Ny rapport: Ekskluderes fra kulturlivet

­– Mange kunstnere med funksjonsnedsettelser lever i skyggen av det dominerende kunstfeltet og kunstnerkollegaer uten funksjonsnedsettelser. De fleste av dem er aktive som kunstnere på tross av manglende støtte fra kunstfeltet og samfunnet ellers, sier Tone Pernille Østern ifølge en pressemelding.

Hun jobber ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og er en av forskerne bak en ny kunnskapsrapport bestilt av Kulturdirektoratet.

Rapporten identifiserer drivkrefter og barrierer for at personer med funksjonsnedsettelser skal kunne jobbe som profesjonelle kunstnere i Norge. Barrierene er langt flere og større enn drivkreftene, både på samfunnsnivå og i kunstfeltene.

– Ikke overrasket

– Jeg er dessverre ikke overrasket over den enorme diskrimineringen som denne studien avdekker, sier Elen Øyen. Hun er dansekunster født med ryggmargsbrokk, og forsker i kunnskapsprosjektet som NTNU og Fafo har levert.

– Nærmest alle kunstnerne vi har intervjuet, oppgir at det er vanlig å bli undervurdert og gjort mindre enn de er. Noen forteller også at de får applaus og skryt for at de i det hele tatt driver med kunst, og ikke for den faktiske, konkrete jobben de gjør. De kjemper en kamp for å bli verdsatt som kunstnere på lik linje med andre.

Blant de 45 kunst- og kulturinstitusjonene som er intervjuet i studien, innrømmer flere at forventningene til kunstnere med funksjonsnedsettelser er lave og spredte. Institusjonene oppgir også at kunstnere generelt har utfordrende arbeidsvilkår og økonomi, og at de selv har trang økonomi. Dermed blir det vanskelig å realisere ambisjonene om å inkludere flere kunstnere.

Nesten umulig å ta kunstnerutdanning, vanskelig å få tilskudd

Manglende tilgang til utdanning er et av de største hindrene for å kunne bli kunstner i Norge dersom du har en funksjonsnedsettelse. Flere av kunstnerne i studien beskriver de sentrale norske kunstutdanningene som portvoktere. Blant kunstnerne som har kommet inn på høyere utdanninger, forteller flere at de har måttet gjøre alle nødvendige tilpasninger selv. Det gjelder alt fra å skaffe studiemateriell til å komme seg frem til forelesninger, og det tar tid og energi fra studiene.

Mange velger i stedet å studere i utlandet hvor de møter en helt annen åpenhet og interesse for normbrytende funksjonsvariasjoner og tilrettelegging. Tilbake i Norge, opplever flere at den utenlandske utdanningen ikke vurderes som god nok og at det er vanskelig å få tilslag på relevante tilskuddsordninger, blant annet fra Kulturrådet. De fleste kunstnere som er intervjuet i studien har svak økonomi, og gjerne uføretrygd som hovedinntektskilde.

– Nedslående

– Denne rapporten er nedslående lesning. Ingen skal bli diskriminert fra kulturlivet. At hele befolkningen opplever at kulturlivet er likestilt og tilgjengelig, er en forutsetning for at kunst og kultur skapes, brukes og elskes av alle, sier Kristin Danielsen, direktør i Kulturdirektoratet.

Rapporten peker på ti utviklingsområder som kan styrke likeverdig tilgjengelighet og deltakelse for kunstnere med funksjonsnedsettelser. Flere av dem handler om å endre negative holdninger og samarbeide bedre på tvers av sektorer.

– Vår visjon er et samfunn rikt på kunst og kultur. Kulturdirektoratet skal derfor være en pådriver for at hele kunst- og kultursektoren utfordrer egne holdninger, rekrutterer bredere, og anerkjenner flere uttrykk. Ikke minst innebærer dette at vi ser på hvor vi selv leter etter for eksempel medarbeidere og samarbeidspartnere. Vi ønsker tverrfaglig samarbeid med utdanningssektoren og velferdssektoren for å sikre likeverdig tilgjengelighet og deltakelse.