Steinar Albrigtsen klar med ny plate

­– En irsk bok med gullborder og lærinnbinding. En bok inneholder det skrevne ord, så det passet til denne utgivelsen der vi løfter frem tekstene til Tom Pacheco, sier Steinar Albrigtsen.

Han har nemlig tatt for seg den 3000 låter store produksjonen til sin amerikanske venn og samarbeidspartner siden gjennombruddet for, og plukket ut 14 låter som nå blir å høre på «The Pacheco Project» – utgivelsen som slippes fredag, og med plateslippkonsert mandag. «Et voksent uttrykk», kaller Albrigtsen det – hakket «mindre heseblesende» enn da Pacheco selv spilte inn flere av dem på 1990-tallet.

– Da kom tekstene litt i bakgrunnen. Nå er vokalen høyere, den tar litt mer tak. Det er et knippe låter som handler om mennesker, og det vi gjør.

– Lei trynet mitt

Med et voksent hovedpublikum har Steinar Albrigtsen gjort et uvanlig grep: Han gir ut albumet kun som vinyl, i 300 eksemplarer.

– CD-plater er nesten ingen vits i, nå når det er strømmetjenester. Jeg syntes det var litt artig med et grønt cover – og ikke det jævla trynet mitt. Jeg er så lei av det trynet! sier Albrigtsen. Som allerede på fjerdeskiven sin, «The Troubadour» fra 1994, begynte å gå en smule lei. Det var fjerde albumomslaget med portrett av ham på coveret, denne gangen helt i close up og med et noe illevarslende smil.

– Kjentfolk syntes jeg så helt gal ut, helt manisk og psycho! Allerede da tenkte jeg «kan det være nødvendig», de vet vel allerede hvordan jeg ser ut, sier Steinar Albrigtsen som var tidlig ute med kjendisstatusen i et Norge der folket fremdeles i stor grad hørte på mye av den samme musikken.

– Nå er jeg ikke kjendis på den måten lenger. Det er litt deilig at andre har overtatt – slike som er kjendiser bare fordi de er kjent, uten egentlig å ha gjort noe. Jeg blir gjenkjent av noen, stort sett av voksne folk som liker musikken min.

– Tro mot sangene

Men noen ganger husker fansen musikken hans litt for godt.

– Livet er rart, jeg kommer aldri unna det jeg har gjort tidligere. Folk er glad i de gamle sangene og ber meg spille dem. Jeg er ikke lei dem, men for meg er det er deilig å ha nytt materiale. Jeg har spilt sangene fra Tom Pacheco-prosjektet live ute blant folk, og de er blitt godt mottatt.

Steinar Albrigtsen sier prosjektet er et forsøk på å lage «noe som er litt annerledes enn alt som kommer ut i dag». Han legger ikke skjul på at han beundrer Tom Pachecos evner som låtskriver og komponist. Derfor vil han ikke forandre så mye på sangene.

– Av den grunn har jeg med vilje ikke spilt andre akkorder. Det irriterer meg når folk spiller «Glade jul» på andre måter – bare for å være flinke. Klart jeg heller vil være tro mot låtene. Og det låter annerledes når jeg synger disse låtene selv. Jeg har vært med på å kore på flere når Tom og jeg spilte dem live tidligere.

Men musikerne som er å høre på albumet har ikke hørt originalene, noe Steinar Albrigtsen gjorde med vilje – for å se hva de fant på.

Rødvinslyst

Sammen med Ernst Nikolaisen, som spiller gitar, programmerer og medprodusent, var Steinar Albrigtsen platearbeider hver tirsdag og torsdag da platen ble til – kun avbrutt av en lunsj som Albrigtsen disket opp med. For han har sitt eget innspillingsstudio der andre har spisestuen, og kaller det ikke uventet for Stua Studio.

– Det er noe med å spille inn hjemme hos folk. Det blir aldri gjort noe nummer av at man må skynde seg – at det er røde lys som blinker, og penger som renner ut i studioleie. Vi tok oss god tid, og det tror jeg folk kan merke. Man får lyst på et glass rødvin når man hører platen.

Fra Woodstock i USA sender Tom Pacheco sine hilsener til Steinar Albrigtsen og Monika Nordli, og takker dem «for å holde sangene mine i live».

Det var på en av sine besøk hos Pacheco at nordmannen i 1998 var med på å skrive «Where We Used To Be», en annen av de nye sporene, om et forhold der det rett og slett er for mange fjell, et helt hav, imellom to som er glad i hverandre.

Nesa i sky

«I Am Still With You» var førstesingel ut fra platen, og er dels basert på det indianske diktet om at man ikke skal gråte ved graven til den som er død, fordi han er med deg overalt – i naturen, i vinden.

– Folk går rundt med nesa i sky og tror de skal leve for evig, og så dør folk som fluer. I det øyeblikket du går over til den andre siden, så er alt du sto for, alle språkferdighetene dine, bare nada – visket bort. Tenker man litt mer på de tingene, blir man litt mer obs på hva man sier og gjør i hverdagen, sier Albrigtsen, som selv hadde sin runde med kreftsykdom for noen år siden.

«Plenty of Sunshine» heter albumets siste låt – og den handler om at vi ikke skal gi opp, men se fremover.

– Tom har en tendens til å være melankolsk, med en positiv setning på slutten. «Hadde Jesus hatt en lillebror …», pleier jeg å si når folk spør hvordan han er, sier Albrigtsen om vennen, som han ikke har sett siden før pandemien.

Skriver memoarene

Samtidig som Steinar Albrigtsen holder døren åpen for at det blir flere Pacheco-tolkninger, har amerikanske radiostasjoner vist interesse for «The Pacheco Project». Kanskje blir det en revansj for hvordan Steinar Albrigtsen i sin grønne artistungdom møtte på talkshowkongen Jay Leno i Minot i Nord-Dakota.

– Jeg sto i heisen og fikk ham til å le, men jeg hadde ikke vett på å si at jeg var en countrysanger fra Skandinavia så jeg kunne fått en opptreden på showet hans. Jeg var ikke så for meg, og ble nok litt starstruck.

Det triller ut hærskarer med gode historier fra Albrigtsen, som da han satt i to timer og snakket med Dennis Hopper i Austin om «Apokalypse nå» – og fotografering, eller da han møtte Willie Nelson og Merle Haggard.

– Jeg holder på å skrive på mine memoarer. «En trubadurs erindringer» er arbeidstittelen. Det er for mine barn og venner og dem som er interessert. Jeg har samlet mange syke episoder som jeg har opplevd, og personer jeg har truffet. Men som jeg skriver i forordet: Siden jeg har tre barn som lever, så er det en del ting jeg ikke vil skrive i boken.