga også nye nyanser i det musikalske uttrykket, da man ofte ble sittende litt på hver sin tue. Man kommuniserte ved å levere egentenkte og egeninnspilte lydbidrag til helheten.

– Terskelen ble kanskje også litt lavere for å våge å begi seg ut på nye samarbeidsprosjekter. Med forbud for turnering på den tiden ble jo også motivasjonen for å slippe album kraftig redusert, for man har jo lyst til å dele den nye musikken sin også med et live-publikum. Det føles godt å kunne slippe et nytt album, nå som verden begynner å ligne på normalen igjen, selv om jeg er usikker på om vi skal eller kommer dit igjen, avslutter han.