Poing tar på seg «Sylvspente Boots» igjen

Hellbillies er i godt selskap med Åge Aleksandersen – og noe mer overraskende: Michael Jackson, som alle har fått sine album tolket av Poing. Som er en jazzimprotrio bestående av Rolf-Erik Nystrøm på saksofon, Frode Haltli på trekkspill og Håkon Thelin på kontrabass.

Neste måned styrker  Poing seg med bandet Lady Hardanger og vokalister som Arve Moen Bergset og Tuva Syvertsen for å by på låtene fra «Sylvspente Boots» på sin måte. Det skjer 17. mars på  Riksscenen i Oslo, som syntes det var «en skam» at den fremragende ideen til Folkemusikkveka på Ål bare skulle gjøres én gang. 

Det var nemlig på Hellbillies-arnestedet i Hallingdal at Poing første gang fikk i oppdrag å spille gjennom «Sylvspente Boots» fra a til å, med originalbandet på første rad. Det var i 2022, på 30-årsjubileet for debutplaten der den karakteristiske countryrocken på hallingmål første gang var å høre.

– Hellbillies satt på hedersplass i salen, det var fullt hus og veldig spesiell stemning, forteller Rolf-Erik Nystrøm til NTB.

Annen verdensanskuelse  

Å gjøre coverversjoner av andres sanger er populært blant mange artister – i spennet fra Ane Brun og Frida Ånnevik til Robert Plant og Alison Krauss. Men Poing stiller i egen klasse, hevder saksofonisten.

– Vi er jo ikke de første som gjør dette. Det som er annerledes med oss er jo at vi har en helt annen musikalsk verdensanskuelse enn de som har originalene, grunnet utdannelse og erfaring, og at instrumentene våre ofte er langt fra originalbesetningen.

Sammensetningen saksofon, kontrabass og akkordeon dukket opp da Lars Petter Hagen, nåværende festspilldirektør i Bergen, foreslo at Nystrøm, Thelin og Haltli skulle spille sammen. Årsaken var ifølge Nystrøm at «instrumentene vi spiller ble ansett som fordømte instrumenter av konservative i den klassiske musikkverdenen, som vi studerte rundt 1999».

– Saksofonen med sin syndige utstråling, akkordeon som et hatet ikke-instrument, og kontrabassens stort sett forviste rolle fra solistenes rampelys, sier han.

Savn og tap  

I dag har hærskarer av norske artister i alle sjangre og samtidskomponister i inn-og utland samarbeidet med eller skrevet musikk til Poing, som er særlig kjent for «sin kommuniserende, overraskende og uformelle konsertform», ifølge Riksscenen.

At Poing tidvis trår til med å spille gjennom hele album, er fordi alle tre mener at konseptet plate har blitt drept av strømming.

– Som artister har vi sammen eller hver for oss vært med på å lage godt over 200 plater. Vi vet at vi ikke bare styrer opplevelsen av det lydlige – med avstand mellom sporene og dramaturgisk bevissthet om rekkefølge, men også den visuelle opplevelsen til lytteren i form av platecover og hva vi ønsker å formidle tekstlig og visuelt, sier Nystrøm.

Ifølge ham er albumformatet nærmere måten å tenke en forgjengelig, helhetlig historie på – som en roman, en film, en teaterforestilling eller danseforestilling, enn det er i slekt med dagens formidling av enkeltlåter på Spotify uten mulighet for å finne bakgrunnsinformasjon og innhold.

– Dette savnet og tapet hos mange ga oss lyst til å presentere plater vi likte fra begynnelse til slutt. 

Indisk, bluegrass og Bach  

Poing har vært gjennom flere albumgjennomspillinger med deLillos. Under julekonserten «Pøbeljul» på Victoria Nasjonal Jazzscene i 2019 tok de fatt i Åge Aleksandersens «Levva Livet», som Nystrøm karakteriserer som «en av Norgeshistoriens udiskutabelt beste plater»

– Vi lager helt annerledes versjoner av låtene på denne platen, med merkelige instrumentkombinasjoner og 30 gjesteartister, oppsummerer Poing-saksofonisten.

Neste plate ut var Michael Jacksons «Bad», der Poing var med på sang i tillegg til mer erfarne vokale gjester som Simone, Lars Lillo-Stenberg, Ole Paus og Tuva Syvertsen. Og når de gjør «Sylvspente Boots» for andre gang om en måned, så blir det med «om mulig enda mer eksklusive gjester», ifølge Nystrøm.

At disse 12 første Hellbillies-sangene alle er coverlåter, av blant andre Dwight Yoakam, John Prine og Buck Owens, har gitt bandet «enda mer å fråtse i»:

– Av og til spiller vi jo gitarsoloer helt likt på saksofon og trekkspill fordi de er klassiske, eller vi låser opp helt – og går inn i indisk musikk, folkemusikk, Bach, flamenco, brasiliansk, rockabilly, bluegrass, salmesang. Eller hva som helst vi føler kan berike eller eksplodere uttrykket i låten, sier Nystrøm.

­