Utforsker topptur-turismens skyggesider i ny bok

­Svenske Ulf Kvensler har nå skrevet en real thriller i villmarksturismens tegn. Mannen, som tidligere har befattet seg mest med komedie, som manusforfatter for blant annet «Solsidan», har her tatt et steg inn i – for ham – nytt litterært terreng.

I debutromanen tar han oss med til Sarek nasjonalpark i Jokkmokk, og utflukten har gått riktig bra. Blant annet har Deckarakademiet skjenket debutpris til Kvensler – som har solgt noe slikt som 50 000 eksemplarer av sin første bok i hjemlandet.

– Ideen til Sarek fikk jeg for noen år siden, jeg og noen venner har gått mye sammen i fjellet, og så slo det meg: Hvordan hadde det fungert å ta med seg noen som man ikke kjente så godt, noen som man ikke fikk helt god tone med? Ikke alle tåler en krevende turs utfordringer like godt, og en litt pessimistisk person kan snart prege hele turfølget.

– Så spisset jeg det ytterligere da jeg skrev boken, til at man skal lure på om det er en farlig person med i det lille turfølget, sier forfatteren.

Et sjokk

For å beskrive naturen og det å være på tur, kunne Kvensler rett og slett dypdykke i egne minner og erfaringer, for fjellturer har vært en interesse så lenge han kan huske. Han minnes blant annet en fantastisk tur til Jotunheimen i Norge for noen år siden, der målet var å gå Besseggen med barna.

– Vi gikk ikke hele turen, vi tok hensyn til barna. Men det ble en utrolig flott tur, med fin overnatting på en super fjellstasjon.

Kvensler har også opplevd at det kan gå skikkelig galt når man beveger seg i store høyder, det er en historie han har båret på fra da han og noen venner tok turen opp Kebnekaise i juli 2002.

– En guidet gruppe skulle gå den krevende østre ruten, som er noe kortere – men med noen veldig luftige passasjer – den dagen vi hadde planlagt å gå opp. Denne gruppen var imidlertid fullbooket, så vi var en gjeng som måtte gå for oss selv. Vi valgte den lettere veststien, forteller forfatteren. Han minnes at de kunne se den guidede gruppen foran seg da de startet opp. Men da Kvensler og co. kom til topphytta, som ligger noen hundre meter fra Kebnekaises topp, kom sjokket. Den guidede gruppa dukket plutselig også opp, og man kunne se på lang vei at noe var veldig galt fatt.

– De var helt tomme og matte i blikket. Til slutt spurte vi noen hva som hadde skjedd. Jo, de hadde vært oppe på toppen og begynt å gå ned igjen. Da de kom til det bratteste partiet – der det er stålhåndtak i fjellveggen – ville en av guidene hjelpe turgåerne forbi. Men han mistet balansen og falt bakover, rett foran øynene på hele turlaget.

– Fallet betød den sikre død. Jeg glemmer aldri stillheten i turlaget, nei, noe slikt glemmer du aldri, slår han fast.

Ikke for alle

Kvensler har også vandret i Sarek, stedet han lar være rammen for handlingen i sin populære thriller.

– Denne nasjonalparken er et eventyr med sine isbreer, fossende elvestryk og høye fjell. Her lever også bjørn, jerv og kongeørn, men en tur hit er nok noe jeg kun anbefaler til svært erfarne fjellfolk. Du har ikke mobildekning, og det er ikke akkurat kaffe- og vaffelstasjoner på veien. Været kan overraske deg, og terrenget er lunefullt, sier forfatteren.

– Som jeg lærte av turen til Kebnekaise kan marginene for at det går helt galt, være små. Selvfølgelig er det bra å oppleve at man mestrer noe krevende, og at man klarer seg i villmarka, det er et enormt kick. Men det er ikke noe man skal gjøre for enhver pris.

Derfor har forfatteren også passet på å ha med en sekvens bakerst i boken, der han rett og slett fraråder turer til Sarek.

– Det hadde blitt helt feil for meg dersom folk begynte å valfarte hit på grunn av boken min, og man vet jo aldri, plutselig kan en slik utgivelse gi en uventet turisteffekt. Men ingen ønsker at folk uten fjellerfaring, kanskje et knippe overmodige ungdommer, skal forville seg ut dit. Det er rett og slett ikke for alle.

– Men nå er vel ikke det som skjer i boken særlig forlokkende, Kvensler?

– Nei, det kan du jo si, men midt i alt det dystre så håper jeg jo at naturens storslagenhet og skjønnhet også får skinne. Det var en sekvens i en Knausgård-roman som fikk meg til å forstå at ord kan male, han beskrev naturen, stillheten og kastene med fiskestangen så jeg fikk helt frysninger.

– Siden du fraråder de som ikke er særlig fjellvante fra å vandre i Sarek, fraråder du lettskremte fra å lese boken «Sarek»?

– Nei, absolutt ikke. Romanen kan også leses som et relasjonsdrama, mye foregår mellom disse fire personene som drar på tur – og hemmeligheter blir avslørt underveis. Du vil finne noe mer enn krimplottet dersom du leser denne boken, sier Kvensler, og legger til:

– Dette er jo veldig langt fra politikrim, det ville jeg aldri våget meg ut på.