Nordstoga og Reistad: – Hakesleppfaktoren har nok vori stor for mange i møtet med den norske versjonen

Den har mange har klunket seg gjennom via Lillebjørn Nilsens klassiske gitarbok – inklusive Åsmund Reistad, som har spilt gitar med Aasmund Nordstoga i 25 år.

– Jeg lærte å spille gitar etter Lillebjørns gitarbok, og husker godt Tom Duley. Siden dette er forholdsvis enkel vise står den nesten først i boka, dermed er det også en av visene jeg spilte mye, sier Reistad.

Hør podkastintervju med Aasmund Nordstoga

Og så var det bare to akkorder å forholde seg til, ifølge Nordstoga:

– Me mistenkjer at mange konsentrerte seg sopass om gitarspelet, at den dramatiske historia i visa kom heilt i skuggen.

Hakeslippfaktor

For den amerikanske folkemusikklassikeren handler faktisk om en mann som er dømt til døden for drapet på jenta han var forelsket i. Han ble hengt – og historien skal ha det til at han selv diktet visen mens han ble fraktet til henrettelsen sammen med sin egen kiste.

– Mange har nok også sungi «Tom Dooley» på engelsk, og aldri reflektert over teksten. Hakesleppfaktoren har nok vori stor for mange i møtet med den norske versjonen, tror Aasmund Nordstoga.

Det er Hartvig Kirans 1962-gjendiktninger på nynorsk av en rekke slike amerikanske klassikere som Nordstoga og Reistad har tatt frem på sin februarferske utgivelse «Tom Duley og andre viser».

Sans for det makabre

Nordstoga beskriver Kiran som «ein framifrå omsetjar som dessutan var ein habil visesongar», og mener sangene har stått seg over tid.

– Tekstene trefte meg fyrst, fordi det er dei eg ser på når eg sit og blar i ei visebok. Sjølv om visene opphaveleg er på engelsk, har Kiran omsett dei på eit vis som gjer dei lett attkjennelege og relevante også på norsk. Så må eg vedgå at eg har sans for dei litt makabre visene, med stort drama.

Fra turneåpningen på Josefine vertshus i Oslo. Foto: Bård Andersson.

Hovedgrunnen tror Nordstoga er fordi de ofte har en nydelig melodi, i skarp kontrast til tekstinnholdet. Mange av disse visene ble brukt av artister under visebølgen på 1970-tallet – enten det var av Lillebjørn Nilsen selv, eller Hege Tunaal, Ivar Medaas, Kari Svendsen og Lars Klevstrand.

Selv møtte han på viseboken til Hartvig Kiran under oppveksten, for foreldrene er veldig glade i disse visene, som også fantes i deres platesamling.

– Så for meg er det å ta opp eit barndomsminne.

Urørt siden visebølgen

På albumet er det viser som blant annet «Brunkebekken», «Mass måltrost», «John Henry», «Kaptein Kidd», «Seksten tonn», «Kom alle fagre tandre terner» og altså «Tom Duley» å høre.

– Siden visebølgens tid har dette stoffet, så vidt vi vet, stort sett ligget urørt. Vi synes det er flott å børste støvet av gamle viser og gi dem nytt liv, sier Åsmund Reistad.

De fant mange flotte melodier i Kirans bok som det var inspirerende å lage egne versjoner av. Selve tittellåten prøvde de å formidle med «fortvilelsen, angeren og galskapen» som ligger i teksten.

Mange av sangene kom opprinnelig fra Europa, og ble ført over Atlanteren med immigranter. Noen er svært gamle, som sjørøvervisen «Kaptein Kidd» der melodien kan følges tilbake til 1500-tallets Skottland. Nordstoga og Reistad mener de er gode eksempler på hvordan impulser fra Europa har formet det som vi i dag kjenner som amerikansk popkultur.

Første duoplate

På originalspråket ble de spilt inn av Elvis, The Kingston Trio, Donnie Lonegan, Tennessee Ernie Ford. Nå får de nytt liv gjennom to gode venners personlige tolkninger.

«Tom Duley og andre viser» er første gang at Nordstoga og Reistad gjør en duoplate – til tross for et 25 år langt musikalsk samarbeid som startet da de sang i samme kor, Schola Cantorum, da de studerte musikk på Universitetet i Oslo.

Siden var de i en folkemusikktrio, og siden Nordstoga gjorde sin solodebut i 2009 har gitaristen vært med i bandet hans «som ein særs viktig del», ifølge sistnevnte.

– Tanken på å gjøre et duoalbum har nok ligget i bakhodet en stund, men det var først under pandemien, da vi hadde god tid, at vi kom opp med ideen til «Tom Duley og andre viser», sier Reistad.

Ut på tur i mai

Det lange vennskapet – og samarbeidet – gir sine ringvirkninger.

– Musikalsk har me utvikla eit sams temperament, lyder det fra Aasmund Nordstoga, mens Åsmund Reistad utdyper at mange av de musikalske løsningene blir til ved ordløs kommunikasjon, der den ene intuitivt skjønner hvor den andre vil.

– På scenen stoler vi veldig på hverandre. I pratingen mellom sangene er det lett å hive seg utpå og ta litt sjanser, for man vet alltid at den andre følger opp. Det gir friske sceneshow og dertil gode konsertopplevelser for publikum.

Nå gleder de seg til en ny turné med disse visene i mai.

– Å reise på turné er det beste som finnes. Det å stå på en scene og spille for folk er veldig inspirerende, og det er i møte med folk at det musikalske stoffet finner sin endelige form, sier Reistad. Og snakker varmt om små bygder som arrangerer egne festivaler, låver omgjort til konsertlokale og idealister med hjertet utenpå brystet og sterkt engasjement.